Yrkesstolthet

Rare greier.

Yrkesstolthet er for meg et tveegget sverd. Oss som til tider arbeider i lavstatusyrker (videosjappe er kult nok, men ikke akkurat noe direktørstilling) har med andre ord en forkvaklet sans for yrkesstolthet. Mange tror den kalles «å gi blanke faen».

Men den gang ei, Thomaser. Vi har yrkesstolthet – vi bare skammer oss over å ha det!

Og det, mine damer og frøkner, er vanskelig. Det er eksistensiell krise på sitt aller mest nedbrytende. Det er rett og slett ganske fælt, om jeg får bruke enda en setning på hvordan det er. Når man ansettes i slike yrker tenker man at «ååå, det skal bli deilig å ha et yrke hvor man bare kommer og går, uten å gi katta eller ha noe ansvar ellers», og de første ukene er det et slikt forhold man har til slikt arbeid. Etterhvert blir man dessverre en garva røver i faget, og det er på dette punktet sjela revner. Det er når man innser at selv om jobben er ganske tafatt, dårlig betalt og litt sett ned på – så vil man likevel gjøre den så godt som mulig. Greia er bare at man vil jo egentlig ikke gi jernet i en jobb man også selv ser ned på!

Tøffe tak. Og de røyker fremdeles hasj i branntrappa.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Nattevakt på pornokanaler og kveldsvakt på videosjappa. Snart på tide å cashe inn på de studiepoengene du har ofret hippie-sjela di for?

hehe.
du får kasta ut folk da:D

Hey, du har iallefall en jobb!
«Under atten? Nei, det ansetter vi ikke. Vi har dårlig erfaring- butikktyveri, vet du.»

Jeg har i en viss utstrekning opplevd det samme da jeg arbeidet i København. I en periode arbeidet jeg mellom ni og tolv timer hver eneste dag, ofte flere uker på rad uten eneste fridag. Samtidig fikk jeg ikke utbetalt særlig mye, for på grunn av en feil, skattet jeg 60%. Hver dag kom jeg hjem sent på kvelden, hadde en røyk og falt i søvn foran TV’en. Jeg var blitt jobben min, jeg gjorde intet annet. Riktignok var min arbeidsgiver et internasjonalt anerkjent arkitektfirma og ikke en eller annen pizzasjappe, men på ingen måte hva man kan kalle en høystatus-jobb.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.