Katakombene 2010 – Kvadruppelsynsing!

onsdag 22. september 2010

For femte år på rad har Fred Ut fiksa en uforlignelig filmkosedag i sjarmerende omgivelser; en gammel bryggerikjeller i Skien. Katakombene (se der, snedig lenke til Fred Uts tanker om årets arrangement) er blant de tingene man gleder seg til flere måneder i forveien, og som så langt ikke har skuffet en eneste gang. Faktisk er den eneste skuffelsen jeg forbinder med Katakombene at jeg ikke kunne være med det første året. For dere som ikke aner hva Katakombene er kan jeg ta kortversjonen: Vi ser film i ca 14 timer med 10-15 minutters pause mellom hver og en spisepause i 19-tida. Det er artigere enn kortversjonen gir inntrykk av, spesielt fordi Fred Ut har en bra gjeng med koselige venner, og jaggu dukker det ikke opp elitebloggere over en lav sko der også. Mer (eller… mindre, egentlig) om det helt på tampen.

I år tok jeg og Madammen med oss Selveste Sigurd (of Sivilstatus fame) og Din venn Ole, så for dere Ole-fæns blir årets gjennomgang en ekstra smakfull teskje med lettbeint filmprat.

Kl 12.00: Peders første film (Norge) (2010) (0.06)
La oss være ærlige. Når man kommer hjem til noen, eller til grottene de har leid, for å se filmer, da tenker man litt sitt når hjemmevideo av en lite kar man bare såvidt har møtt er det første som står på plakaten. Jeg skal ikke si jeg ble skuffa, men litt merkelig virket det jo. Peder leverte imidlertid et flott stykke film om det å ta en runde rundt huset og inne i huset – ispedd en banebrytende actionsekvens i midten. Jeg regnet med å smile pliktstkyldigst før filmen ble satt på (ja, her kommer innrømmelsene), men endte opp med å storkose meg. Seks flotte minutter jeg håper kan bli tolv neste år, og da håper jeg på introduksjon fra regissøren.

  • Madammens ti øre: Fantastisk naivistisk, om enn litt ufrivillig morsom i det kjøkkenet (hjertet i et hjem) ble glemt.
  • Din venn Oles ti øre: Kameraføring som snytt ut av Hollywood! For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Relativt sett en meget morsom og godt klippet film.

Kl 12.10: Borgerskapets diskrete sjarm (Frankrike) (1972) (1.42)
En film om velstående mennesker som vil spise middag eller lunsj, og som har mye snusk på gang bak fasaden. Forventningene mine ble møtt, spesielt scenene som later til å gå i en helt ellevill retning men som likevel ror seg realistisk (til en viss grad) i land fungerte for meg. Litt lei av drømming når teppet falt, men utenom det godt fornøyd. Franske folk har jo en… diskret sjarm.

  • Madammens ti øre: Jeg likte den, jeg. Fikk litt sånn «Wes Anderson på en glemsk dag»-følelse.
  • Din venn Oles ti øre: Litt for langt mellom latterbrølene, men til gjengjeld var de ofte store. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Litt for surrealistisk for min smak, dessuten har jeg problemer med å forstå følelser på fransk. Er de sure, er de likegyldige, hvem vet?

Kl 14.00: Ping Pong (Japan) (2002) (1.54)
En film som heter Ping Pong som handler om pingpong men som likevel ikke handler noe særlig om pingpong selv om de spiller pingpong hele tida? Eh, ok. Jeg falt ikke like pladask som enkelte, men koste meg. Sannsynligvis den beste pingpongfilmen jeg har sett i år, og jeg tok meg selv i å prøve på triks jeg lærte her allerede tirsdagen etter. Det gikk vel ikke så bra som det kunne gått.

  • Madammens ti øre: Merkelig at hovedpersonen ikke var noe særlig engasjert i sporten han bedrev, men kul film.
  • Din venn Oles ti øre: Litt problemer med å sette finger på sjangeren, fulgte en del velkjente formler til punkt og prikke med et litt for straight face. If you know what I mean? For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Tror kanskje det ville vært morsommere om jeg hadde lest tegneserien. Ingen av karakterene var noe særlig å heie på – savner noe å relatere meg til.

