Matprat: Kjøttmuffins

mandag 8. august 2011

Av og til har jeg samtaler med meg selv:

– Kjøtt er godt.
Jepp.
– Muffins er godt.
Grisegodt.
– Det sier seg selv at kjøttmuffins må være kjempegodt?
Høres ut som sunn logikk, kaptein!
– Kanskje jeg skal hi-jacke madammens planlagte kjøttbrød i dag da…

Så da gjorde jeg det.

Først fant jeg frem muffinspanna vår og smurte den full av meierismør. Nå er jo sånne panner teflonbelagte, så å smøre dem kan virke som bortkastet tid – med mindre du er like glad i smør som meg, selvsagt.  Jeg fant frem et kamera også, det viser seg at mobiltelefonen min har et, men som dere ser har redigeringa i Paint.net stort sett gått dårlig. Jeg aner ikke hvordan man tar gode bilder heller, men drit i det.
Smør er fint og flott det, men bacon er en viktig del av enhver balansert middag/frokost/lunsj/dessert. Formene ble dermed delvis kledd med bacon.

Vi har stort sett alltid en haug med deilig grisesnadder i fryseren, men jeg tok meg bare tid til å bruke så mye som vi allerede hadde tint opp. Madammen skulle som nevnt lage kjøttbrød, og da pleier hun å bruke litt bacon. Hun er snodig, Madammen. Lager sjelden mat, men de rettene hun slår til med er som stjålet fra Himmelen.
Neste steg var å se en episode Arrested development mens jeg venta på at Madammen skulle gjøre sin del. Lat som jeg er måtte hun nemlig, selv om jeg hadde kapret middagen, blande sammen kjøttet og de ingrediensene hun vanligvis bruker til kjøttbrød.

Profftips: Er du gjerrig? Kjøp kjøtt når det er billig (det er ikke tipset, det er bare normalt folkevett) og frys det ned. Når du fryser det ned må du imidlertid huske å klemme kjøttet til en svær, flat firkant. Om du da skulle få lyst til å bruke kjøttdeig sånn på sparket siden, tar det ti minutter å tine. Tint kjøtt er greiere å bruke.

Madammen nerder det også litt ekstra til med merkelapper, men det er bare fordi hun syns sånt er kult.
Her er ingrediensene vi har brukt. Jeg kapper alt som skal kappes, Madammen fikser rasping og røring. Den skarpe observatør ser en vederstyggelighet her, og jeg må bare innrømme at jeg kjøpte ferdigglasering på Mega siden jeg egentlig ikke hadde planer om å lage saus. Heldigvis tok jeg til fornuften, mer om det siden.

Blandingsforholdene tok vi på gefühlen, men i runde trekk er det snakk om en kilo kjøtt (denne gangen ble det karbonadedeig), ett egg (vi nedskalerte), et par spiseskjeer potetmel, fem fedd hvitløk og en løk i smååå biter, et par spiseskjeer soltørkede tomater i biter, halvparten av parmesanen i raspet form og såmyeduerlystenpå av persille, oregant og gressløk. Ja, her kjører vi tørket og på glass, din jævla matsnobb.
Bilder av ting som blir kappet, raspet og rørt er ikke så spennende med mindre det skjer noe galt. Helst noe blodig galt. Derfor har jeg hoppet over det og gått rett til et foto av kjøttet som nå er plassert i muffinsformen. Det ser ganske nydelig ut, spør du meg.
Inn i ovnen på 200 grader, etter tjuefem minutter så godsakene ut som stekte versjoner av forrige bilde. Mer kunne jeg nesten ikke kreve, følte jeg. Kjøttet svømmer i værske, og det var omtrent her jeg bestemte meg for å lage saus.
Likevel kjørte jeg på med litt av ferdigglasseringen. Det så direkte snodig ut, og jeg angret med en gang på at jeg ikke hadde laget noe eget. Sånt er jo enkelt, men gjort er gjort. På med gørra og tilbake i ovnen. Jeg plasserte dem under grillen nå, fordi… eh, jeg syns det virket som en fin ting å gjøre. Jeg liker grillelementet.
I mellomtiden kokte jeg noen poteter. Skulle gjerne spandert noen fabelaktige tips for gode poteter, men jeg tror ikke det finnes noe mer optimalt (om du er hypp på helt normale kokte poteter, vel å merke) enn å bare putte dem i saltvann og koke til de er møre. Av og til skal kokte poteter bare være kokte poteter, syns jeg.
Etter fem minutter under grillen tenkte jeg at det fikk være nok, så jeg hentet mine herlige kjøttmuffins ut av varmen og plasserte dem på en tallerken. Fra muffinsformen fikk jeg reddet ca halvannen desiliter med herlig kjøttsaft, og siden jeg ikke har særlig mye mer intelligent å melde blir det en kort how-to på saus etter dette bildet av ferdige kjøttmuffins.
Saus!

