Baron von Munchausen, gå og vogg

Inspirert av Strekke har jeg tenkt å øse litt fra mitt overflødighetshorn av skolastiske solskinnshistorier. Siden mitt universitetsliv stort sett ikke kan kalles noen solskinnshistorie blir det i første omgang min store seier over øvrigheta på ungdomsskolen det skal greies ut om.

Faget var Kristendom, vi hadde ikke KRL og denslags i gamle dager nemlig. Anledningen var avsluttende muntlig eksamen. Jeg har på en måte vært heldig i mitt unge liv; jeg surfa gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående uten å gjøre et slag. Slikt lønner seg imidlertid ikke på universitetsnivå. La dette være en advarsel, unger. Uansett, eksamen nærmet seg og jeg gledet meg. Kristendom er jo enkelt, og religion er moro. Ihvertfall jødedom, kristendom, islam og hinduisme (ok, jeg har glemt ALT jeg kunne om sistnevnte). Det eneste som kunne ødelegge var tullereligionen buddhisme. Dustebuddhismen.

Vel. Det har (hadde?) seg slik at på ungdomsskolenivå er ikke muntlig eksamen verdens strammeste eksersis. Eksaminator er ofte ens egen lærer, og vedkommende har ganske god styring på hvordan eksamen skal avholdes. Sensor er vanligvis en avdanket lærer fra naboskolen. Vår lærer forklarte i forkant av eksamen at oppgavene ville være mange, og at de ville fordeles i forhold til innholdet i læreboka og undervisningen. Iløpet av året hadde vi knapt hørt snurten om buddhisme, så vi regnet alle med at oddsen for å slippe unna dette tullballet var til å leve med. Videre ble eksamen avholdt slik at man trakk en lapp med oppgave fra religionslære (en haug med lapper, det var disse som skulle være fordelt i konkordanse med hvor mye vi burde ha lært) og en lapp med oppgave(r) vedrørende etiske spørsmål. Etikk og moral er jo totalt unødvendig å lese noe særlig om på ungdomsskolen, er man noenlunde oppegående går det bra uansett. Vi snakker spørsmål av typen «forklar forskjellen på etikk og moral» her. Kakestykke. Som sagt, jeg gledet meg til min kommende toppkarakter. Noe lavere enn M var utenkelig for en snørrhoven ung Iversen. Ikke det at jeg ikke er snørrhoven lengre, jeg er bare flinkere til å velge når jeg viser det.

Siden det var snakk om eksamen gjorde jeg meg litt ekstra møye. Naivt nok leste jeg gjennom alt det jeg kunne fra før av, men ga beng i buddhismen. Jeg lærte meg omtrent alt som var av høytider og feiringer innen islam og jødedom, pugget hinduistiske guder og grov frem tilleggsinformasjon fra leksikon bare for å brife. Jeg var i det hele tatt mye bedre forberedt enn jeg noensinne hadde vært før (og siden, for den saks skyld). Eksamensdagen kom, og såvidt jeg husker var jeg ved godt mot da jeg strenet inn for å trekke mine to lapper før den lille halvtimen vi deretter skulle bruke på foreberedelse. Det lå selvsagt ikke i mine tanker at jeg kunne trekke en buddhismelapp.

pinocchioJeg trakk selvsagt buddhismelappen. Det sier liksom seg selv.

Den andre oppgaven husker jeg ikke en gang, men jeg kan vel røpe med en gang at jeg aldri kom så langt som å prøve å besvare den. Med mord i blikket forflyttet jeg meg til foreberedelsesområdet for å «forberede» meg. På veien husker jeg at jeg slo lilletåa mi i en dørkant, alt tydet på at dette ikke ville bli den kremdagen jeg hadde regnet med. Forberedelsestiden ble brukt på bannskap og iløpet av halvtimen var jeg innom tanken på å fake hjerteinfarkt flere ganger. Oppgaven var av typen «grei ut om buddhisme». Ingen spesielt enkel sak, selv for en som kunne stoffet. Slike vide oppgaver er enhver ungdomsskoleelevs mareritt. Ihvertfall var det mitt.

