James Bond for nybegynnere

007At James Bond-bøkene er fantastisk litteratur skal man vel langt ut på landsbygda for å finne folk som mener. Likevel kom John F. Kennedy ut av skapet som ivrig leser da han tidlig på sekstitallet inkluderte From Russia with love i en Time Magazine-liste over personlige favorittbøker, noe som selvsagt hjalp godt på salget. Ian Fleming produserte fjorten Bond-bøker (to novellesamlinger inkludert) mellom 1953 og 1966 (en i året, jevnt), og halvveis i forfatterskapet var han velstående nok til å kjøpe seg en eiendom på Bahamas og flyttet dit med skrivemaskin og kjælepapegøye. Dette konkluderer en kjedelig ingress om et ganske fett emne, la oss heller snakke om mediet de fleste av oss kjenner Bond fra: Filmene.

I 1961 solgte nemlig Fleming rettighetene til hele Bond-produksjonen, både eksisterende og kommende skriverier, til Harry Saltzman (og Cubby Broccoli, for å forenkle litt – vi trenger ikke for mye fokus på rettighetshavere, den biten kan nemlig fort kreve et par tusen ord alene). Første film ut fra startblokkene kom året etter, og planen min nå er å lage en kort presentasjon av hver film i rekka frem til 2006-filmen Casino Royale.

Sean ConneryDr. No (1962)
Ganske mange skuespillere var aktuelle for rollen som Bond i denne første filmen, men det var Sean Connery som stakk avgårde med jackpoten. I rollen som den første Bond-skurken (SPECTRE-affilierte dr. No) dukker uforglemmelige Joseph Wiseman opp, om enn ganske sent i handlingen. En MI6-agent forsvinner sporløst på Jamaica og 007 blir sendt for å finne ut av hva som kan ha skjedd. På veien møter vi skjellsankeren Honey Ryder, spilt av Ursula Andress, i noe som av en eller annen grunn har blitt en nærmest ikonisk scene. For ordens skyld: SPECTRE er en fiktiv forbryterorganisasjon ledet av Ernst Stavro Blofeld (div. skuespillere), som vi hører en del fra i de første Bond-filmene.

From Russia With Love (1963)
Sean Connery er fremdeles Bond, og denne gangen handler det om kodemaskinen Lektor. Både den britiske regjering og SPECTRE er interesserte i å skaffe seg vidunderet, og ting blir ikke enklere for 007 av at den russiske SPECTRE-agenten Rosa Klebb (vidunderlig spilt av Lotte Lenya) rundlurer Tatiana Romanova (Daniela Bianchi) til å leke dobbeltagent. Ingen poeng til den som gjetter hvem hun må innsmigre seg hos for å utføre oppdraget sitt. Vi stifter også såvidt bekjentskap med SPECTRE-sjefen Ernst Stavro Blofeld, eller Ernstegutt for venner.

Goldfinger (1964)
Auric Goldfinger (Gert Fröbe) har store planer og en smak for alt som glimrer. Eller, ikke alt da. Bare gull. Etter en helg haug med om og men viser det seg at Goldfinger er interessert i å rane Fort Knox, gullreserven til USA. Det blir opptil Bond (Connery igjen) å hindre planene, iløpet av den første timen blir de to godt kjent under forskjellige omstendigheter. Bond løser sjelden en biff alene, her får han med seg en hevngjerrig Tilly Masterson (Goldfinger dreper søstra hennes med gullmaling i starten).

Thunderball (1965)
Ja, her ryddes det kraftig opp i starten. Etter et kvarter har vi fått med oss elimineringen av to 00-agenter, han som kverka dem og en SPECTRE-delegat. Ikke verst! Skurken er nok en gang organisert i SPECTRE, og Adolfo Celi gjør en fin innsats som Largo. Han planlegger å knabbe et par atomstridshoder for å kreve løsepenger fra.. øh… verden. Claudine Auger spiller Domino, Sean Connery er fremdeles med som James Bond. Mye dykking i denne filmen, til glede og forargelse for alle som har snøring på slikt.