Kl 16.10: Anvil: the Story of Anvil (Canada) (2008) (1.20)
Billige triks, mye føleri og et stort og brutalt lydbilde – man skulle tro det handlet om metal dette her? Jada. Anvil er bandet som ikke slo gjennom, men som kanskje ikke var noe særlig dårligere enn de som faktisk ble enorme. Det er en bittersøt historie om engasjerte musikere, og jeg tok meg faktisk i å tørke ei tåre helt på tampen. Disse folka mangler all den selvinnsikten og intelligensen som gjør at du forblir liten, men forble likevel små (nei, denne setningen er ikke feilkonstruert). Tre treff fra Fred Ut sålangt, og et lite fønfækt: To Anvil-låter er med på soundtracket til go’filmen «Sleepaway Camp II: Uhappy Campers»!

  • Madammens ti øre: Veldig sjarmerende! Koselig i en slags «sitte under pleddet med kakao» sort of way.
  • Din venn Oles ti øre: En feelgooddokumentar om hyggelige mennesker som gjør det de elsker høyest i verden uten å få den anerkjennelsen de søker. Like fullt… For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Denne synes jeg var strålende festlig! Utrolig hvor søte metalhoder kan være.

Kl 17.45: Son of Man (Sør-Afrika) (2006) (1.26)
Dette er filmen om Jesu liv hvis Jesus var en kar i nåtidas Afrika. Spennende konsept, og som konsept fungerer det veldig bra. Det slutter likevel fort å være spennende for meg, og føles litt vel formelbundet. Det er jo naturlig, i og med at historien er fortalt hundre ganger og helst ikke bør forandres for mye. Pluss for tidenes beste Gabriel. Noen minus vil jeg ikke dele ut, men dette er vel den filmen som ga meg minst så langt.

  • Madammens ti øre: Vakker og pen, joda – men litt kjedelig? Likevel veldig fascinerende hvor glatt historien lot seg afrikanisere.
  • Din venn Oles ti øre: Joa. Pen å se på. Min bolle forblir urocket. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Når språket filmen snakkes på er det mest interessante ved den taler det ikke til filmens fordel. Lite å rope hurra for.

Kl 19.10: MAT / Quiz
Vanligvis bestiller vi minst en pizza med ølsaus. I år var denne utsolgt, og det var vel det eneste minuset med matpause og quiz i år. Erstatningene var herlige, brusen var god og på toppen av det hele leverte Hjorthen en skikkelig bra quiz. Det er sjelden det gjør meg så lite å ikke vinne, spesielt når Madammen uansett får raske med seg noen godbiter fra premiebordet. Takk til lagkameratene mine som dro oss opp på en hederlig andreplass!

  • Madammens ti øre: Selvsagt elsket jeg quizzen, jeg sparka rompe! Ekstremt skuffet over mangel på den tradisjonelle ølsauspizzaen, men det var en bra der med cherrytomater. Nam.
  • Din venn Oles ti øre: God mat, jeg var selvsagt quizzens moralske seierherre. Screw Sigurd. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Veldig ålreit mat og bra øl, morsomt at vi vant quiz. Skjer ikke ofte.

Kl 20.10: The Phantom Menace Review (USA) (2009) (1.07)
Denne har jeg sett deler av før, og når jeg gidder å se mer enn en del av noe som er delt opp på Youtube er det et godt tegn. Herlig harselas over en drittfilm uten like (før neste i rekka, selvsagt), en time med lattersalver og enige nikk. Ville nok til og med vært morsom uten å ha sett The Phantom Menace.

  • Madammens ti øre: LOL!
  • Din venn Oles ti øre: Meget underholdende. Se den! For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Stort sett veldig underholdende, men et par ufine vitser. Forbausende morsom til å være en time lang.

Kl 21.30: Freaks (USA) (1932) (1.04)
Det store høydepunktet for meg da jeg så programmet! En film jeg har hatt lyst til å se i mange år, men aldri somlet meg til å skaffe – litt fordi jeg har vært litt redd for at den ikke er noe særlig… Heldigvis var den akkurat det jeg håpte på; en stram og fin historie (mulig jeg bare er naiv, men jeg savnet ikke noe tapt film her) med masse sjarmerende folk. Lite antiklimaks på slutten, men med den oppbyggingen skulle det nesten bare mangle. Ferdig arbeid, dette her! Filmer fra trettitallet er vel faktisk de med gjennomsnittlig høyest terningkast fra min side i Katakombesammenheng.

  • Madammens ti øre: Denne likte jeg veldig godt, bra fortalt historie og verdens fineste freakshow.
  • Din venn Oles ti øre: Imponert over kvalitet på både det tekniske og kunstneriske. Anbefales. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Beintøff, rett og slett. Veldig kul – de hadde peiling på tredvetallet.