Om du altså er så heldig at du har nydelig kjøttsmakende væske er det nærmest en synd å ikke lage saus. Jeg pleier å lage de fleste sauser på samme vis: Først steker jeg finskåret løk i meierismør, deretter har jeg oppi litt mel. Hvor mye mel avhenger av hvor tjukk saus jeg har tenkt å lage. Jeg steker dette til blandinga ser fin og lysebrun ut, før jeg sper ut med hva enn jeg er hypp på at sausen skal smake som. Denne gangen var det herlig kjøttsaft, men det meste som smaker godt fungerer jo. Sausen får koke noen minutter, før jeg kaster i en smørklatt som får smelte før sausen serveres. Nam, nam.

Her er en tallerken med dagens middag. Vanligvis er vi ganske glad i grønt, men i dag kjørte vi et høstlig fargeskjema.
Her er et nærbilde. Nærbilder ser alltid litt mer fristende ut når tallerkenen egentlig ikke er en øyensfryd. Legg merke til spenstig bruk av blitz. Fotokunst.
Etter endt måltid er det på plass med noen (ta-daa) – konklusjoner:

  • Dette er strengt tatt bare en mer stressende måte å lage kjøttbrød på.
  • Grønnsaker hadde gjort seg.
  • Neste gang (for selv om det er mer stress enn nødvendig blir det jo en neste gang) bør kjøttdeigblandingen spes ut enda mer slik at den er mykere. Ikke fordi det ble tørt, men fordi jeg ser for meg at en litt mer luftig røre bare funker bedre i formene. Ut med potetmel og egg, inn med noe flytende.
  • Kanskje man kunne lage fyll? Denne gangen hadde jeg i mye hvitløk, men en mer julete variant kan nok fort bli bra. Sviske i midten, kanskje? Jo, det har jeg troa på.
  • …men alt i alt et positivt resultat. Herlig smak.

Dett var dett. Om du ikke syns kjøttmuffins frister i det hele tatt kan jeg kanskje by deg på Biff Stroganoff, Ostebomber, Kanelbollemuffins eller noe bibelsk?

Monday, bloody monday 161

mandag 14. mars 2011

Siden jeg blir dårligere og dårligere til å finne frem lenker skal jeg denne gangen bare dele de 5 siste jeg har lagt på lesevent. Det kan bli en selsom opplevelse for mange av dere…

Ok, dette ble litt blodfattig. Lover bot og/eller bedring.

Monday, bloody monday 159

mandag 7. februar 2011

Ja, det har vært litt manglende mandagslenking i det siste, og det kan fort hende det blir sånn fremover også. Så veit dere det. Jeg skulker ikke for å være umulius.

For øvrig var det samefolkets dag i går. Grattis med det, samefolk.

Monday, bloody monday 153

mandag 15. november 2010

Først og fremst: Heia Sunderland!

Monday, bloody monday 152

mandag 8. november 2010
  • Oppmuntring: Is it going to be OK? En side for å hjelpe folk som lurer på om ting vil ordne seg. Hvis du vil hjelpe til kan du sende et bilde av deg selv med tommelfingeren opp til isitgoingtobeok@gmail.com.
  • Spill: Hanger – Enda et sånt lianespill. Ganske kult.
  • Matprat: Cool Haus! Isbilen, go home.
  • Sjætt: Omegle kan være ganske kult av og til. Har jeg hørt. Eh.
  • Mandagsmoro: Hvis du syns mandagen ikke er artig nok her kan du forsempel sjekke ut Bartemandag på Steven Humour?

Monday, bloody monday 150

mandag 25. oktober 2010

Jubileum! Ett-hundre-og-femti mandager (ispedd en og annen tirsdag) med lenkemoro! Det har etterhvert blitt litt over tusen (1000!) tips til dere syv trofaste mandagslenkelesere. Dagen skal feires med å ta en ekstra støyt Sana-sol og ellers sove til Madammen kommer hjem fra jobb. Dere andre kan jo klikke litt på disse:

  • Penis: Vi flesker til med søkemotormat og lirker inn denne godbiten fra Craigslist. En helt ny tilnærming til verdens eldste problemstilling.
  • Farlig: Tipper Fox News blir deppa når de hører at krokodiller har drept flere reisende på fly i år enn døm dærre muschlima.
  • Spill: Level up – Kjør på. Hopp med x-tasten.
  • Liste: En god gammel topp 10-liste er aldri feil. Jeg har plukket ut en med Alfred Hitchcock-cameoer!
  • Matprat: Ok, det ble en liste til. Sjekk ut denne med idiotiske matrelaterte slagord. Min favoritt er denne fra Smuckers syltetøy – “If you find a better jelly, you buy it!”

Monday, bloody monday 145

mandag 6. september 2010