Ung, blond og dum (I)

Det er en dag for debut, og nytt medlem av staben er velkjente Kristin Storrusten. Videre introdusering er vel ikke nødvendig, men vil nok dukke opp på en revamped Staben-side omsider. Les også hennes egen blogg, Bærturen.

Jeg kan lese tanker. Jeg er meget heldig utstyrt slik sett, og jeg vet hva du tenker.

«Jeez, denne bloggen begynner å bli litt for sånn… inklekt… intlelktu…»

Med tre nåværende og eks-skribenter som liker å mene at de vet alt om mineral-, plante- og dyreriket, kan det bli lett for en stakkars surfer å føle seg underlegen. Derfor tilbød jeg meg min ringe skikkelse som en liten moralsk motvekt til alt dette hyperintellektuelle (…). Opprinnelig hadde jeg tenkt å kjønnskvotere meg selv inn etter at jeg memorerte passordet rundt juletider, men så kom Siri inn, og Ole pinglet ut, og det hele ødela litt for den planen. Den offisielle versjonen er derfor at jeg alderskvoterte meg selv inn blant oldisene. Tross alt – jeg trengs. Her trengs en ung og lettere naiv blondine som liker å snakke før hun tenker.

I min jakt på å redde verden skal jeg ta for meg ting jeg har problemer med.
Som alle dere andre har jeg selvfølgelig også problemer med helt enkle ting som selvdisiplin, få i seg nok vitaminer og huske å ringe farmor, men det er nå en god del ting som likevel må tas tak i. Det er mitt bidrag til å gjøre verden til et bedre sted, og først ut:

Trikken er din venn, ikke kødd med den.
Jeg innrømmer det glatt; jeg fant ut i begynnelsen av januar 2007 at trikker går på hjul. Jeg er oppvokst med Thorbjørn Egner og trikkefører Syvertsen og en naturlig ærefrykt for trikken. Da jeg var liten dro vi inn til Oslo med blåtrikken (i Bærum kalles t-banen trikken og trikken blåtrikken. Det er meget logisk.), og det kan jeg huske som en meget stor opplevelse. Trikk var noe helt annet enn buss, ble jeg forklart, trikken gikk jo på skinner!

trikkSom seksåring godtok jeg dette argumentet. Trikk og buss er helt åpenbart meget forskjellige fremkomstmidler, og da er det ingenting underlig ved at de beveger seg forskjellig.
Jeg gikk altså i mitt enogtyvende år da jeg stod på Rosenborg trikkeholdeplass og så 11-trikken kravle seg oppover, og dævendøttemeg så jeg ikke at trikken gikk på hjul. Jeg tuller ikke, jeg gispet høyt og kikket rundt meg for å se om de andre hadde sett det samme. De reagerte ikke, men jeg var helt i sjokk. Etter litt tankestokking innså jeg at greitnok, det var vel egentlig ganske logisk med hjul.

Jeg fortalte dette til Espen noen dager etterpå. Han lo så han såvidt klarte stå oppreist, og hikstet frem «Men hvordan trodde du at den gikk da, om den ikke gikk på hjul?»
– Njaa… nei… Jeg tenkte vel egentlig at den gikk på noen slags meier… Når du sier det slik, innser jeg jo at det egentlig er fysisk umulig, men jeg tror jeg tenkte det var noe magnetisme inne i bildet…
«HIKST! Meier! HIKST! Magnetisme! HIKST! Men tog da?»
– Joa, hjultog er jeg med på. Det har jeg da sett før. Men t-baner…
«HIKST!»
– Og for å være helt ærlig. Flytoget har alltid fremstått litt magnetisk.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Trikken er fremtiden, for om en generasjon eller to kommer sikkert privateide biler til å være forbudt av hensyn til personlig sikkerhet og forurensning. Da kommer vi alle sammen til å suse rundt computerstyrte glasskasser, som i praksis vil være mer å regne for horisontale elevatorer enn individuelle kjøretøyer. Litt liksom de førerløse shuttle-bussene de har på enkelte internasjonale flyplasser.

Min søster er forøvrig trikkefører. Selv har jeg stadig ikke rukket å anskaffe meg sertifikat. Jeg har aldri forstått den fascinasjonen mange mennesker, særlig menn, har til kjøretøyer. Eneste unntak er båter, stridsvogner og luftskip. Slike ting kan jeg forstå.

Dog skulle jeg gjerne ha hatt en god sykkel, eller bare en hvilken som helst sykkel, for jeg har ikke lenger noen. Min siste sykkel ble beslaglagt av Københavns parketat, og jeg har ikke sett den siden.

Trygve: Jeg tror fascinasjonen for førerkort har med frihet å gjøre.

Kristin, beklager, men bottle-blond er ikke nok til å innlemme deg i blondinenes hemmelige søsterskap. Sorry.

Kristin! Jeg synes du kunne hatt et bilde av meg som kjører og ikke bare et kjedelig anonymt bilde av en italiener (trikken).

Trikkefører: Det kan vi jo ordne ganske enkelt? :D Det er meg som valgte bildet, jeg tar selvkritikk.

TULLER DU?!?!
HJUL?!

Amagad. En helt ny verden åpenbarer seg, og jeg vet ikke helt om jeg liker det.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.