Kl 22.45: Astropia (Island 2007) (1.35)
…og så slår Fred Ut til med en islandsk fantasykomedie! At denne ikke har fått sjansen på norske kinolerreter er forbi meg. Den burde være akkurat såpass kommersielt appellerende at folk ville kommet, selv om den handler om noe såpass lite hipt som rollespillere. Ved siden av Freaks og Peders første film er dette årets höjdare for meg, breddfull med fine karakterer og in-jokes som selv jeg ferska. Ekstremt godt timet i forhold til resten av programmet var den også, og jeg må bare si meg enig i det Madammen, Ole og Sigurd mener her:

  • Madammens ti øre: Årets favoritt! Forfriskende smart frøken i hovedrollen, og nå er jeg litt gretten for at vi aldri har fått til rollespill.
  • Din venn Oles ti øre: Søt jente, troverdige nerder, fin film. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Den var veldig morsom, veldig… Jeg likte godt at det var en blond Barbie som faktisk hadde litt i skolten, en som ikke var en standardberte med.. ja.

Kl 00.15: Driller Killer (USA) (1979) (1.36)
Denne har jeg sett før, så i år hadde jeg sett ca halvannen av filmene i forkant. Det er omtrent der jeg vanligvis ligger. Imidlertid trodde jeg at jeg likte denne mye bedre (jeg ga den faktisk tommel opp da Fred Ut lurte på om denne kunne være noe for årets program) enn jeg faktisk endte opp med å gjøre. Første gang jeg så Driller Killer var jeg A) våken, B) alene og C) på nattevaktjobb. Sannsynligvis de beste forutsetningene jeg kunne ha for å se en film som dette, derfor falt den gjennom for meg i Katakombene. Stemningsoppbygningen fungerte rett og slett ikke (et minus når det handler om veien mot galskap), og uten den ble dette filmen jeg rett og slett tok en liten luftepause fra ca halvveis.

  • Madammens ti øre: Sovna halvveis, sier sitt.
  • Din venn Oles ti øre: Hørtes skummel ut, så jeg gikk heller hjem og la meg. For øvrig er jeg singel.
  • Sigurds ti øre: Ditto, unntatt singeldelen. Sov på samme rom som Ole. Anbefales.

På tampen: Hjorthefar har også skrevet om årets begivenhet.

Spørsmål til erfarne lesere:

tirsdag 14. oktober 2008

På en skala fra Hamar til fysikk, hvor mye savner dere egentlig gjesteblogging fra Siri, din venn Ole og storrusten? Vær ærlige nå.

Ole returns – again!

torsdag 21. februar 2008

De av dere som husker og elsker vår/din/min venn Ole kan jo for eksempel sette av fredagsmorgenen til Frokost-Quiz på TV2 (kl 9.40 fredag 22. februar)  i tilfelle han dukker opp. Hosthark. Jeg er en god venn.

Din venn Ole & Trikkefører gjør Asia!

lørdag 28. juli 2007

For noen dager siden reiste vår gamle venn Ole til Asia med Trikkefører (som bør være halvkjent for faste lesere), og siden Ole har pensjonert seg tok Trikkis ansvaret for å sende reisebrev. Ihvertfall lovte hun at det skulle gjøres, og etter bare et par dager dumpet det første brevet ned i postkassa. Jeg har fiksa æøå-trøbbel for eventuelle leseres skyld. For de spesielt interesserte, altså – her er reisebrev fra Orienten.

Første reisebrev fra Asia-turneen

Flytur: Kjedelig og lang men fri for komplikasjoner.

Første døgnet i Manila ble gjennomført med stil. Egen sjåfør kjørte oss rundt i Manila og viste oss rundt på banal lokalkunnskap og engelsk. Men bra var det for oss to døgnville «fattige» studenter. Hotellet var i øverste klasse og med ca 1000 sikkerhetsvakter og andre diverse ansatte til vår tjeneste. Vi kommer nok ikke til å holde oss på den standarden videre de neste ukene.

Flyet videre til Iloilo gikk som planlagt, men å finne vår venns residens var derimot en utfordring. Heldigvis var vår sjåfør genuint interessert å finne stedet, så vi tok problemene med ro. Etter en times tid i mørket og mye trafikk i ødemarken kom vi fram.

I dag har vi drevet byen og vist oss som de eneste hvite folka i byen, sikkert også hele øya. Regnet kommet som oftest på ettermiddagen og det høljer i bøtter og spann! Men kult er det!

