Jeg er mann – hør meg brøle!

I går var det endelig tid for litt kvalitetstid med gutta. At grunnen for denne romjulsdrømmen var at begge våre kjærester var opptatt på hver sin kant, kan vi holde utenfor historien. Det vesentlige er at Ole og jeg hadde en hel lørdagskveld kun viet til testosteron, og vi visste å utnytte oss av det. Vi bestilte pizza, drakk litervis med cola og så Fight Club på devede, og hadde det rett og slett kostelig.

Men så ble det sent, vi var blitt sultne igjen og det var tid for matjakt. Madammen hadde ikke fått pakket ut de siste rimi-posene (hennes siste ord var ”du rydder disse før du får besøk, sant?” og mine siste ord var ”selvfølgelig!”), så vi måtte altså rote i disse for å finne noe spiselig. Jeg var veldig fornøyd med å ha funnet 5-minutters-makaroni, mens Ole fort stoppet opp med noe i hånda.

”Lurer på om dette egentlig gjør vondt?”

Han hadde funnet pakken med Veet voks-strips-hårfjerning, og stilte det spørsmålet menn har stilt seg til alle tider.
Og hadde det ikke vært for at vi er litt i overkant nysgjerrige, hadde vel også vi fortsatt stilt oss dette spørsmålet. Men akk, vi nøyer oss ikke med slikt. Vi måtte selvfølgelig prøve. Vi hadde bruksanvisning vi ikke ville bruke og makaronien kunne vente.

Vårt første forsøk på å gjøre klar en strips gikk skikkelig dårlig. Vårt andre forsøk gikk egentlig like dårlig det også, og da vårt tredje også gikk i dass skjønte vi at vi kanskje gud forby måtte lese bruksanvisning. (Så vil jeg ikke ha noen stygge kommentarer på at vi både vokset legger og leste bruksanvisning på en og samme kveld. Vi er jo ikke helt kvinnfolk ennå)

Etter å ha fått oppklart varmens mysterier, måkte vi på, og med en fin, grønn firkant på hver legg var vi klare. Eller egentlig var vi overhodet ikke klare, og det var vel da forslaget om å bare pelle den forsiktigst mulig av kom opp. Jeg kom på at Ole er en pingle, så hvis ikke jeg gjorde noe, så ville vi gå rundt med disse stripene til evig tid.

Derfor tok jeg tak i Oles strips og rev av. For Oles gode navn og rykte skal jeg ikke si at han hylte som ei jente, faktisk sa han noen meget mandige ukvemsord før han grep tak i leggen min og før jeg fikk revet meg løs, rev han av meg halve leggen.

Den mest mandige og beste konklusjonen på dette, er å si at det ikke gjorde så vondt.
Den mer kvinnevennlige konklusjonen er også den mest ærlige, og det er at vi måtte trøstespise sjokolade resten av kvelden.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Hva er det med å skrive slikt uten å legge ved bilder?

Enig, Henrik. Bilder er et must her.

Jeg tenker dere ble lekre til nyttårsaften, Iversen!

Skal dere etterhvert forsøke å føde barn også, eller lar dere det blir med den voksingen?

Kudos til dere, for å faktisk å satt dere inn i hvor jævlig det kan være å være jente.. og hva vi egentlig går gjennom for dere gutter (ja, og vår egen forfengelighet..). Jeg henger meg på, og chanter: «Bilder! Bilder! Bilder!» ;)

Neimen f*en da, jeg glemte jo ønske deg og Madammen (og Ole) et riktig fortreffelig nyttår! :D

Er du her også, Kayla? :)

– kratskij

Hahahahahahahaha, mer er det ikke å si. Godt nytt år!

He-he, vedder på at du ble fin i kjole etterpå ;)

Um, har du hår på beina?

[…] Postene jeg ikke har skrevet, og som følgelig er løgn fra ende til annen ved referanser til mitt liv: Jeg er mann – hør meg brøle!, Jaså, Foreldreskolen (del minus 1), Foreldreskolen (del 9), Ærlig talt, Folkets røst og innlegget som startet eksperimentet; Endelig hjemme igjen. […]

Ey! Pyser! Hvorfor i all verden tok dere ikke bikinilinjen når dere først skulle tøffe dere?? Ærlig talt… Tsk!

(Ja, jeg vet at Storrusten har skrevet dette, men jeg ville tøffe meg litt jeg også.)

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.