Brennmerking – ekstremsport for de kule!

Overskrifter selger blogger, og jeg følte at overskriften «mine brannsår gjennom tidene» fenget mindre enn den ovenfor. Hvis du føler noe annet, si ifra. Dette innlegget skal altså handle om brannsår og diverse måter jeg har klart å påføre meg selv slike. On to the show!

# Ta på varm stekepanne/gryte. Kjedelig og enkelt, vi har alle vært der. Neste!

# Taket i stekeovnen. Innsiden, altså. Det er en meget dårlig ide å prøve å krydre pizzaen etter den er i ovnen uten å ta den ut. Jeg prøvde å spare noen sekunder, fikk hvite knoker som betaling. På den positive siden kan nevnes at det var bemerkelsesverdig lite smertefullt, så absolutt å anbefale om man virkelig MÅ brenne seg på noe.

# Rista i ovnen. Mange vil kanskje putte denne i samme kategori som stekepanne/gryte, men jeg føler jeg har klart å ta den et hakk videre. Jeg tok ut en rista (med en grandiosa på) med høyre hånd, og ble plutselig vár en smerte i venstre overarm. Etter et par sekunders fundering besluttet jeg å se hva som foregikk. Det viste seg da at jeg hadde lagt rista borti venstre arm, hvilket er imponerende, for jeg mente å holde den i en helt annen retning. Enda mer imponerende føler jeg min treige reaksjonstid var, men det var lite annet jeg kunne gjøre. Det tradisjonelle valget med skriking og hurtige bevegelser passer dårlig når man balanserer en rykende fersk grandiosa med høyre hånd. Arret begynner å bli noen år gammelt, men er fremdeles synlig og en perfekt konversasjonsstarter på sommerhalvåret.

# Kunstgress. Tradisjonelt valg blant fotballspillere, men når brannsåret er på overarmen og oppimot ti centimeter langt har man gitt det lille ekstra i taklingene som enhver trener elsker.

# Dongeribukse. Denne er jeg faktisk litt stolt over. Jeg var på hyttetur på hovden med mine foreldre, og jeg skulle gå fra stol til sofa for å legge meg ned og lese en bok, sitting er slitsomt i lengden. Av en eller annen grunn må jeg ha tenkt at hopping virket som en god ide, for istedet for å gå fram til sofaen tok jeg sats og kastet meg bortover. Og klarte å lande med høyre hånd mellom knærne, med det resultat at dongeribuksa skrapte mot huden og ga meg et lekker, rødt brannsår.

# Tau. Joda, brannsår i håndflatene etter å ha prøvd å klatre opp et tau i gymmen har vel alle opplevd. Jeg følte at jeg måtte ta det opp et hakk. Det skjedde en sommer for en håndfull år siden; jeg, Espen og «Martin» var på sandøya og fikk den geniale ideen å prøve å taue en liten lekegummibåt med «Martin» ombord etter den lille jolla til Ivers og co. Problemet var hvordan vi skulle feste tauet. Mens jeg satt og funderte på dette ga «Martin» klarsignal til å starte, og espen ga gass. Situasjonen er altså meg med et vått tau i hendene som var festet til en gummibåt som i større grad prøvde å grave seg ned i havet enn å seile på det. Jeg tror jeg slapp tauet etter et sekund eller to, og satt med hendene i kaldt vann i tre-fire timer før jeg kunne holde de i friluft uten uoverkommelige smerter. Overraskende nok fungerte hendene ganske normalt dagen etter, selv om de hadde noen store og fine blemmer.

Som en totalt urelatert og noe irrelevant avslutning har jeg lyst til å komme med et innsiktsfullt sitat fra min foreleser i matematiske metoder i fysikk:

«Det er ikke uvesentlig å regne riktig.»

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Det siste brannsåret mitt er fra danseklassen i går, jeg kan innrømme at det kan virke litt femi. Det forrige brannsåret mitt fikk jeg i januar, fra en drill, hvor jeg trykka for hardt på gassen når jeg skulle bytte drillbit. Jaok, det er kanskje litt femi at jeg ikke kan drille ordentlig også. Muligens noe jeg må innse her. Grr.

Brannsår er mandig. Noe å skryte av.

Mine barskeste er fra vokskniven på tannlegeskolen. Ikke lurt å legge armen på metallbladet på denne, som er rødglødende etter at man har varmet det i gass-flammen. IALLEFALL ikke lurt å gjøre det 3 x på ei uke.

Jeg klarer ikke si noe annet intelligent enn at jeg elsket denne posten. Jeg lo høyt. Men det kan bety at det ikke er tilfeldig at på word-of-the-day-kalenderen min er det på bursdagen min ordet «schadenfreude».

Brent barn skyr ovnen, bør det kanskje hete? Her kunne jeg kanskje sagt noe om den gangen jeg var 7 år og jeg og en kamerat «lekte» med fyrstikker i nærheten av noen tørre busker. Men siden ingen av oss fikk brannsår, så vil det være litt feil.

Av de tingene du nevner er det bare rista i ovnen jeg har hatt nærkontakt med. Men det skjer titt og ofte, dessverre: «Åh! Glemte jeg gryteklut i dag også?»

