AUF IVERSEN

Som i fjor og året før arrangerte Fred ut, Sønn-Thomas minifestivalen Katakombene i.. katakombene under Lundetangen bryggeri i Skien. Dette er tredje gang man har vært samlet for å se film i dunkle og illeluktende omgivelser, men bare andre gangen jeg har vært til stede. I følge de heldige jævlene som har vært med alle tre gangene har det bare gått en vei; oppover. For hvert år klarer Thomas å komponere en enda bedre mix med filmer, og det blir hyggeligere og hyggeligere etterhvert som vi kan si «jaggu, deg møtte jeg i fjor jo!» for å bryte isen med ukjente Skiens-patrioter. På Fred ut, Sønn kan du lese arrangørens meninger om den herlige lørdagen, her har jeg tenkt å dele noen av mine. I år spanderer Madammen noen ord også!

VARGTIMMEN (1968) var første film ut, klokka hadde akkurat passert 12. Ingmar Bergman-filmen var omtrent som forventet; full av spenning og brutal klipping. Skuespillerprestasjonene er i toppklasse, og Liv Ullmann var slettes ikke noe øyesår i unge dager. Høydepunktet for min del var Bertil Anderberg, som spilte dritskumle Ernst von Merkens.

Madammens mening: Den beste av de tre Bergman-filmene jeg har sett så langt, travlere tempo hjelper bra på. Postivt overrasket.

DONKEY KONG måtte vi spille før vi skulle se neste film. Wii er ganske fint sånn sett, man kan presse kassa stappfull av klassiske spill. Med litt (mye) flaks og fusketrening dro jeg hjem kveldens high score og fikk premie donert av Hjorthen. Madammen ville ikke flashe sine overlegne Donkey Kong-skills, så hun får ikke mene stort om denne bolken av programmet.

THE KING OF KONG: A FISTFUL OF QUARTERS (2007) er en dokumentar om retrogamere. Fabelaktig (sikkert urettferdig) komponert film om Steve Wiebes kamp mot Bill Mitchell om poenghegemoniet i Donkey Kong-kretser. Se denne filmen om du vil finne ut hva en virkelig taper er, se etter Brian Kuh… Spenstige greier, og svarte til mine høye forventninger.

Madammens mening: Dritkult. Gleder meg allerede til Tor Andre & Iversens Katakombe-Wii-Extravaganza.

MR. MOTO TAKES A CHANCE (1938) er hele åtti år gammel i år, men holder seg helt forjæklig godt. Som Thomas så pent sa det, her får vi se en tysk skuespiller som spiller en japansk rollefigur på engelske i Kambodsja. At Mr. Moto minner skikkelig om en annen belgisk luring ble etter hvert mer enn jeg klarte å prosessere. Stor underholdning. Filmen handler om arkeologen/spionen mr. Moto som havner i stry sammen med en amerikansk flygerske og et lite film-team i den kambodsjanske jungelen.

Madammens mening: Smårasistiske stereotyper kan åpenbart være fantastisk det og, med all respekt. Kunne godt fordøyd flere filmer med mr. Moto.

QUIZ undertegnet deres undertegnede. Det var vel stort sett bare meg som hadde det moro med denne, av bortimot tyve mulige poeng dro vinnerlaget hjem syv…

Madammens mening: Nivået var da likandes? Det skal være litt vanskelig. På den annen side er det lett å si for hun som ikke fikk være med. Jeg er ikke snurt. Neida.

BELOE SOLNTSE PUSTYNI (1970) får delt førsteplass i konkurransen «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt». Hjorthens bidrag til programmet er en russisk Western-film (eller en Eastern, som Hjorthefar påpekte) med artige figurer og mange flotte bilder av sandsletter. Obligatorisk for de som trenger å bli overbevist om at det er verdt det å se russisk film også. Denne filmen lider nok litt av tidspunktet den fikk på programmet, mange ventet på mat allerede. Likevel tror jeg de aller fleste koste seg?

Madammens mening: Litt kjedelig, til tross for gakk-gakk-damer (Ta den, Ivers!).

A WISH FOR WINGS THAT WORK (1991) er en tegnefilm med Opus og Bill fra Berke Breathed-tegneserien. En julespesial med sjel og varme – pepperkakene i lokalet fikk bein å gå på.

Madammens mening: Hadde forventet mer humor, men det ble mer humring enn haha. Søt animasjon.

MAT må til for den ivrige filmtitter. Som i fjor tok (typiske) Tor André ansvar og hadde allerede bestilt pizza før vi satt i gang Opus-filmen. Den pizzaen med ølsaus forsvant på mystisk vis, men vi konkluderte med at det egentlig ikke var så farlig.

Madammens mening: Hvor faen var ølpizzaen??