You Only Live Twice (1967)
Vi slipper ikke unna Sean Connery enda, i sin femte film er ha fremdeles god som gull. I rollen som Blofeld, første gang vi ser ansiktet hans, steppet Donald Pleasence inn på ganske kort varsel og er selvsagt like kul som alltid. En amerikansk romkapsel blir spist opp av et svært romskip, og the blame game er i gang. Det er selvsagt en av the usual suspects som står bak, jeg skal være grei og ikke røpe hele historien. I Norge kalte vi denne «James Bond i Japan», og det er til tider ganske festlig. Connery tar seg ikke akkurat jævlig bra ut som japaner, det må innrømmes. Kanskje dette var årsaken til at inntektene ikke helt sto i stil med de to foregående filmene? Akiko Wakabayashi spiller Bond-piken Aki, bare for å ha det sagt.

George LazenbyOn Her Majesty’s Secret Service (1969)
Mange anser dette for å være blant de aller beste Bond-filmene, ironisk nok med en hovedrolleinnehaver som bare spilte i én film. Det er nemlig ikke Sean Connery som har lisens til å drepe lengre, men «superkjendisen» George Lazenby. Som Bond skulle det vise seg at han var forglemmelig, noe som kanskje er litt merkelig. I troa på at han hadde fått en bussbillett til berømmelse og penger sa han selv opp kontrakten på 6 ytterligere filmer og prøvde lykken i Hollywood. Vi kan jo gjette oss til hvordan det gikk. Jeg syns han gjør en fin figur her, og at dette er blant de beste filmene i serien stiller jeg meg 100% bak. Telly Savalas spiller Blofeld, som her går for adelstittel og bedriver losjering av pandemiske virusbabes. Diana Rigg spiller det vi må kalle Bondpiken; Tracy DiVincenzo. En solid prestasjon, og med mye mer substans enn Bondpiker flest. Tracy lar seg ikke pille på nesa.

Sean Connery - Igjen!Diamonds Are Forever (1971)
Ai, ai, ai! George Lazenby er historie, Sean Connery er tilbake! Blofeld (Charles Gray) har slått seg på diamantsmugling (tittelen er kanskje en give-away), med både den ene og den andre hensikten. Jill St. John spiller Tiffany Case, som hjelper Bond å spore opp Blofeld. Det er imidlertid Lana Wood som stjeler showet, et navn som «Plenty O’Toole» glemmer man tross alt ikke så lett. Det er hyggelig å se Connery igjen, men dette er likevel bare en middelmådig Bond-film.

Roger MooreLive and Let Die (1973)
Dere har sikkert sett den ekstremt teite scenen hvor James Bond løper fra en liten holme i en sump til trygg grunn, over en rekke med snappende aligatorer. Dette er filmen den scenen er hentet fra, og den absurde stilen gjennomføres fra ende til annen. Roger Moores første film som Bond markerer tydelig at man vil satse mer på humor, og Roger må i så måte ha vært et bra valg som Bond. Roger Moore er, som man kanskje forstår, ikke en personlig favoritt. I denne filmen må Bond hanskes med en ganske skummel samling skurker, ledet av Dr. Kananga (Yaphet Kotto), selverklært hersker over en karibisk øystat. Rosie Carver spiller en usedvanlig plagsom hjelper, mens Jane Seymour gjør en hederlig innsats som spåkona Solitaire.

The Man with the Golden Gun (1974)
Roger Moore møter denne gangen en av de best likte Bond-skurkene; leiemorderen Francisco Scaramanga (Christopher Lee), hvis weapon of choise er en gullgønner. Bond må spore opp Scaramanga for å få tilbake en Solex (noe energigreier) han har knabbet. Scaramanga på sin side ser frem til en duell mot Bond, siden han mener de to er verdige motstandere. Om du liker speilhus vil du sette pris på denne, og Nic-Nac (Hervé Villechaize) er jo en artig liten skrue. Filmen tjener mye på at Christopher Lee er en fantastisk skuespiller, og et litt haltende manus overser vi glatt. En personlig favoritt. Bond-piken her spilles av Britt Ekland, mens Maud Adams spiller dama til Scaramanga.