Videre planer:
I kveld: Party all night long! Ole skal synge karaoke! (Jeg kommer IKKE til å synge, garantert!) (Planen er å skjenke henne til det ugjenkjennelige, for synge skal hun! dvO)
Lørdag: Naboøya, dagstur
Søndag: Kano, grotter (uten grottebjørner desverre – skjønt jeg kommer til a være like hårete som vanlig – dvO)
Mandag: Reise til Manila for å reise sør igjen. Vi likte ikke Manila, så vi trekker bort fra bylivet

Med vennlig hilsen
Trikkefører og muligens din venn Ole (dvO)

Ole vender tilbake!

torsdag 31. mai 2007

Og hvilken retur det er, folkens!

Noe provosert må jeg medgi, men ikke desto mindre elegant. Dette er et eksperiment fylt av kjærlighet og varme, veldokumentert og fornøyelig. Har du noengang forlatt rommet ditt, for så å komme tilbake til.. vel, noe helt annet? Plutselig har Simpsons-plakatene blitt til A1-postere med autografer og Pondus-bladene har på mystisk vis blitt til KK fra nittitallet? Dette har Ole opplevd, og om du vil lese den hele og fulle sannhet – med referat for hver eneste minutt og bilder av hvordan Oles rom så ut før hans gode venner gjorde sitt inntog – da kan du stikke en tur til Kristin. Medsammensvorne Thomas har også lagt ut sin beretning om dagens strabaser, absolutt anbefalt lesning.

Om du er en latsabb kan du jo se kortversjonen her:

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=bZHBWvfN2qM]

Ja, du trenger ikke si det, altså – vi vet at vi er verdens koseligste gjeng med venner. Langversjonen av denne videoen vil snart være tilgjengelig, både på DVD og Google Video.

Feminisme – en kamp tatt for langt?

fredag 23. februar 2007

Akkurat nå skulker jeg skolen for å skrive dette innlegget. Så glad er jeg i dere. Feel the love!

Og jeg er faktisk glad i dere. Deg mest av alle. Når jeg tenker på deg får jeg en varm følelse som begynner i storetåa på venstre fot og deretter brer seg som koldbrann utover min ganske kropp. Eller kanskje mer som en gift, som sakte, men sikkert kryper seg nærmere hjertet. Vi lærte om forskjellige gifter i går. Blant annet om Botulinum toxin. Den lammer lungene slik at du ikke kan puste, og det er jo ikke en god ting. Men så lenge du får noen andre til å puste for deg den tiden giften er i effekt blir du frisk som en fisk igjen. Den er ikke så farlig, med andre ord.

«Nothing says scandinavian like a burly blond man maiming his enemy with a two-handed axe.» Medieval 2: Total war er et fiiint spill.

Min mor syntes «Pride og Prejudice» (vi snakker da boka) var romantisk kliss fra ende til annen. Er litt trist den dagen man innser at man er mer jentete enn mora si.

Jeg satt faktisk alene på hybelen min på Valentines Day og så på «Pride og Prejudice» (denne gangen filmen, folkens). Som tilbehør hadde jeg en grandiosa (med paprikaen plukket av, og pepperoni lagt til) og cola zero. Og jeg følte meg faktisk ganske så ovenpå. Litt sånn i harmoni med universet, følelsene mine danset rundt, hodet mitt var nesten lettere enn luft og jeg var sikker på at alt kommer til å ordne seg. Slik blir man altså når man har gått på fotballtrening med feber.

Dette innlegget er en homage til Kent. Så derfor er det ikke plagiat når dette er en dårlig kopi av hans stil.

Og i sann Lordete stil får jeg nevne at jeg helgen for nå to uker siden havnet i området av en samtale med emnet «liker menn analsex (som den passive part)» både lørdagen og søndagen. Om jeg bidro til samtalene og hva mine meninger i så fall var skal jeg holde for meg selv i denne omgangen.

Noe jeg og Kristin lurer på: Om det regner og en gutt og en jente må dele en paraply, må da paraplyen være liten før det er en god anledning til å klenge seg inntil den andre, eller vil det fungere med en normal eller kanskje til og med en stor paraply? Personlig sier jeg Carpe Diem, regnet er anledning nok.

Vis litt menneskelighet, folkens!

fredag 16. februar 2007

influensaKan ikke noen stikke bort til Ole og/eller Tine og brygge noe kakao så jeg slipper maset deres? De sier sikkert ikke nei takk til litt leilighetsvaskin heller. Ole er til og med et så svakt individ at han ville sagt ja til litt suppe, så om passepå-genet er på plass vet du hvem du skal henvende deg til.

På forhånd takk og god bedring til begge to. Men mest til Ole, siden han ikke sutrer i kommentarfeltet.