Så jilt!

Først og fremst; jeg vet at det staves «gildt».

Men det driter jeg i. «Jilt» er mye mer sjarmerende enn «gildt», og minner mindre om Hårek. It’s a good thing. I dag skal vi snakke om ord som man begynner å bruke med en ironisk distanse, kanskje til og med for å latterliggjøre ordet eller dem som ofte bruker det – men som ender opp i ens eget velbrukte vokabular.

Mitt kremeksempel er altså det gode gamle ordet «gildt». I Arendal bruker alle gamle mennesker dette ordet over en lav støvel. Alt er jilt.

– Hæ du sett den nye Liiidelbutikken, Sveinung?
– Ja, der har æ vætt, de’ va ein jill plass!
– Ja, jilt e ore!

Slik kan en samtale mellom de to eldre herrene Sveinung og Albert fortone seg. Alt er jilt i Arendal om man er over femti. Jeg husker da jeg fikk min første S på ungdomsskolen, pappa mente at det var skikkelig jilt. Jeg syns det var jilt selv, men brukte selvsagt ikke ordet. Jeg begynte å si jilt på videregående. Det var mitt opprør mot gamlisene. Et passe mislykka opprør, siden alle oldingene syns det var knall at jeg brukte ord de forsto. Jilt ble en del av registeret, alle setninger skulle inneholde ordet og jeg skulle glise selvtilfreds etter ytring. Moro i starten, men i det lange løp kunne ikke dette bli noe annet enn bakrus. Det gikk så langt at jeg mistet kontrollen over når ting var jille og når ting egentlig ikke var det. Jeg var på kjøret. Det jille kjøret. Lite jilt.

Farlige greier, dette. Ikke la det skje deg!

…og når vi snakker om Arendal og særændalske uttrykk; vet du hva «spiggent» betyr? Dere som har vokst opp sør for Sandefjord kan jo gjerne la røkla prøve seg før dere røper hemmeligheten. Google er selvsagt fusk!

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Her er en kjapp oversettelse av den arendalske samtalen, i tilfelle du er litt grønn:

– Har du sett den nye Lidl-butikken, Sveinung?
– Ja, der har jeg vært, det var en artig plass!
– Ja, artig er ordet!

Dette til etterretning.

Jeg har noen venninner som sier jilt. de er under 50. :O

Iversen, dette innlegget var jysla jilt!

Jeg synes det er bedre med arendølsk/arendalsk (?) «jilt» enn med min dialekt.

- Åh, har du sett den nye Tiger-butikken, Jeanette?
– Ja, herregud ass, den var bare sååååå dritfin, ass!
– Dritfin er ordet, ass!

Ændal altså? Ironisk, ettersom eksen min.. med det klissete håret.. er Ændaling. ;) Sjarmerende dialekt, selv «jilt» (og en haug andre ord og fraser) kanskje ikke helt ramler inn i samme kategori.

Gud hvor jeg savner Arendal. Ehm.

Jeg havnet i samme fella for noen år siden. Resultatet er at «Jesus» og «Herrejesus» nå er et kraftuttrykk for min del. Opprinnelig et peke-nese-mot-New-Generation-folka-i-Arendal, nå er det derimot jeg som går rundt og høres rar ut.

Å ta i bruk nye uttrykk er noe man skal være forsiktig med.

Tamara: Den er lei. :(

Ole: Heilt eni!

Kristin: Vi sier arendalsk. Dialektene våre ligner jo litt, vi skarrer begge to?

Shamini: Ja, hårkliss er en arendalsk greie. Syns du virkelig dialekten er sjarmerende??

Nicolas: Godt å se at andre også går i fella.

Sier vi arendalsk? «Jeg prater arendalsk.» Nei, det vil jeg ikke si.. sier heller ændalsdialekt. Arendalsk blir nesten spedalsk. Nesten er relativt. Du skakke ha en språk-kategori, da?

Iversen:
Ja, jeg syns jo egentlig det da? På en annen side mener jeg jo at Bergensk (Bææærghææænsk) er Norges mest sexy dialekt, og er av den grunn oppfattet som merkelig av temmelig mange av mine medmennesker.. (nå forventer jeg meg en kommentar fra Kim!) ;)

Hum, gjør du? Jeg er visst litt sløv ikveld. Er enig igrunn, vestlandsdialekter er jevnt over ålreitest. Østlandet er grisekjedelig, og et stykke nordover blir det litt skrekkelig.

Espen, du har forresten glemt det ændalskeste uttrykket som finnes, nemlig krekslig (krækslig?). Absolutt på nivå med jilt og spiggent.

Kræksli!

Kim:
What? Ikke si at jeg leste det jeg trodde jeg leste? Litt skrekkelig? Et stykke nordover? What? *skuffet, såra og vonbroten* Dialekten min er jo «jill»! *depp*

Hva med ogoskli?

Shamini: F9z. Kan jo være du har en sånn deilig unntaksdialekt. Satser på det.

Sancti: Er ikke det litt mer, eh, utkant? :P

Jeg må bare skyte inn en kommentar her for jeg kjenner meg så utrolig igjen. Eneste lille forskjell er at hele slekten min har dratt den litt lenger og bruker uttrykket «gørrgodt» i tide og utide. Noen som har oversikt over hvor mye ordet «gørr» kan settes foran og likevel gi god mening?

Sancti: Ogoskli (ogorskelig) ER et kremord, men som Kim antyder litt mer bondsk enn det gjengse ændalsuttrykk.

Kristine: Så skummelt. Jeg kjenner en familie som bruker gørr i tide og utide hvor det er en Kristine. Gørr funker for øvrig alltid!

Kim og Ivers: Det kan nok stemme. Selv om jeg bare vet om én person som bruker det her, og det er farmor. Hun er til og med med på å lage et blad (eller noe sånt) som heter «De e’ ogoskli».
URK.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.