Pain in the glaiven!

Eller er det glaven? Gleiven?.. all hjelp mottas med takk.

Det er uansett en løgn. Smertene jeg skal fortelle om befant seg mer i mageregionen. Jeg husker det som om det var for noen uker siden…..

*******FLAAAAAAAAAASHBAAAAAAAAAACK*********

En lørdags morgen (30. desember 2006) våkner stakkars Ole av en heller uggen mage. Barsk som han er biter han det i seg, men akk, smertene vinner til slutt, og i tolvtiden bærer det opp til sykehuset. Litt jall fram og tilbake, så vips, i sekstiden inn til blindtarmoperasjon.

Å våkne fra narkose suger hardt, man er så sløv i starten, og jeg hater det når hjernen og kroppen ikke lystrer.

Dagen etterpå bar det hjemover, og sakte, men sikkert kom skyggesiden ved kikkhullsoperasjon til syne. En kikkhullsoperasjon vil si at de kun kutter tre små snitt og bruker optiske kabler til å se gjennom ett mens de kutter gjennom de to andre. Eller noe slikt. Jeg var dypt i lala-land når de gjorde dette. Uansett, de pumper inn noe gass av en eller annen grunn, og dette har en tendens til å irritere nerver til skuldrene. Så de neste par dagene sitter jeg som en framoverlent Buddha, siden dette er den eneste stillingen som ikke er vondere enn vondest. Hvis noen vet hvordan man kan sove i en slik stilling er dere drittsekker for å ikke ha sagt det til meg tidligere!

***********TILBAKE TIL NÅTIDEN************

Dette ble ikke så langt og sytete som jeg hadde planer om å skrive det. Dette er delvis fordi jeg delte rom med folk som måtte tilbringe nyttårsaften og diverse mer tid på sykehuset grunnet alvorligere ting enn en enkel blindtarmbetennelse, og delvis fordi jeg i går spilte togspillet med en jente som hadde falt på sykkel og skadet seg så hardt at hun var sykemeldt i et par måneder. Viktig å få ting litt i perspektiv.

Togspillet heter mer korrekt Ticket to Ride, og jeg og eieren av spillet (som jeg tror het Heidi, men jeg er ikke helt sikker, suger på navn) whoopet stump! To ganger! Siden vi var et lag tar jeg halvparten av kudos’ene for seieren, og alle rykter om at jeg kun sto for nikkingen og smilingen mens hun la geniale planer helt på egen hånd er pur fiksjon.

Ivers og Kristin: DERE FIKK SPANK!!!!

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Det blir vel revansj igjen? Grattis med vinning (!!), kjipt med blindtarmen (hvorfor har man den egentlig?). Hvordan tok Ivers nederlaget?

Å du å du så oppesen vi var her da. Du glemte å nevne at andreplassen (og veldig stolt av den også, thank you very much), gikk til to småpiker hvis studiepoeng og alder burde tilsi at en doktorgradsstipendiat og en patriotisk matnatter burde grisedengt oss langt mer enn vi tillot.

Dessuten glemte du at Espen blandet Berlin og Dresden. Det synes jeg trenger inngniing.

Ajjjj det hørtes vondt ut.

Jeg har også Ticket to Ride :o) Morsomt nok, selv om TP er morsommere.

Jeg tok selvsagt nederlagene med et slitent smil og alt det der. Jeg hadde jo faktisk deltatt i spillet, i motsetning til Ole. :) Guttungen har tross alt vært på gråten i noen dager, det er hyggelig at han i det minste vinner (på en måte) i brettspill.

For øvrig er jeg sjuk, og har holdt senga. Å blande Dresden og Berlin kan gjøre det med et menneske.

Du kan kanskje dra damer med denne historien og ved å vise arret.
Damer digger arr.

Elisabeth: Vanskelig med revansj i det spillet, jenta som eide det er ikke i vår omgangskrets. Men er jo lov å håpe at Iversen kjøper det, han føler sikkert for å reise kjerringa.

Kristin: Andreplass er tap. Deal with it!

Isk: Var litt pain in the glaiven, men det tror jeg du skjønte. :)

Iversen: Ryktene om min gråting er sterkt overdrevne, du har vel fremdeles ikke sett meg felle en tåre (i denne anledning, altså). Her skal alt sperres inne til jeg en gang i tiden eksploderer og går bananas på et kjøpesenter med et spanskrør. Og jeg tror at ved minst en anledning hørte Heidi på det jeg sa, så jeg spilte også, tenk!

Rutha: Med kikkhullsoperasjon får man som nevnt bare tre små snitt, så arrene blir tilsvarende stusselige. Jeg ble ikke sydd engang, de bare teipet meg sammen. Burde kanskje ha gått for den andre metoden, da tror jeg sannelig dumpingen kunne vært unngått. Man lærer så lenge man lever.

Ole: Du har verken kule arr eller en skikkelig TtR-seier å vise til. Du er et null! :p

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.