The Spy Who Loved Me (1977)
Stormannsgalskap er som kjent det elementet i en Bond-film vi kule gutta setter høyest pris på, og her får vi det i bøtter og lass. Milliardæren Carl Stromberg leker kaptein Nemo og bygger seg en liten mobil undervannsverden. Det i seg selv er jo ikke så stormannsgalt, men når det viser seg at han også har planer om å utrydde alt liv over vann stiller saken seg noe annerledes. Bond (Roger Moore) må selvsagt stikke kjepper i hjulene til Stromberg, og han får sovjetisk hjelp i Anya Amasova (Barbara Bach). Det er i denne filmen vi møter Jaws (Richard Kiel) for første gang, noe som i seg selv er grunn til å se den.

Moonraker (1979)
Så var det Moonraker, da. Hugo Drax (Michael Lonsdale) «tar en Stromberg» og vil flytte til verdensrommet. Det er visst ikke like moro om folk på jorden overlever, så han planlegger å spre et virus. Man kan jo spørre seg hvorfor, men vi velger å ikke gjøre noe så dumt. Her foregår handlingen over alt, også i verdensrommet, og handlingen er dummere enn det aller meste. Lois Chiles spiller Bond-piken Holly Goodhead, og Jaws er tilbake siden publikum likte det de så i forrige film.

For Your Eyes Only (1981)
Og der, just like that, var Bond gode gamle Bond igjen. Dette er en stilsikker og god film, jeg mener den er Roger Moores desidert beste. På havbunnen ligger det en kontrolldings for atomdrevne u’båter. Ikke spør meg hvilken havbunn, for det er jeg ikke sikker på. Et varmt sted. Greia er ihvertfall kappløpet for å finne kontrolldingsen, kort fortalt. Veldig kort fortalt. Dette ble et ganske slapt sammendrag. Nåvel. Legg merke til at Bond takker nei til et ligg med skøyteløperen Bibi Dahl (Lynn Johnson).

Octopussy (1983)
James Bond er fremdeles gestaltet av Roger Moore, og her sendes han på oppdrag for å finne ut av hvorfor en annen 00-agent ble brutalt myrdet. Dette har selvfølgelig sammenheng med noe større, nemlig Kamal Kahns planer om å utløse en ny verdenskrig. Med på laget, på en måte, har han Octopussy (Maud Adams, virker hun kjent?) og hennes bande av kvinnelige smuglere. Louis Jourdan spiller Kahn, og er herlig kvalm i sin tolkning. Sleipere stykke såpe skal man lete lenge etter, selv Moore blir litt grov i forhold.

A View to a Kill (1985)
I sin siste film fikk Roger Moore en skikkelig røver å bryne seg på. Max Zorin (Christopher Walken) er en industriherre med et stort ønske om å regulere (eller dominere) verdens tilgang på mikrochips. Dette var tross alt åttitallet. Patrick Bauchau spiller Zorins farsfigur Scarpine, og Grace Jones spiller tidenes skumleste kvinnelige rolle i en Bond-film; May-Day. Tanya Roberts spiller Stacey Sutton, enda en av disse tafatte Bond-pikene.

Timothy DaltonThe Living Daylights (1987)
Oooooh-ooo-oooh – the livin’ daylights! A-ha står for tittellåten i Timothy Daltons første Bond-film. Dette er en ganske forvirrende sak hvor alle er dobbelt- eller trippelagenter, så handlingen lar vi være å brette noe særlig ut om. Vi fokuserer istedet på Kara Milovy (Maryam d’Abo), en av de kuleste Bond-pikene i serien. Ikke bare er hun profesjonell cellist, hun er jæklig god til å begå snikdrap også! Ikke verst. Jeroën Krabbé spiller filmens hovedskurk, generalen Georgi Koskov.