CANNIBAL: THE MUSICAL (1996) har jeg skrevet om før, og dette var mitt eget bidrag til programmet. Arrangør-Thomas har røpet at han ble litt skuffet, men så var forventningene skrudd i taket også. Tror denne slo an, jeg hørte ihvertfall mange lattersalver utenom mine egne. Filmens desidert beste vits var det imidlertid ingen som lo av… Fudge, Packer? Kudos til Nils, som har sett denne enda fler ganger enn meg. Bra mann.

Madammens mening: jeg har aldri vært så fornøyd med å klare å holde meg våken gjennom en hel film før! Nå kan jeg også smile gjenkjennende når Ivers og Ole synger sangene i lystige stunder (Madammen sovnet de to forrige gangene hun skulle sett denne, Ivers. anm.)

WONG FEI HUNG II: NAAM YI DONG JI KEUNG (1992) er en kung fu-film med Jet Li, og det er en sjanger jeg egentlig ikke liker. Det som er så fantastisk med Katakombene er at vi ser mange filmer vi ellers ikke hadde gitt en sjanse, og dette er filmen som deler plassering i «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt»-kåringa. Storslagen action og artig dialog, en höjdare som virkelig ga meg gnist til å holde meg våken helt til the bitter end av årets Katakomber.

Madammens mening: Jeg likte den. Tekstede filmer er ikke min greie, asiatisk film like så. Denne likte jeg imidlertid godt, og ble ganske nysgjerrig på resten av filmserien.

THE HOLY MOUNTAIN (1973) er en film. Det er vel det mest fornuftige man kan si om denne saken… Holdt meg våken, mest av alt fordi det var umulig å ikke være nysgjerrig på hva slags faenskap den ville by på rundt neste sving. Avsluttes med en fantastisk dum meta-scene, og er glatt den særeste filmen jeg noensinne har sett, og jeg har altså sett El Topo (samme regissør). Glad jeg har sett den, men kommer aldri til å se den igjen. Bakfulle Jesuser som våkner opp i potetbinger full med gummiversjoner av seg selv, liksom? Herregud.

Madammens mening: Den vil jeg ikke uttale meg om, og i motsetning til ivers hadde jeg ikkeno problem med å snorke meg gjennom hele dritten.

Og det var vel alt, det er ikke utenkelig at Hjorthen også skribler ned noen tanker i løpet av uka? Jeg gleder meg til neste år!

Madammens mening: Jeg og!

En lang dag med film, haugevis av ukjente og pizza med ølsaus er unnagjort, og det må være lov å si seg strålende fornøyd. Siden jeg ikke fikk vært med på fjorårets store flimbloggerdag var det ekstra fett å ta turen i år. Med på turen var Madammen og Trikkeføreren, på veien hjem fikk vi togselskap av Asbjørn. Dere som ikke aner hva jeg snakker om kan for eksempel lese om Katakombene i denne forumtråden på filmantrop. Her får du uansett vite omtrent hvordan dagen gikk – programbitene (tidspunkter, flmnavn og kort infoparantes) er sakset fra Fred ut, Sønn og supplert med kommentarer fra undertegnede:

Kvart over elleve en lørdag formiddag entret jeg, Madammen og Trikkefører lokalet; katakombene under Lundetangen kinosenter (tidligere bryggeri, noe man godt kunne lukte) i Skien (dette uttales schéen, ikke schien). Forventningene var store etter alle de gode rapportene fra fjorårets dyst, og da det gikk opp for meg av vi varmet opp med Buffy the vampire slayer-episoden «Once more with feeling» var dagen så å si 100% allerede. Av bloggekjentfolk til stede kan vi nevne arrangør Fred Ut, filmdagbok-Asbjørn, Nils J. Nesse, typiske Tor André og Fylleangst-Marchus. Utpå formiddagen dukket Habben og Hjorthen opp også. Jeg er nesten sikker på at det er noen jeg har glemt nå, og det må jeg nesten bare beklage. Hodet er helt tomt.

12.00
Hei og sånn + The Sword Bearer
(russisk superheltfilm av det kunstneriske slaget)
Fred Ut er en røver til å hilse, og lurte oss med på en heisann-runde. Første film traff meg vel ikke helt i hjerterota, men jeg kjedet meg heller ikke (noe særlig). Litt tynt, men tidvis pent å se på. Hovedrolleinnehaveren er jeg sikker på at jeg har sett i en reklame, og det frustrerte meg stort at jeg aldri kom på hvilken. En film av det slaget jeg er glad for å ha sett, men som jeg sannsynligvis ikke hadde sett på eget initiativ eller en gang til. Det skulle jo bli et par av disse utover dagen.