Klokka ble eksamenstid, og jeg så lyset. Skulle jeg først stryke skulle jeg jaggu stryke hardt og lenge. Dette skulle bli den villeste stryken i Stinta Ungdomsskoles historie. Fandenivoldskhet har jeg alltid hatt sansen for, og nå skulle jeg få leke rabagast for fulle mugger. Jeg stirret frykten i hvitøyet og lo.

Inn døra. Hilse på sensor. Sette seg ned. Dra frem lappen med oppgave. Hodet på skakke. Spørre eksaminator om hva hun ville begynne med. Helvete brøt løs.

Ungdomsskole-Iversen var ingen oppfinnsom fyr, skulle det vise seg. Så satt jeg der da, og kom ikke på en eneste løgn som virket plausibel iløpet av det brøkdels sekundet det tok fra jeg hadde fått beskjed om å starte med buddhismen til jeg slapp helvete løs. Here goes nothing. Jeg dreit i buddhisme, Siddharta Gautama og den åttifjerde veien til frelse gjennom billestadiet. Jeg kjørte mitt eget løp.

Den dagen brukte jeg femogtyve minutter på å greie ut om jødedommen, Iversen Style. Alt man kan forvente at en god elev på ungdomsskolen burde kunne for å oppnå en toppkarakter om vedkommende ble spurt ut om jødedom rant ut av meg. Gjennom hele besvarelsen, hvor eksaminator ikke trengte å avbryte for å stille oppfølgingsspørsmål eller redde meg fra taushet en eneste gang, rødmet jeg og stotret som en fysikkstudent på historisk fakultet. Det var intet mindre enn jævlig lite koselig, for å si det sånn. Jeg kunne se vantroen i øynene til læreren min, dagens eksaminator, mens jeg forklarte i det vide og brede om lysfester og løvhytter. Jeg endret et navn her og der, krydret med guddommer fra hinduismen og islamske tradisjoner; ei døv flaggermus hadde forstått hvor langt på jordet jeg befant meg.

Etter en knapp halvtime stoppet sensor denne parodien på en besvarelse og erklærte at dette fikk holde. Den andre oppgaven var det ikke så farlig med, det var bare å stikke. En halvtime hadde gått, og vi hadde et tidsskjema å holde oss til. Glad for å slippe mer tortur takket jeg for meg og dro hjem for å drukne mine sorger i ostesmørbrød og brus.

Siden jeg ikke er noen stor forfatter, og siden dere som leser ikke er stokk dumme, begynner det vel å bli ganske tydelig hva slags karakter jeg tok med meg fra ungdomsskolen i øvelsen muntlig eksamen, kristendom. Det måtte jo bli S.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

[…] Iversen Revisited […]

Helt sant? Fikk du S av å snakke tullball om Buddhismen? Det er jo intet mindre enn strålende. :)

jess! sånn skal det gjøres, iversen! jeg bøyer meg i støvet.

Dette er faktisk blitt en vandrehistorie i Arendal. Jeg har hørt den flere ganger, i noe forskjellige utgaver. Førstehåndsberetningen er jo bra å få med seg, det vet jo du som har studert religionene.

Røvis: Helt sant.

Strekker: Vel, læreren min må også «berømmes». Hun var velodig i tvil om hun skulle gjøre sensor oppmerksom på bløffen min, men siden eksaminator helst ikke skal påvirke i noen retning…

Gudmund: Haha, det tror jeg ikke på. :D Ikke at min er noe beryktet ihvertfall, men jeg kan gå med på at jeg har hørt lignende historier.

HAHAHA! Og så jeg som fikk S på videregående etter blodslit med å lese alt. Bortkastet, bortkastet.

kann du nevne 5 av fortellingene til Baron Von Munchhausen? finner ingen ting på nettet skjøner du

Nei, det kan jeg altså ikke.

Koselig historie. Samtidig kjenner jeg at læreren i meg ville gitt deg Lg. Hehehehehe… :-) Du hadde vel Mona Kristine, formoder jeg?

Leif: Jada, Mona-Kristine anstrengte seg hardt for ikke å avsløre meg. Det var jo ikke hennes plass, som hun sa. Flott dame!

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.