Filmkritikk revisited

Peterandrej skrev for noen dager siden om sin forakt for kritikere av kritikere. Jeg er jo litt blond, og forsto ikke helt hensikten med innlegget (hva mener du egentlig om filmkritikere, mann?). Derfor presenterer jeg min egen måte å forholde seg til filmanmeldere på her, så får vi se om Peterandrej går av skaftet eller ikke.

Det finnes dem som aldri leser anmeldelser før de ser filmer, og dere kan egentlig bare slutte å lese nå. De av dere som liker å orientere seg litt kan lese videre. Jeg hører til den sistnevnte delen av befolkninga, de som liker å være forberedt. Denne måten å forholde seg til anmeldere på har reddet meg fra å bruke kinopoenger på søppelfilmer i flere år, og det har enda ikke slått feil: Ser jeg den aktuelle filmen senere på DVD er jeg alltid like fornøyd med å ha spart billetten. Om du i tillegg skaffer deg jobb i videosjappe (eller gjør som de kule kidsa; ser piratkopier) er du set for life. Penger å spare!

Iversens tretrinnsguide til å få utbytte av filmanmeldere

1. Finn en anmelder du liker skrivestilen til
Det lureste er selvsagt å finne en avis hvor samme anmelder er aktiv over lang tid, eventuelt kan du finne en som har et kjent navn, men som freelancer både her og der. Det finnes også en haug med filmblogger ute på verdensveven, noen av dem finner du blant lenkene mine. Hovedpoenget er å finne en du kan hold deg til. Personlig sjekker jeg anmeldelsene grufulle Einar Aarvig før jeg ser en film, det har etterhvert blitt så vanskelig å finne Brita Møystad Engeseth-skriverier. Hun var min dronning før. Hvorfor jeg sjekker anmeldelsene til en fyr jeg ikke holder ut, det forklares i et senere punkt. Det finnes anmeldere du uansett skal holde deg unna, men jeg nevner selvsagt ikke navn.

2. Les masse
Dette punktet er viktig. Selvsagt er de andre to også viktige, for uten dem ville ikke dette eksistert… Øh.. Men i den grad ett av punktene er viktigst, så vil jeg påstå at det er dette. Så vet du det. Poenget her er å søke i forfatterskapet til din utvalgte. Du må lese gamle anmeldelser, helst av filmer du selv har ment noe om, og på den måten bli kjent med forfatteren. Dealen med anmeldere er jo at de også er mennesker, og til overmål en haug med forskjellige mennesker. Å lese fire anmeldelser av folk du ikke har noe forhold til før du velger kinofilm har, etter min mening, ingenting for seg om du vil få et inntrykk av om dette er en film du vil få noe ut av personlig. For her misforstår de aller fleste; anmeldere er aldri objektive. Det er film vi snakker om, objektivitet er klin umulig. Om du derimot lærer deg å kjenne en anmelder vil du etter hvert kunne bedømme ditt eget grunnlag for å se filmen på en bedre måte, uansett hva slags terningkast anmelderen «din» serverer (for øvrig er terningkast kjipt, overse dem og les teksten). Da jeg forgudet Brita kunne jeg til enhver tid tolke hennes tekst i min egen sammenheng. Om hun slaktet en film kunne jeg gjerne forstå at dette var en film JEG ville elske. Det sier vel seg selv at dette opplegget er mye mer verdifullt enn å skumlese en haug med ukjente folks meninger og terningkast og tillegge dem forutsetninger de sannsynligvis ikke har. Eventuelt kan du ha flaks og finne en anmelder med klin lik smak, men det er en mye mer risikabel vei å gå.

3. Hold deg monogam
Det kan hende du ikke syns du får noe ut av dette i starten, men gi det tid. På sikt tjener du, det kan jeg garantere.

Lykke til.

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Kan ikkje vere meir enig i guiden din, alt det er snakk om er å kjenne til skrivemåten til anmeldaren! Også har du gitt det eit så fint namn, dei som har sett Little Miss Sunshine (bl.a.) veit at eit opplegg som er inndelt i fleire trinn er einsbetydande med suksess ;) Den var vel eigentleg ikkje stygt meint.. =)

Ingen friske uttalelser i det siste? Skuffa fortsatt?

Jeg har ingenting imot filmkritikere; de jeg ikke klarer er de som skriver ting bakpå dvd-covere. Feks på baksiden av «What lies beneath» så blir et twist som kommer fram en time ut i filen fortalt I FØRSTE SETNINGEN bakpå coveret. Hva er greia med det? (ser nå at dette ikke har noe med det du skrev å gjøre, men jeg kom på det nå, og ble så irritert at jeg bare måtte få det ut. Sorry, takk og god natt)

Asbjørn: Jeg har ikke sett LMS, så jeg tok det ikke ille opp. :p

Anjaunlimited:

Sonja: Var det godt å blåse ut litt damp? :)

Enig, terningkast suger. Alle de kule bruker 7’er-skalaen.

Nettets beste filmanmelder: http://www.badmovies.de
Nettets nest beste filmanmelder: http://www.leifatleheen.com/Nedlasting/filmdagbok.htm

Sett noen månefisk i det siste???

fornuftig artikkel.

ah, sonja. jeg har et liknende problem iblant med bok-blurbere. på «sykkelrytteren», en bok som handler om et sykkelritt (og som er av de to-tre beste jeg har lest), presterer idioten fra forlaget å røpe hvilken plassering hovedpersonen får. han røper altså ikke midtveis-twisten, men selve slutten på boka. (toppa heile driden)

Terningkast i anmeldelser? Ikke bare negativt!…

Mediene – og vi selv innimellom – bruker terningkast for å beskrive hvordan vi vurderer ulike ting, alt fra politikere til filmer/bøker/musikk til biler. Dette er vel en forenkling av virkeligheten, ofte assosiert med det vi sk…

Leif: Nåååhvel.

Anjaunlimited: Ja. Men den var utstoppet. Teller det?

Esquil: Helt enig! Den burde fått mye mer oppmerksomhet.

Jeg holder meg til Empire. Der vet jeg at jeg får valuta for pengene, og jeg stoler på anmelderne. Jeg stoler ikke på Dagbladet etter at Eragon fikk 4 og Tenacious D fikk 1. Har foresten aldri stolt på Dagbladet.

Jannicke: Her viser du manglende forståelse for poenget mitt, altså. «Dagbladet» er ingen anmelder i seg selv med en egen agenda, man MÅ skille mellom hvor ting er publisert og HVEM som har forfattet.

Ikke i Empire sitt tilfelle. Jeg stoler på alle anmelderne der. Dagbladet har hatt en gjennomgående dårlig smak på film, filmmagasinet har også kommet med en god del stygge tabber i sine vurderinger. Jeg har funnet et blad som ansetter mine likesinnede, og det bladet holder jeg meg til, selv om det kun kommer en gang i månden og koster 93kr.

Jeg har bestandig hatt en teori om at anmelderne VG/Dagbladet først triller terningen, så skriver de anmeldelsen, deretter ser de filmen. Kanskje.

Jannicke: Da er vi ulike. Jeg er trossalt ikke ute etter likesinnede, nødvendigvis.

Fred: Du har et poeng. Et stort et.

Dust!

Per Ole: Jeg er glad i deg og. :)

[…] kommentarfeltene her omkring er at de kommentarene som kommer alltid er top notch. Til og med de slemme kommentarene er dritkule. Uansett, innlegget het “Min heftige lørdagsnatt” og Ole har klart å […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.