Kristin Storrusten anmeldt

I disse vintertunge og nedsnødde tider (gud, jeg er morsom) kan det være fint å tenke tilbake til sommeren. Noen syns tenking er hardt arbeid og bestiller heller en tur til varmere strøk. Litt for å finne tilbake til den gode sommerfølelsen, men mest for å sende postkort til alle de som ikke kunne ta seg råd til å bli med. Eventuelt de som aldri ble invitert, eller bare til alle man kjenner for å være litt fandenivoldsk. Som annonsert i forrige anmeldelse er Kristin Storrusten en av disse menneskene, her er kortet jeg forleden fikk i postkassa:

kortkristin

Siden man ikke skal tukle med skaperverket, og Ole strengt tatt skapte denne serien, får vi fortsette å basere bedømmelsen på utseende, innhold og x-faktor. Oles mening om kortet vil også noteres. I motsetning til kortene fra «Martin» vil det ikke bedrives noen sammenlikning av kort i denne omgang. Ole fikk nemlig ikke noe. Hah!

Iversen: Vel, hva skal man si om bildet på forsiden da… Utover å beklage den ræva bildekvaliteten, mener jeg. Fargene er jo artige? Et dundrende minus for at to av spradebassene har på seg badetruse, noe de fleste med smaken i behold rynker på nesen av. Selve bildet er også ganske dårlig komponert, hva er dealen med alle skyggene? Fin palmetegning, stilige bokstaver og at mannen til høyre åpenbart er homofil trekker opp. Man er da PK. Kart på baksiden er også et pluss, kart er kult.
Utseende: 4 av 7
Ole: Her må vi ta vårt publikum i betraktning. Personlig er jeg ikke noen stor fan av lettkledde mannfolk, men kortet er ikke sendt til meg. Det er sendt til Iversen. Hvilket vil si at Kristin med dette kortet antyder at den godeste herr Iversen svinger litt feil vei. Derfor:
Utseende: 2 av 7 (trekker opp for fin strand og artig frimerke)
Utseende inkludert subtile antydninger: 6 av 7

Iversen: «Hola» er, for dere som ikke visste det, spansk. Pluss for å holde seg til det lokale språket, altså. Håndskriften til unge Storrusten er meget enkel å lese, og hun styrer elegang unna kartet med sine skriverier. Bra! Metahistorie om selve korthandelen er positivt, skryt av hvor supert det er å slappe av på stranda er negativt. Vi er da ikke interessert i å høre hvor bra andre har det i varme strøk?? Sukkersøt signatur trekker opp, og alt i alt må jeg innrømme at dette er et kort i toppklasse hva innhold angår. Og Kristin, vi som ikke har noe pensum syns faktisk det er helt OK å lese om dere stakkars jækler som har det.
Innhold: 6 av 7
Ole: Pluss for å inkludere pinlig episode, men trekk for nevning av pensum, pensjonister og småbarn. Lite som appellerer til mannen i gata, føler jeg. I alle fall lite som appellerer til mannen på denne hybelen. Av andre pluss kan nevnes pen håndskrift og et lite hjerte. Skal være litt raus her.
Innhold: 3 av 7

Iversen: Så var det den forjævla X-faktoren da. Det blir liksom det samme hver eneste pøkka gang, men det er jo strengt tatt ikke avsenders feil. Jeg deler ut 7/7 som en protest mot Oles idiotiske anmeldelsesopplegg. Mulig hele punktet blir byttet ut til neste gang, stay tuned. Dette får vi i staben ta på kammerset.
X-faktor: 7 av 7
Ole: Her blir det et utrolig trekk for at dette kortet ikke dumpet ned i min postkasse. Kan ikke gi noe pluss for å øke Iversens livsglede. Og i det store og hele, dette kortet er ikke noe helt utenom det vanlige. Med fare for å bli upopulær:
X-faktor: 2 av 7 (dette burde lære deg å sende meg også et kort neste gang)

Iversen: Tilsammen deler jeg med andre ord ut 5.5 poeng. Ikke ille i det hele tatt, helt på linje med «Martins» prestasjon!
Ole: Etter kritikk forrige gang av mine utregninger overlater jeg det til Iversen å finne en samlet score å gi (Ikke faen (Ivers. anm.)). Jeg heller litt mot 3 av 7. Og tror jeg skal gjøre karriere som postkortanmeldernes Simon Cowell. Dette var gøy.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

«Send meg adressen min, så får du kort» skrev jeg klart og tydelig svart på hvitt. Espen skjønte beskjeden og måkte avgårde adresse umiddelbart, derimot var det ganske tyst fra deg. Neste gang jeg beveger meg utenlands skal jeg dog huske å sende kort til Ole Halvard, Oslo, så får vi se om det kommer frem. Det er jo moro å leke med postvesenet.

Neste gang skal jeg se etter noen lettkledde kvinner. Jeg vil stå øverst på denne kortrankingen.

Jeg er litt skuffa over responsen her, kanskje denne anmeldelsen rett og slett sugde tennisball?

Kristin: Jeg har sagt akkurat det samme til ham, den sutrekoppen. :)

Jeg merker jeg blir litt skeptisk til at du har h2-et navnet mitt sammen med ordet «anmeldt». Gleder meg til neste arbeidsgiver skal gugle meg.

Jeg kan vel innrømme først som sist at den overskriften var ganske gjennomtenkt. :p

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.