Konfliktløsning

For en tid tilbake fikk jeg en jobb jeg virkelig likte, som utevakt på en skolefritidsordning. Tilfeldigvis fikk jeg også en jobb jeg hadde siklet etter som nattevakt på Conax. Beskjeden om at jobben(e) var min(e) kom nesten samtidig, så jeg takket ja til begge deler. Etter et halvt år med både nattjobb tre til fire dager i uka og SFO på dagtid fra mandag til fredag sluttet jeg i dagjobben, i lengden ble det veldig slitsomt.

På SFO skjer det naturlig nok ganske mye morsomt, og mye som ikke er så morsomt. Barn finner jo på ganske mye rart, og når man har ganske mange barn å holde styr på vokser naturlig nok antallet påfunn eksponensielt. De aller fleste historiene jeg kunne fortalt avhenger såpass mye av å vite saker og ting om de involverte at jeg syns det er lurest å la være. Dette er sannsynligvis den første og siste historien fra SFO-dagene mine som jeg deler her på bloggen. Jeg har enda ikke helt bestemt meg for om dette er en trist eller morsom historie, det er nok mye opptil øyet som ser. Kanskje er den både morsom og trist?

Guttungen var altså fra Israel. En fantastisk liten pjokk som nå og da gikk litt i vranglås, og da var det egentlig best å la ham sture litt for seg selv. Aldri noe slåssing eller sutring fra ham, han fant seg stort sett bare et hjørne av lekeplassen hvor han kunne sitte og rynke på nesa. En dag var han i litt dårlig humør, og jeg tok ham på fersken i det han prøvde å smugle en haug med duplo-klosser ut i sandkassa.

Meg: Jasså, prøver du deg på lurerier?
Ham: Neeeeeei?
Meg: Men du vet jo at vi ikke tar med oss duplo ut?
Ham: (smiler skjelmsk, vi hadde et godt forhold) Jaaaaaa… Men jeg skal bare til sandkassa.
Meg: Hva skal du med duplo i sandkassa da?
Ham: (ser ned i bakken) Alle de andre er så dumme!
Meg: Uffda (skal til å starte den gode gamle «vi må være venner på SFO»-samtalen)…
Ham: ….så jeg skal bygge en svær mur så de holder seg unna!

Og slik gikk det til at tassen klarte å lure med seg en haug med duplo-klosser til sandkassa, mye fordi utevakta ble sittende på huk i noen minutter på stedet hvil for å stagge en enorm latterkule.

PS: Jeg er ikke helt stø på hva taushetsplikten min som SFO-ansatt innebærer, men håper og tror at denne lille historien passerer greit.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Den skal tidlig krøkes… hehe. I dag blir nok ikke så ille likevel, når vi begynner med en god latter!

Haha, ja han var tidlig kroket ja… Eller heter det krøket?

Tror nok taushetsplikten din lar deg fortelle slikt, så lenge det ikke går å finne ut hvem ungen er ut i fra teksten, så kan ikke se at du har gjort noe ulovlig.

Egentlig var det duplo vi burde bruke når vi ville stenge verden ute, og ikke armert betong. For det første er det mer fargerikt, og for det andre mye lettere å fjerne når man har blitt venner igjen.

Sånne samtaler vil jeg se mer av! :D

ps: jeg glemte å si at jeg så deg (ganske sikker på det) på frokostquiz i går. Si ifra om jeg tok feil av datoen.

Fin. Jeg la den til i bloggfilteret, så du veit det.

Men når jeg allikevel er her, hvor ligger dette fylket «Møte & Romsdal»?

Syns dette var en fin historie. Viser stor kreativitet.
Litt trist at han vil stenge ute resten av verden men.

Ååå, nå er jeg så glad for at beslutningen ble tatt i guttens favør og Duplo-klossene fikk være med i sandkassen!! Man kan tolke denne lite lille historien opp ned og i mente, men én ting er sikkert: guttens selvtillit ble ihvertfall ikke knekket ytterligere da han faktisk fikk bestemme at NÅ skulle Duploklossene ut i sandkassa, om enn bare for en stakket stund.

Barns medbestemmelse – hurra! :-D

Hahahahaaha.
Fantastisk morsomt.

André: Ja, jeg regner med at det går bra, men etter Tines tannlegeforeningshutdown blir man litt skvetten. :D

Tiram: :) Jeg har ordna Møte nå. :D

Cathrine: Ja, tatt i betraktning at Israels mur mot de skumle palestinerne satt friskt i minne er tolkninger i høyeste grad mulig. Han er en fryktelig morsom liten tass, denne karen.

Thomas: Hehey, så bra. :)

Rambukk: Ja, det har du evig rett i.

Elisabeth: Jo, det stemmer. Jeg glemte å si fra, dessverre.

Rutha: Ja, det er en bittersøt melodi, dette.

Guri: Jeg blir alltid så frika ut av punktumer, men regner med at du ikke er IversenpåMSNsarkastisk. ;)

Jeg vil si den var veldig morsom og veldig trist på en gang.

Enig. Som tidligere nevnt: bittersweet.
Forøvrig samtykkes jeg med Rambukk. Duplo er mye mer praktisk enn betong:)

Jeg synes at den var ganske trist jeg, litt sjokkerende og. Det første jeg tenkte på (-og kanskje er jeg litt paranoid) var muren i Israel/Palestina.

Jævlig trist om små barn blir påvirket av dette her. Jeg tenker også på de barna som lekte henging etter å ha sett Saddams siste minutter, med katastrofale følger. Verden går helt til…

En fantastisk bra historie, Ivers. Det som hadde vært enda finere hadde vært om man faktisk kunne bygge en duplomur for å stenge kjipeting ute innimellom.

IversenpåMSNsarkastisk???
Det var morosamt altså, og ikkje veldig trist eigentleg. Guten hadde heilt sikkert prøvd seg på akkurat det same om han hadde svensk bakgrunn, og då er det ingen som hadde tenkt over det…

Jeg tror de morsomste bloggerne er de som jobber i
a) SFO,
b) helseinstutisjoner for «folk som ikke kan ta helt vare på seg selv»

Selv har jeg jobbet i kategori B, og hver dag var det en god historie… men de sparer jeg for meg selv.

Synd med denne taushetsplikten, gitt…

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.