Pøh!

Om du ikke har sansen for sutring fra oss forsmådde tapere i serviceyrker anbefales det å scrolle ned til neste post. Dette er hemningsløs sutring på sitt minst sjarmerende.

George Carlin er en fin fyr. Han har sagt mye fornuftig. Mye ufornuftig også, men man kan vel ikke vente mer av en amerikansk stand-upkomiker. De pleier vanligvis ikke å være blant de mest reflekterte menneskene i showbiz, stand-uphumor er sjelden morsomt om man nyanserer. For øvrig er det fremdeles de kvinnelige singer/songrwriterne fra Canada som er skarpest i underholdningsindustrien, rent politisk, det har jeg fra sikkert hold. Selv omgås jeg dem ikke. But I digress.

It’s the quiet ones you gotta watch. You know that one, ah? Every time you see a story about a serial killer on tv, what do they do? They bring on the neighbor. and the neighbor says «well, he was always very quiet…». Someone in the room says «I’ts the quiet ones you gotta watch». This sounds to me like a very dangerous assumption. I will bet you anything that while you’re watching a quiet one, a noisy one will fucking kill you! Suppose you’re in a bar; a guy sitting over on the side, reading a book, not bothering anybody and another guy standing in the front with a machete, banging on the bar, saying «I’ll kill the next motherfucker who comes in here!» – who you gonna watch?

Innledningen skulle liksom forklare at de bevingede ordene i forrige avsnitt originalt ble ytret av eminente Carlin. For, øh, det ble de. Dere tar tegninga.

Selvsagt har Carlin rett. Det legger man raskt merke til når man arbeider med utleie av video, for eksempel. Det er dette vi skal snakke om i dag. Kunder som ikke sier stort er alltid hyggelige. Jævlene er de som klarer å få en nylig oljet dør til å lage knirkelyder når de kommer inn. Sånne lærer man seg fort å gjenkjenne (døra knirker jo). For å legge skade til irritasjon er det selvsagt også alltid denne type kunder som gjør dumme ting de ikke vil ta konsekvensen av. Det er ikke mye dumt man kan finne på som videokunde, men tre tabber begås ofte. Her er en liten oversikt – eller et utløp for min frustrasjon, for å si det som det er:

Å levere for sent:
Den vanligste tabben. Folk med vettet i behold betaler overleia uten å klage, noen slår kanskje en vits om at det ville vært billigere å kjøpe filmen. Det er ok. Vi skjønner at du syns det er litt surt, mest sannsynlig leverte du ikke seint med vilje, liksom. Vi er ikke følelsesløse bak disken, selv om vi virker litt sånn. Vi er bare ekstremt preget av de forbanna kjøtthuene som ikke bryr seg om reglene. Der jeg jobber er regelen enkel:

– Leier man èn film får man ha den til klokka syv dagen etter for 50 kroner.
– Leier man to filmer får man ha dem i to dager til klokka syv for 90 kroner.
– Leier man tre filmer får man kose seg til klokka syv den tredje dagen. Herligheten koster 120 kroner.
– Overleien beløper seg slik: Full pris pr film pr døgn etter tiden.

Det er et greit system, enda enklere beskrevet enn her på en plakat ved siden av kassa. Den skarpe matematiker fersker også en liten kvantumsrabatt. Den uskarpe kunde derimot, kan ha innvendinger. Jeg har opplevd argumentering for at en dags overleie av tre filmer bør koste en tredel av det kunden betalte for leie i utgangspunktet, siden man bare har beholdt filmene en tredel av leieperioden for lenge (4/3 av leieperioden, altså). Det er fin matematikk, men det blåser jo jeg i, og peker på plakaten vår. Andre er litt mildere, og mener de bør betale den originale leieprisen for overleie; altså 120 kroner for tre filmer om man leverer en dag for sent. Dette virker jo logisk (med mindre man bruker hodet, selvsagt), men kvantumsrabatten gjelder ikke ved overleie – også opplyst om på plakaten jeg må peke på. Dette ergrer bråkebøttene. En vanlig reaksjon er å nekte for at de leide filmene den dagen de leide dem. Søtt. En annen ting mange tror funker er å løpe inn, slenge filmene der det er plass i kassaområdet og sprinte ut igjen. «Om dere ikke forteller meg om at jeg har leid for lenge er det klart jeg ikke skal betale noe!» har jeg faktisk fått slengt i trynet to ganger på en kveld når notoriske kjappleverere returnerer for å leie nye filmer.

Om du ikke klarer å levere filmen din i tide, og attpåtil krangler på konsekvensen du ble opplyst om ved inngåelse av leiekontrakt og som står spikret i øyehøyde der du betalte for filmene – da kan du for eksempel hoppe i havet.

Å klage på dvd-kvalitet:
I seg selv en bra ting å gjøre. Det er lite vi kan gjøre med disken med mindre folk sier i fra om at den er ødelagt. Feilen disse misfostrene gjør ligger ikke i klagen, men i fremførelsen av den. DVD er et lettkorrumpert format, dessverre. Det er sjelden den ansatte i videosjappas feil at din disk ikke var feilfri, skylden kan fordeles på de tidligere kundene. Kanskje vi kunne fjernet de diskene som etterhvert ser litt stygge ut? Prøv selv å identifisere den ødelagte disken blant de tolv tusen som ser like ut, men som fremdeles virker som de skal. Lykke til.