14.15
Armchair Theory
(Japansk kortfilm om å finne den store kjærligheten gjennom grundig planlegging)
Det foreløpige høydepunktet, en infomercial om hvordan man ordner seg dame. Amerikansk voice-over, dubbet til japansk og så tekstet på engelsk, omtrent? Vi lo. Og lo.

14.45
Kabul Express
(Indiske journalister i Afghanistan for å intervjue Taliban)
Jeg er ingen Bollywood-fan, så jeg ble strålende fornøyd da det viste seg at det nesten obligatoriske indiske innslaget var av den mer skikkelige sorten. Jeg tror vel Nils sa det best; det er utrolig at man kan putte så mye (platt) humor inn i en film med et så alvorlig tema. Ok, det der var veldig fritt etter hukommelsen, og den parantesen er min egen. Av dagens langfilmer var det nok denne jeg likte best.

16.45
Doctor Who: the girl in the Fireplace
(engelsk kamferdrops)
Dette er en serie som har holdt det gående i nesten tretti sesonger, men som jeg aldri har sett noe særlig av som har fristet til å se mer. Inntil lørdag den sjette oktober totusenogsyv, selvsagt. Stor underholdning. For øvrig lærte jeg at doktoren ikke heter Who. På tide (visstnok, jeg stoler på autoritetene).

17.45
The Ninth Configuration
(Mannen bak Excoristen lager filosofisk anlagt komedie/thriller i galehus)
Jeg kom i skade for å uttrykke min elsk for Stacy Keach da Nils introduserte denne, og han var forsåvidt bra her. Mange morsomme enkeltscener og kule locations reddet inntrykket mitt, litt treg og forutsigbar fremgang og en helt utrolig cheesy slutt trakk ned. Tror denne kan være moden for et gjensyn iløpet av kort tid, og jeg tror den vil falle mer i smak andre gang.

19.45
Mat
Tor André tok ansvar før forrige film og som resultat kunne vi gå rundt hjørnet og hente pizzaer til hele gjengen ca kvart på åtte. Kanskje. Jeg har ærlig talt ikke peiling på om tidsskjemaet holdt, men tror det gjorde det. Bryggeriet lager bra pizza, og jeg fikk i meg ca en halv, muligens noe på trass etter at jeg, Hjorthen og Marchus hadde tapt kampen om å bestille 11 pizzaer (for å få den 11. gratis) istedetfor de syv som faktisk ble bestilt. I etterpåklokskapens navn må det sies at syv var et perfekt antall. Neste år skal vi ha elleve.

20.30
Refusert
(Nils J. Nesses epos)
Nils introduserte sin egen kortfilm (30 min) og jeg syns den innfridde. Etter visning ble det en kort-kort Q&A. Jeg likte «Refusert» veldig godt, skal jeg trekke frem en ting jeg stusset over må det være den veldig konsekvente tidligklippinga for å avslutte scener. Dessverre glemte jeg å høre med Nils om dette var noe med en mening jeg ikke forstod, eller om jeg bare er kulturløs. Uansett blant topp 5-opplevelsene for dagen.

21.10
Teenagers from Outer Space
(En av de virkelig klassiske B-kalkunene)
Jah… Denne kan man jo si mye om, men jeg lar være. Tittelen sier alt, og skyggen av en hummer kan åpenbart være dritsku.. morsom. Stort spenn i skuespillerprestasjonene, alle sugde utenom kvinnelig hovedrolle som bare var litt dårlig. En latterhöjdare.

22.50
Running On Karma
(Johnnie To tar forsiktig av med sjangerblandingen sin + Andy Lau i muskeldrakt)
Hong-Kong-film er ikke i min gate, og halvveis gjennom sigaren min fikk jeg det for meg at det var på tide å hive i seg litt sjokolade. Dårlig mix. Litt småkvalme kombinert med forutinntatthet gjorde at dette nok ble aftenens nedtur, til tross for en utrolig muskeldrakt og et par enkeltscener man må være skutt for å mislike.

00.40
Faster Pussycat! Kill! Kill!
(Til ære for Linda, som ønsket seg flere sterke kvinner i programmet)
Vi (jeg, Madammen og Trikkefører) lurte litt på om Linda i det hele tatt kom til å føle at hun ble respektert da vi så programmet, de sterke damene i denne filmen er kanskje ikke helt i den gaten jeg kan tenke meg at Linda håpte de skulle være.. Denne hadde jeg (i likhet med tenåringene fra verdensrommet) sett før, og det gjorde ingen verdens ting å se den igjen. Husren gladvold med barmfagre mentalpasienter går ikke av moten.

02.10
Slutt
Kort prosess: Hjem i køya. Gleder meg vilt til neste år, da håper jeg å lirke inn en film i programmet fra egen hylle og (forslag) spør Fred Ut pent om det kan være aktuelt med en liten Ivers-quiz om film ca halvveis?