Jeg trodde vi var enige om at fartøyet på Sandøya skulle omtales som «skute»?

@Radiohode: Grytevottene her i huset er gamle og har slitt hull mellom tommelen og pekefingeren. Dødsfelle for alle gjester: «Kan ikke du ta ut grandisen?» Muahaha…

Thomas: Jeg tror du er nødt til å holde rundt en glødende kullbit noen minutter for å bekrefte din manndom. Se forøvrig kommentaren til Rutha. :)

Tine: Hvis jeg noensinne hadde vært i samme rom som en vokskniv hadde jeg nok klart å brenne meg jeg også. Det er noe med varmt metall som bare lokker meg til å ta på.

Storrusten: Du er ond. Du tror da virkelig ikke at jeg skriver disse postene for at folk skal le?

Radiohode: Bare et av punktene er litt lite. Du har en del tapt terreng å ta igjen. Jeg foreslår at du starter omgående.

Iversen: Greit, greit, det er en imponerende skute på 14(?) fot med påhengsmotor.

Ole: Will do! Rapport følger kanskje. Brente fingertupper + tastatur = ?

Jeg skulle ha noe greier på den andre enden av skrivebordet her om dagen, og det var et telys i veien. Kunne selvsagt flyttet på det, men tenkte det ville kreve for mye energi. Kom litt for nærme, og jeg har ganske hårete armer…vel, hadde.

@Ole: Trenger da ingen kullbit når biologijentene er så heite?

Jeg hadde et brannmerke på armen som så ut som harry potter-lynet. Også var det hvitt.

Men det ble ikke arr. Vet faktisk ikke om det gjør meg lettet eller frustrert..

Ah! For en gammel «pyrrer» er dette en go`artikkel.

Selv elsker jeg å brenne og i påsken i fjor skulle jeg brenne opp all søpla til en kamerat, etter et lengre flyttesjau.
Digert bål som flamma høyt i timesvis – som endte i en diger glohaug (ca 3x3x1 meter). Da skulle jeg slenge på to lette søppelsekker som innehold tøy (trodde jeg), men gassflaska som lå i den ene sekken overså jeg glatt. Jeg rakk heldigvis blunke, men hørte bare et hyl og et smell bak meg(?) før jeg lå i bakken, passe fortumla.

Øyenbryn og lugg var redusert til afrokrøll av minste sort. Hår i ører og nese var vekk for måneder – og ansiktet mitt så ut som om jeg hadde tilbringet hele påsken på høyfjellet (inkl blemmene som kom i løpet av kvelden).

Forøvrig er det også en teit ting å forsøke å slukke en brennende plastflaske (ala spyleveske), ved å riste på den. For meg resulterte det i flytende plast nedover siden av ansiktet – fra øyenbryn til hake. Men dette er vel over 20 år siden nå.

Hihi, lillebroren min bestemte seg i et svakt og kjedsommelig øyeblikk for at han skulle lage varmluftballong av en brødpose og et telys. Det endte med smeltet plastikk på armen, og et sinnsykt barskt arr! Litt skuffet over at det mest spennende jeg har brent meg på er en limpistol.

jæi har brennt mei på kokende kaffelol.

Jeg har bildebevis. Ole bare ljuger på seg mandige skader for å dra damer.

Thomas: Spørsmålet er bare om heite biologijenter vil leke med deg om du ikke har noen mandige brannsår først.

Maren: Du burde være lettet. Arret skal jo tross alt være i pannen. Du får sikte bedre neste gang!

Grusom: Det kan være du trenger profesjonell hjelp. Spør en speider, de pleier å være flinke til å leke med ild uten å brenne seg for mye.

Dyveke: Siden vi allerede har fastslått at brannsårarr er skikkelig mandig er det kanskje vel så bra at du ikke har noen.

Siri: Jeg ville aldri ljuge på meg brannsår for å få meg dame. Holder meg til den gode gamle «jeg er brannmann-astronaut-lege»-historien min.

Jeg kjenner meg igjen i noen her, jajamenn. Jeg kan legge til to. Brannsår på stussen etter radiator. Jepp. Striper på stumpen i lange tider, det er ikke lurt å sove inntil slike radiatorer.

Strykejernmerke på låret. Jeg lærer ALDRI, jeg gjentar, aldri, at det ikke er lurt å stryke kun iført truse.

Haha, Anett, jeg trodde først du hadde prøvd å stryke buksene mens du hadde dem på!

Har vært borti taket i stekeovnen noen ganger, ja! Men den verste jeg har er kokende vann nedover låret (akkurat helt i te-kopp) med påfølgende annengradsforbrenning. Da jeg dro av meg buksa fulgte huden med. Herlig.

En dame på jobben besvimte i dusjen og da hun våknet hadd hun ligget i 10 minutter inntil varmtvannsrøret med skulderen. Pent og dypt brannsår..

Haha! Denne var artig. Sitter og researcher for en artikkel jeg skal skrive om ekstremsport, og finner dette her, haha, tidenes ekstremsport…
Du er tøff as.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.