Blir du ikke blid av å få en ny film til gode (altså gratis, og om filmen du leide var ny nok kan du jo bare benytte denne muligheten til å leie samme film) når du klager på den du ikke fikk sett, da kan du for eksempel dra til helvete.

Å nekte å ta i mot kvittering for kjøpefilm:
Folk liker ikke kvitteringer. Folk liker ikke når filmen de har kjøpt er ødelagt. Folk liker ikke å få beskjed om at de ikke har klagerett om de ikke beholder kvitteringa. Jeg forstår det godt. Men når bråkebøtter krever ny film for en film vi ikke aner hvor vedkommende har kjøpt i utgangspunktet, da er det lett å bli oppgitt. Nå er det jo slik at vi stort sett alltid bytter uten noe videre spørsmål, men jeg forbeholder meg retten til å be deg huske kvittering neste gang så ting går lettere.

Om du syns det er pirkete av meg kan du jo for eksempel ta’rei et tak.

De aller fleste forstår disse tingene. Kunder generelt er greie folk. Jeg ville bare si fra, i tilfelle noen kranglefanter frekventerer denne bloggen. Nå er jeg i godt humør igjen.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Dette var bra lesning. Jeg har jobbet med media tidligere, og kjenner meg igjen på flere punkter.

Selv havnet jeg en gang på skråplanet med en videosjappe for noen år siden. Jeg hadde leid en film, og min nåværende kone skulle levere filmen dagen etter. Det gjorde hun ikke. Den ble først levert mange uker senere. Da fløy enhver logikk ut vinduet, og summen jeg skulle betale kunne virke som om den hadde vokst eksponensielt. Husker ikke helt den nøyaktige summen, men tror det var nærmere 2000 (to tusen) kroner.

Jeg hadde jo selvsagt ikke veldig lyst til å betale dette skyhøye beløpet. Når det i tillegg dreide seg om en urgammel film som mest sannsynlig ikke hadde blitt leid ut på flere år, var viljen til å betale rett og slett ikke tilstede whatsoever. Så spør han i kassa: «Ønsker du å betale nå, eller senere?». Jeg valgte «senere» og har aldri satt min fot i den sjappa igjen.

Hau, den der er lei. På det området er vi ganske fleksible, faktisk, og tilbyr gjerne at kunden betaler innkjøpspris (vanligvis fra 500-800 kroner) og beholder filmen. Dette kommer litt an på humøret vårt, riktignok. :p

Jeg er så glad jeg ikke jobber i serviceyrket med kunder.
Min ganske så snevre jobberfaring innebærer sommerjobber på sykehjem, og gamlinger er som regel superfornøyd med litt oppmerksomhet. Så snakker du med dem, glemmer de at de var sure i utgangspunktet.
Min nåværende jobb går på å stirre på dataskjermer i 6 timer. Samtidig som jeg ser filmer og annen stæsj selvfølgelig.
Men jeg hadde ikke tatt 5 øre for å krangle litt:D

Det forundrer meg hvor lett folk setter igang en ubehagelig krangel – som om de serviceansatte fortjener det fordi det er deres jobb å yte service. På den annen side har jeg nå gruet meg i en måned for å dra til butikken hvor jeg har en garanti og reklamere på et produkt jeg har kjøpt som ikke holder mål. Jeg vet at jeg ikke er skyld i problemet, men likevel føler jeg meg skyldig når jeg må reklamere og klage. Hvordan folk da med så letthet gidder å krangle for noen kroner, det er meg uforståelig…

George Carlin spiller forresten drosjesjåføren i Car Wash.

«You didn’t happen to see a blonde black chick, didyou?»

[…] Iversen Revisited […]

Folk krangler sjelden med tannlegen :D Hihi. Det skal jeg skrive om!

Jeg har jobbet i byttekassa på Norli og fått kjeft fordi jeg ikke byttet et 20 kroners formelhefte uten kvittering. Jeg burde da skjønne at den var helt ny og kjøpt på Norli, på tross av Tanum-prislappen klistret på forsiden. Det er dårlig kundeservice, det!

Haha, Jannicke! Storveis. :D Vi har kunder som blir direkte sure om jeg ber dem ta med kvittering på kjøpte filmer, DA er man bortreist altså.

Vi fikk en gang skylda for at en fyr hadde kjøpt feil geografibok. Det var ikke den han skulle ha, men vi hadde den alikevel i en stor bunke på et av bordene med skolebøker! Hvor ansvarsløse er vi? Det er tross alt ikke hans feil om han ikke sjekker navn på boka, forfatter eller isbn-nummer, som står på lista han får utdelt fra skolen sin! Det er vår feil, som hadde feil bok til salgs. Også har du selvsagt han som fikk faren sin til å kjefte på meg over telefon fordi han bare fikk byttelapp på de bøkene han hadde kjøpt feil, og ikke pengene tilbake.

Kunder er fæle. Men sånn på den annen side kunne jeg godt tenkt meg å jobbe i bokhandel.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.