Spøkelse i lomma?

Det kan se slik ut, igrunn.

På unge Iversens mp3spiller er det sjelden et stort utvalg låter. Litt fordi den bare har 512 MB stor (liten) disk, men mest fordi jeg sjelden orker å legge inn noe nytt. Dessuten ble jeg så demotivert da jeg mistet femten gigabytes med musikk da laptopen vandret heden for et lite år siden at jeg ikke har bygd opp noe nytt musikkbibiliotek. Behovet er liksom ikke så enormt, man bor ikke alene lengre og har ingen naboer som liker å pule så høylydt at det frister litt ekstra å spille Iron Maiden på sjettegir mens sigarettene tennes – bare for å gjøre oppmerksom på at noen fikk med seg akten. Antagelig tok de aldri tok notis av meg uansett. Digresjon slutt.

Så jeg har altså bare den musikken på maskinen som jeg hadde på mp3spilleren da laptopen tok kvelden. Pluss en av Johnny Cash’ American Recordings-skiver, siden jeg måtte rippe den for å smelle over. You know the drill. Lommemusikken min har altså det siste året bestått av et lite utvalg sanger og korte standup-snutter, i fleng nevner jeg the Ark, George Carlin, Johnny Cash, litt fra Les Misérables, Jesus Christ Superstar og Phantom of the Opera pluss hele Buffy-episoden Once more with feeling og noen til jeg ikke husker. Det er vel sirkus 40 filer til sammen kan jeg tenke meg.

Rekkefølgen er innstilt slik at sangene skal spilles tilfeldig, jeg liker overraskelser. Det er imidlertid en ting som aldri overrasker meg, og det er hva som skjer hver eneste bidige gang jeg skal passere veien mellom Tøyen t-banestasjon og Tøyen skole i retning leiligheten vår. Det gjør jeg annenhverdaglig (det stemmer, jeg forlater ikke heimen når det skal være), og ca halvparten av gangene har jeg musikk på øret. Dette slår aldri feil. Akkurat i det jeg forlater vindtunnelen på stasjonen bestemmer den sangen jeg hører på seg for å bli ferdig. Etter litt taushet bytter mp3spilleren sang. Igjen: Følgende skjer hver gang, uten unntak, på samme sted.

Jesus, I am over-joyed
to see you face to face
You’ve been getting quite a name
all around the place
Healing cripples
Raising fromt he dead
And now I understand you’re God?
At least that’s what you’ve said

Noen husker kanskje at jeg skrev eksamensoppgave om Jesus Christ Superstar før sommeren (kan være greit å lese gjennom om du ikke har lest stort her før). Dette er Herodes’ sang fra nevnte musical, og den hjemsøker meg. Herodes gjorde meg gal, og for et par måneder siden slettet jeg sangen fra mp3spilleren. Problem solved!

Trodde jeg. Bytur dagen etter, en hel dag passerer uten at jeg hører den forbannede sangen helt til jeg må hjem. Ola Salo er ferdig med «Father of a son» i det jeg er ute i friluft, og jeg får bange anelser. «Jasså… Har du funnet en ny sang å pine meg med nå, djevelboks?» tenkte naive Ivers. En ny sang ja. Hadde det enda vært så vel. Nei. Mp3spilleren min spøker nemlig.

Nå har jeg slettet den sangen åtte ganger. Den kommer alltid tilbake.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

What’s the Buzz?

Tell me, what’s happening?

Røverdatter, Tiram:
Why should you want to know?

It seems to me a strange thing, mystifying …

That a man like me can waste my time with women of your kind? ;)

(ikke slå, hversåsnill, den passet for godt til å la ligge)

I’m amazed that men like you can be so shallow, thick and slow!

(Viss du er snill, skal du få ris ;)

Well, I can understand that you’re amusing, but to let you stroke me, give me spank, is hardly in my line.

(Lekkert comeback du hadde, du trenger jo ikke omskrive engang. Heldiggris.)

Them running and dying, beaten at their own game!

Tiram: He’s a man. He’s just a man…

Hvah? Er ikke Alice Cooper i rollen som King Herod det beste du noensinne du har hørt, altså?

Healing crippels? Cute trick. Raising from the dead? Oooh!

Maren: Jo, det kan godt hende, men nå er det ikke Alice Coopers versjon jeg hara på musikkboksen. Har jaggu ikke hørt den en gang.

Røverdatter: And you’ve had so many men before? ;)

Ole: This was unexpected, What do I do now? Could we start again please?

I think I’ve made my point now, I’ve even gone a bit to far to get the message home.

Try not to get worried, try not to turn on to problems that upset you, oh.
Don’t you know everything’s alright, yes, everything’s fine.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.