Endelig hjemme igjen

Du vet du bør komme deg hjem fra svigers når du begynner å bli lengre i bredden enn du er høy. Jeg er jo som kjent ingen veldig høy mann, så det skal jo ikke mye ribbe og riskrem til før jeg blir urovekkende lik et kvadrat. Og det ble jo en del riskrem når jeg ønsket meg mandelen som et darfur-barn ønsker seg brød.

Det skulle vise seg å bli en tøffere konkurranse enn jeg hadde regnet med. Madammen backet tidlig ut fra noe hun straks skjønte kom til å bli en stilltiende mann-til-mann-kamp. For hennes kjæreste og far sto det om langt mer enn marsipangrisen som ligger på bordet, og til tross for at jeg optimistisk trodde jeg lett skulle ta ham, viste det seg at han kunne hvile mye på tretti års trening som riskremspiser. Det jeg mislikte mest med denne konkurransen, var at det her ikke bare gjaldt rent spisetalent, men også reinspikka flaks med en mandel som ikke kan beregnes i forhold til massetetthet og normalfordelingsstatistikker. Vi snakker altså det uspiselige ordet flaks. Jeg fikk nemlig til slutt spist meg gjennom flere tallerkner enn selveste svigerfar, men det var likevel en bitter smak jeg satt med i munnen da jeg visste at også i år måtte jeg gi tapt på mandelen.

Svigerfar så olmt på meg, og jeg ventet på øyeblikket da han skulle plukke ut mandelen fra bak drøvelen og hovere over at de gamle fortsatt er eldst.

Det var selvfølgelig da Madammen kunne vise frem mandelen som hun hadde fått i sin patetiske halve porsjon.
Jeg er fortsatt usikker på om jeg skal snakke med henne før 2007.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

HAHA! Der kan du se. Det er ikke alltid det nytter å pøse på med mengde. Det er noe med kvalitet, og ikke kvantitet. Hun fikk mandelen fordi hun nøt sin halve porsjon :o)

Jeg kan bare melde at i år ble MANDELEN MIN!
Det var første gang på mange herrens år at jeg fikk den. Stort sett er det søstra som skjuler den bak tenna helt til noen få spiseskjeer fra en riktig Se7en-spiseuhell, men i år – I ÅR – var det ENDELIG meg. Det smaker pokkers så godt

Go Madaammen! ;)

Vi har aldri mandel i grøten vi. Kanskje fordi vi hverken spiser grøt eller riskrem.
Syns ikke det er så forbaska spennende heller egentlig.

Mor selv fikk mandelen hos oss, og det er jo ikke like spennende, for hun vet for det første hva premien er, for det andre skaffer hun alltid en premie hun selv ikke vil ha, men tror at andre vil ha. Men den ble visst oppspist (både riskremen og premien) til slutt.

[…] Postene jeg ikke har skrevet, og som følgelig er løgn fra ende til annen ved referanser til mitt liv: Soff godtinår, Jeg er mann – hør meg brøle!, Jaså, Foreldreskolen (del minus 1), Foreldreskolen (del 9), Ærlig talt, Folkets røst og innlegget som startet eksperimentet; Endelig hjemme igjen. […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.