Filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til (14. installasjon)

Road to Perdition (2002)

What men do after work is what made us rich. No need to screw them at work as well.

road2La oss bare slå en ting fast med en eneste gang. Dette er en av de siste ti årenes mest forbigåtte filmer. Jada, den gikk lenge på kino, spilte inn en drøss med grunker og vi var vel egentlig litt leie av Tom Hanks, men det finnes grenser. Jeg snakker selvsagt om Oscar-utdelingen i 2003, hvor man avspiste denne flotte filmen med en lusen pris for beste cinematografi, ene og alene fordi vedkommende som sto for den delen av produksjonen hadde vandra vinteren i forveien. En pity prize er lite verdt, nesten på linje med prisen til Denzel «over-rated» Washington for «Training day» (Fuck you, Fuqua) året før. Chris CooperAdaptation«, oppskrytt film) snøt Paul Newman for en fortjent Oscar, Tom Hanks orket man ikke en gang å nominere når han endelig slo til med en knallfilm. Triste greier. Jeg kunne holdt på i evigheter, men da ville vel fans av suppefilmer som «the Hours» og «Adaptation» bli gretne. Tullinger.

Før «Road to Perdition» hadde regissøren med det slitne utseendet;Sam Mendes, laget to TV-filmer (med hederlige IMDB-snitt) pluss «American Beauty«, som ikke akkurat er noen småfilm. En svale gjør jo ingen sommer, men to flotte filmer på rad overbeviser ihvertfall lille meg. «Jarhead«, som han begikk noen få år senere har jeg dessverre ikke sett. Jeg er litt redd for at jeg skal hate den. Jeg liker Sam, og det ble ikke dårligere stemning da det ble offentliggjort at han spytter penger i en Tim Burton-filmatisering av «Sweeney Todd«. Det må jo bli knall. Godgutten vår er gift med Kate Winslet, så vi kan vel slå fast at han har bra smak i kvinnfolk også. Om du ikke syns Kate er søt, da er du nok enten død eller homofil. Ikke at det er noe galt ved noen av delene, altså.

road1Filmen handler om Mike Sullivan (Hanks) og sønnen hans (Tyler Hoechlin, som vi helst ikke snakker så mye om lengre – her var det kun en svale og ingen sommer ser det ut til), som etterhvert ender opp på flukt fra den irske mafiabossen Rooney (Newman). Pretensiøse filmanmeldere pleier ofte å trekke frem at filmen egentlig handler om forholdet mellom far og sønn, og hvordan det styrkes under reisen, men sånt bryr vi oss ikke om. Selv om det stemmer. Hakk i hæl har den vesle kjernefamilien en ekkel fotograf (eller leiemorder, om du vil), spilt av Jude Law. Kanskje den eneste filmen jeg ikke tenker «for guds skyld, kunne man ikke castet noen andre?» med Jude, noe som nesten må bety at han gjør en god jobb. Eventuelt er jeg bare blindet av min kjærleik til denne filmen, men i så fall er det god kjærleik; jeg er jo tross alt ingen Hanks-fan heller. Mer av handlinga røper vi ikke, du kan jo være en av de stakkars idiotene som ikke fikk med deg denne. Lei den på DVD i kveld, om du angrer er du dum.

For øvrig må du huske popcorn og Coca Cola. Denne filmen skal nytes med korrekt tilbehør. Etter visning skal du ta deg en tur ut i den regntunge høsten og kjøpe en sånn kul gangsterfrakk. Et godt tips, bare.

Om du følger med får du med deg tidenes mest sjarmerende prat om ukelønn, flotte biler og en nåværende James Bond i en noe mindre sympatisk rolle – også kan du ta deg råd til å kjøpe inn tegneserien som denne filmen noe løselig er basert på. It’s a good thing.

I’m glad it’s you.

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Har sett den, husker ingenting.

«Road to Perdition» er uten tvil en knallfilm. Det er en liten stund siden jeg så den, men jeg minnes vagt at jeg også den gang undret over Chris Cooper ble belønnet med Oscar for sin innsats i Adaptation og ikke den (nesten) alltid fantastiske Paul Newman. Jeg tror sannelig jeg putter denne filmen i spilleren en dag i nær fremtid; de regntunge høstkveldene vi går i møte gjør seg utmerket til sånne filmer.

Rutha: Ditt tap. Tsk! Følg Espen Anderssons eksempel, fluksens!

Film #19: Amadeus (1984)…

Å se «Amadeus» var en ganske spesiell opplevelse. Forventningene var ikke store og jeg hadde aldri hørt om filmen før jeg puttet den i spilleren….

[…] Jeg har kanskje brukt opp Tom Hanks-kvota mi for 2006, men det er heldigvis et nytt år og nye muligheter. I bloggposten om “Road to Perdition” kom jeg i skade for å uttrykke at jeg er lei av Tom, og nå kan det være på tide å presisere. Jeg er lei av ham, kan ikke nekte for det. Det som gjør dette vanskelig er at han har spilt i så forbaska mange kule filmer! Vi kan vel tilgi søppel som “Big” og “DaVinci-koden” når perler som “the ‘burbs” finnes på DVD; hva? Jo, det syns jeg. Vi snakker sannsynligvis om en av åttitallets kuleste komedier her. […]

Jeg synes denne filmen har dette årtusenets beste filmscene sålangt. Så kan du jo lure på hvilken det er. :-)

Leif: Tipper det er snakk om enten ukelønsscenen eller når Paul dauer.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.