Licence to Kill (1989)
Den desidert mest dystre Bond-film sålangt, også inkludert Casino Royale. Timothy Daltons andre og siste opptreden er ikke en dans på roser, akkurat. Narko-baronen Franz Sanchez (Robert Davi) har et horn i siden til Bond og Felix Leiter (David Hedison), og etter Leiters bryllup får Bonds venn erfare Sanchez’ vrede. M (Robert Brown) er ikke interessert i å finansiere Bonds vendetta mot Sanchez, så vår helt sier opp agentjobben og satser på frilans-hevn. Se opp for Wayne Newton som den ufyselige televangelisten Joe Butcher, Benicio del Toro som henchman og Bond-pikene: Pam Bouvier (Carey Lowell) og Lupe «verdens kjipest behandlede kjæreste» Lamora (Talisa Soto).

Pierce BrosnanGoldenEye (1995)
Brosnan entrer banen som den nye og moderne Bond, de fleste er nok enige i at han gjør en god innsats. Med GoldenEye ble Bond kul igjen. General Orumov (Gottfred John) og eks-00-agent Alec Trevelyan (Sean Bean) har planer om å stjele store summer ved hjelp av et magnetisk pulsangrep på London. Planene må selvsagt forpurres, og Bond får hjelp til det av Natalya Fedorovna (Izabella Scorupco). På motsatt side hjelper Xenia Onatopp (Famke Janssen) til, på sitt helt egne forskrudde vis.

Tomorrow Never Dies (1997)
Elliot Carver (Jonathan Pryce) vil stelle i stand krig mellom Storbritannia og Kina. For å selge flere aviser. Ehm. Det er hovedlinja i historien her, og dette må vel kalles en nedtur etter solide GoldenEye? Positivt med en opplagt Pryce som den gale avismagnaten, men ellers er det mye å pirke på. Det hjelper liksom ikke at manus nesten klarer å rasjonalisere motivet sålenge det er så innmari teit. Apropos teit; Teri Hatcher er også med. På den positive siden er Brosnan fremdeles cool as ice, og den kinesiske agenten Wai Lin (Michelle Yeoh) er tøffere enn toget!

The World is Not Enough (1999)
Brosnan er fremdeles Bond, denne gangen skal han passe på Elektra King (Sophie Marceau). Hun bygger oljeledning gjennom vest-Asia, og har den noe forstyrrede skurken Renard (Robert Carlyle) på nakken. Han har kidnappet henne før, og planlegger å gjøre det igjen. Vi møter også på tidenes minst sannsynlige kjernefysiker; dr Christmas Jones (Denise Richards), Qs etterflger M (hhv. Desmond Llewelyn og John Cleese) og en haug med andre karikerte figurer. Fin actionfilm, men skru av hjernen.

Die Another Day (2002)
Brosnans siste film er vel også hans dårligste, til tross for en bra start og lovende figurgalleri. Halle Berry får være med kun for å vise at også Bond-filmene kan inkludere en sterk kvinne, men virker totalt malplassert hele veien. Michelle Yeoh var hundre ganger bedre i Tomorrow Never Dies. Bond tas til fange under et raid i en militærleir og slipper ikke løs med det første. Når han først slippes fri er det i bytte mot en farlig kriminell, og han ender opp under britisk observasjon, tydelig uten tillit. Bond rømmer og oppsøker en klinikk hvor det viser seg at en forbryteren han ble byttet mot (Zao, spilt av Rick Yune) er under behandling for å endre utseendet sitt. Noen eksplosjoner senere slipper Zao unna, med styge arr i ansiktet. Under oppholdet møter han nevnte Jinx (Berry), og siden stifter han bekjentskap med den nyrike diamant-milliardæren Gustav Graves (Tobias Stevens) Når M får James tilbake i tjeneste bærer det avgårde til Island for å finne ut av hva som skurrer med denne Graves.

