Katakombene 2008: Bedre og bedre år for år
mandag 13. oktober 2008Som i fjor og året før arrangerte Fred ut, Sønn-Thomas minifestivalen Katakombene i.. katakombene under Lundetangen bryggeri i Skien. Dette er tredje gang man har vært samlet for å se film i dunkle og illeluktende omgivelser, men bare andre gangen jeg har vært til stede. I følge de heldige jævlene som har vært med alle tre gangene har det bare gått en vei; oppover. For hvert år klarer Thomas å komponere en enda bedre mix med filmer, og det blir hyggeligere og hyggeligere etterhvert som vi kan si «jaggu, deg møtte jeg i fjor jo!» for å bryte isen med ukjente Skiens-patrioter. På Fred ut, Sønn kan du lese arrangørens meninger om den herlige lørdagen, her har jeg tenkt å dele noen av mine. I år spanderer Madammen noen ord også!
VARGTIMMEN (1968) var første film ut, klokka hadde akkurat passert 12. Ingmar Bergman-filmen var omtrent som forventet; full av spenning og brutal klipping. Skuespillerprestasjonene er i toppklasse, og Liv Ullmann var slettes ikke noe øyesår i unge dager. Høydepunktet for min del var Bertil Anderberg, som spilte dritskumle Ernst von Merkens.
Madammens mening: Den beste av de tre Bergman-filmene jeg har sett så langt, travlere tempo hjelper bra på. Postivt overrasket.
DONKEY KONG måtte vi spille før vi skulle se neste film. Wii er ganske fint sånn sett, man kan presse kassa stappfull av klassiske spill. Med litt (mye) flaks og fusketrening dro jeg hjem kveldens high score og fikk premie donert av Hjorthen. Madammen ville ikke flashe sine overlegne Donkey Kong-skills, så hun får ikke mene stort om denne bolken av programmet.
THE KING OF KONG: A FISTFUL OF QUARTERS (2007) er en dokumentar om retrogamere. Fabelaktig (sikkert urettferdig) komponert film om Steve Wiebes kamp mot Bill Mitchell om poenghegemoniet i Donkey Kong-kretser. Se denne filmen om du vil finne ut hva en virkelig taper er, se etter Brian Kuh… Spenstige greier, og svarte til mine høye forventninger.
Madammens mening: Dritkult. Gleder meg allerede til Tor Andre & Iversens Katakombe-Wii-Extravaganza.
MR. MOTO TAKES A CHANCE (1938) er hele åtti år gammel i år, men holder seg helt forjæklig godt. Som Thomas så pent sa det, her får vi se en tysk skuespiller som spiller en japansk rollefigur på engelske i Kambodsja. At Mr. Moto minner skikkelig om en annen belgisk luring ble etter hvert mer enn jeg klarte å prosessere. Stor underholdning. Filmen handler om arkeologen/spionen mr. Moto som havner i stry sammen med en amerikansk flygerske og et lite film-team i den kambodsjanske jungelen.
Madammens mening: Smårasistiske stereotyper kan åpenbart være fantastisk det og, med all respekt. Kunne godt fordøyd flere filmer med mr. Moto.
QUIZ undertegnet deres undertegnede. Det var vel stort sett bare meg som hadde det moro med denne, av bortimot tyve mulige poeng dro vinnerlaget hjem syv…
Madammens mening: Nivået var da likandes? Det skal være litt vanskelig. På den annen side er det lett å si for hun som ikke fikk være med. Jeg er ikke snurt. Neida.
BELOE SOLNTSE PUSTYNI (1970) får delt førsteplass i konkurransen «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt». Hjorthens bidrag til programmet er en russisk Western-film (eller en Eastern, som Hjorthefar påpekte) med artige figurer og mange flotte bilder av sandsletter. Obligatorisk for de som trenger å bli overbevist om at det er verdt det å se russisk film også. Denne filmen lider nok litt av tidspunktet den fikk på programmet, mange ventet på mat allerede. Likevel tror jeg de aller fleste koste seg?
Madammens mening: Litt kjedelig, til tross for gakk-gakk-damer (Ta den, Ivers!).
A WISH FOR WINGS THAT WORK (1991) er en tegnefilm med Opus og Bill fra Berke Breathed-tegneserien. En julespesial med sjel og varme – pepperkakene i lokalet fikk bein å gå på.
Madammens mening: Hadde forventet mer humor, men det ble mer humring enn haha. Søt animasjon.
MAT må til for den ivrige filmtitter. Som i fjor tok (typiske) Tor André ansvar og hadde allerede bestilt pizza før vi satt i gang Opus-filmen. Den pizzaen med ølsaus forsvant på mystisk vis, men vi konkluderte med at det egentlig ikke var så farlig.
Madammens mening: Hvor faen var ølpizzaen??
CANNIBAL: THE MUSICAL (1996) har jeg skrevet om før, og dette var mitt eget bidrag til programmet. Arrangør-Thomas har røpet at han ble litt skuffet, men så var forventningene skrudd i taket også. Tror denne slo an, jeg hørte ihvertfall mange lattersalver utenom mine egne. Filmens desidert beste vits var det imidlertid ingen som lo av… Fudge, Packer? Kudos til Nils, som har sett denne enda fler ganger enn meg. Bra mann.
Madammens mening: jeg har aldri vært så fornøyd med å klare å holde meg våken gjennom en hel film før! Nå kan jeg også smile gjenkjennende når Ivers og Ole synger sangene i lystige stunder (Madammen sovnet de to forrige gangene hun skulle sett denne, Ivers. anm.)
WONG FEI HUNG II: NAAM YI DONG JI KEUNG (1992) er en kung fu-film med Jet Li, og det er en sjanger jeg egentlig ikke liker. Det som er så fantastisk med Katakombene er at vi ser mange filmer vi ellers ikke hadde gitt en sjanse, og dette er filmen som deler plassering i «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt»-kåringa. Storslagen action og artig dialog, en höjdare som virkelig ga meg gnist til å holde meg våken helt til the bitter end av årets Katakomber.
Madammens mening: Jeg likte den. Tekstede filmer er ikke min greie, asiatisk film like så. Denne likte jeg imidlertid godt, og ble ganske nysgjerrig på resten av filmserien.
THE HOLY MOUNTAIN (1973) er en film. Det er vel det mest fornuftige man kan si om denne saken… Holdt meg våken, mest av alt fordi det var umulig å ikke være nysgjerrig på hva slags faenskap den ville by på rundt neste sving. Avsluttes med en fantastisk dum meta-scene, og er glatt den særeste filmen jeg noensinne har sett, og jeg har altså sett El Topo (samme regissør). Glad jeg har sett den, men kommer aldri til å se den igjen. Bakfulle Jesuser som våkner opp i potetbinger full med gummiversjoner av seg selv, liksom? Herregud.
Madammens mening: Den vil jeg ikke uttale meg om, og i motsetning til ivers hadde jeg ikkeno problem med å snorke meg gjennom hele dritten.
Og det var vel alt, det er ikke utenkelig at Hjorthen også skribler ned noen tanker i løpet av uka? Jeg gleder meg til neste år!
Madammens mening: Jeg og!