Daniel CraigCasino Royale (2006)
Bond er død, lenge leve Bond! Det ble til slutt Daniel Craig, blond karakterskuespiller, som kapret rollen som den nye Bond. I denne filmen får vi være med på Bonds første oppdrag som 00-agent, en spesiell oppgave. Finansakrobaten le Chiffre (Mads Mikkelsen) må slås i et high stakes pokerspill for å sabotere hans karriere som hvitvasker for alskens lyssky virksomheter, blant annet terrorisme. Dette er ikke bare en av de beste Bond-filmene til dags dato, men en av 2000-tallets beste actionfilmer. Eva Green er fantastisk som Vesper Lynd.

Og til sist….

Casino Royale (1967)
Denne spionkomedien anbefales ikke i det hele tatt. Vi lar den passere i stillhet.

Never Say Never Again (1983)
Seriens stygge stedatter kan jo nevnes. Dette er en skamløs remake av Thunderball, og kan også glatt overses. Sean Connery spiller Bond på andregir.

I et par uker kjørte Iversen Revisited en liten avstemning om hvilken skuespiller dere lesere foretrekker som Bond, og resultatene er ikke overraskende. Sean Connery tok hjem seieren med overveldende 40% av stemmene, mens Daniel Craig inntok andreplassen med 25%. Pierce Brosnan og Roger Moore er omtrent like godt/dårlig likt, mens Timothy Dalton bare sanket 4%. Helt til sist endte George Lazenby opp med én fattig stemme, som ikke engang holdt til å nå 1-tallet hva prosentandeler angår. Min personlige favoritt er Timothy Dalton, med Brosnan og Craig hakki hæl. Deretter følger Sean Connery og Lazenby. Roger Moore har jeg aldri likt.

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Det var mye lesing.
Desverre er ikke James så spennende.

Synes du burde fått med deg det noe snodige rollebyttet til Joe Don Baker, men ellers en fin guide.

Jeg skulle vel egentlig stemme på Craig, men stemte på Connery istedet. Det stod jo ikke hvem som var hvem, og jeg syns han ligna. Men jeg har uansett bare sett Craig, og jeg syns han var god!

Kim: Jau, det er mye man kunne hatt med. Blant annet et par tusen ord om hvor jævlig irriterende sheriff Pepper var.

Tamara: Navnene sto som tittel, prøv å holde pekeren over bildene i avstemninga nå, så ser du at det spretter opp bittelitt informasjon.

Hm. Jeg tror ikke jeg fikk det med meg. Menmen. Jeg var jo ikke den eneste som stemte på connery, da, så han var sikkert en verdig vinner.

James bond er egentlig en gråhåret, veldig erfaren kar langt opp i 40 årene. Få tilbake Roger Moore! :)

«Sheriff J. W. Pepper (Clifton James) er med. En kvise på Bondhistoriens hake» Så sant, så sant! Jeg får litt vondt i hjertet mitt hver gang jeg tenker på Pepper. Det eneste positive med ham, er at Roger ser ørten tusen ganger kulere ut ved siden av ham. Men Jaws er fin. Jeg liker Jaws. Jeg liker Roger Moore og, jeg.
Slike lange innlegg om James Bond setter jeg pris på, som gammel Bond-fanatiker. Keep it up!

[…] den dundrende suksessen (Næ-næ-næ, jeg hører ikke hva du siiiieeeeer) med James Bond for n00bs måtte neste steg bli Lynvingen (heretter omtalt som “Batman”, fordi vi ikke er helt […]

[…] (å, nå følte jeg meg voksen) om filmserier for nybegynnere jeg har skrevet. Filmene om James Bond, Batman og Indiana Jones har fått samme oppmerksomhet. Så vet du […]

[…] oppgave: Vi kjører enda en runde med re-casting. La oss si at Sean Connery må byttes ut i Bond-filmene sine og i “Rosens navn“. Du kan naturligvis ikke plassere noen av de andre […]

[…] også om James Bond, Indiana Jones, Die Hard og Batman for nybegynnere. Hold deg oppdatert med sånn nymotens […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.