Undertrykkelse: Et faktabasert innlegg

Det er mange som i etterkant av Døvings noe uheldig formulerte (og da er jeg snill med fyren) innlegg har kommet med kommentarer og innspill. Tenkte at jeg skulle gjøre noe vi er på espeniversen.com sjelden gjør, nemlig å kaste meg inn i en politisk ladet debatt. Jepp, det er ikke bare WoW (mer om det senere i dag) og jenter som står i hodet på meg, så her kommer min oppsummering av undertrykkelsen i dagens samfunn. Mange har skrevet bra, andre har skrevet mindre bra, eksempler på innlegg i tilfeldig rekkefølge er fra tiqui og peterandrej. Begge har sine poenger å komme med, men de overser et par åpenlyse ting som jeg her håper å gjøre dere alle klar over.

Skolekarakterer: Hele 90% av elevene i skolen har dårligere karakterer enn de beste 10%. Dette syntes jeg er direkte skammelig. At en så stor del av elevene dermed føler at de ikke strekker til tror jeg kan føre til alvorlige komplekser senere i livet. Jeg tror at feilen i stor grad er at skolen er lagt opp til å belønne flinke elever, mens de mindre flinke blir avspist med dårlige skussmål og et skulende blikk fra lærere.

Selvmord: Her er statistikken enda verre. Seriøs forskning viser at 100% av folk som har begått selvmord var suicidale. Dette er så ille at jeg ikke klarer å sette ord på det. Jeg mener samfunnet som helhet bør arbeide i fellesskap for å få senket denne prosenten fortest mulig.

Fengselsproblematikken: Her er tallenes tale igjen ganske så klar. Av de innsatte er nesten 100%, nesten hver eneste person, en forbryter. Og ansvarlige innenfor rettsystemet har gått offentlig ut og sagt at målet er å øke prosenten til akkurat 100. Og dette skal være representanter for det norske folks rettferdighetssans! Enda verre er det at ingen grep er tatt eller vurdert for å senke prosenten, det eneste som foreløpig hindrer fullstendig diskriminering er et tilfeldig justismord her og der. Jeg spør, er dette noe vi bør overlate til tilfeldighetene?

Rettigheter angående egne barn: Her vil jeg først og fremst fokusere på den tilfeldige graviditet. La oss se på et par som havner i hverandres omfavnelser etter en fuktig kveld på byen, og la oss si de ikke kjente hverandre, eller opprettholder kontakten. Vel, etter ni måneder kommer storken på besøk. Har man da 50/50 rettigheter ovenfor den lille poden? Neida, barnet går til moren, og alt faren står igjen med er regningen. Jeg spør, skal disse ni månedene med graviditet og den påfølgende fødsel ha noen innvirkning på de norske lover? I slike tilfeller burde minst halvparten av barna gå til faren, barnet er like mye hans som morens. En mann kan bli like knyttet til et potensielt barn i løpet av et heftig knull som en kvinne blir i løpet av graviditet og fødsel.

Jeg håper dette har klargjort situasjonen og fører til at vi kan ha en konstruktiv debatt. Alle tall og all forskning i dette innlegget er hentet ut fra www.rævami.no.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Jammen får du sagt det :)
Lurer på kor mange (i tillegg til meg) som følger linken til http://www.rævami.no

Hør hør!
(Jeg fulgte ikke linken av den enkle grunn at jeg ikke vil se/besøke ræva til Ole.)

Ufattelig bra! Godt observert og glimrende på spikeren!

Makan! Du bør inn i forbruksforskning eller noe, slik at det snart er DEG vi ser på tv. Gudene skal vite at du er mye kjekkere også. Alt taler for at det er du, Ole, som er den nye vinen. Spør du meg.

L: Takker nok en gang. Har du lyst til å være bloggegroupien min? :)

Røverdatter: Du kan puste lettet ut, linken fører ingensteder. Og sikker på at du ikke var litt fristet til å trykke den?

Tiqui: Takker for at du støtter meg.. eller gjør du? Den kommentaren er altfor tvetydig for en stakkar som er oppfostret på ironi og sarkasme. Gaaah, nå føler jeg nattesøvnen ryke her..

Iskwew: Ikke aner jeg hva du snakker om, men jeg liker det jeg leser. ;)

Ok, Ole. Du skal få fortsette litt til da. Men skrinlegg disse stygge planene om kupp, hva?

Det første blogginnlegget den siste uka som har fått meg til å trekke på smilebåndet — og takk for det!

Iversen: Lover at du ikke skal høre mer om kupplaner (før øksa faller over nakken din).

Lea: Da er min jobb gjort. :)

Jeg beklager, men jeg var ikke fristet så mye som et sekund. (Hadde du linka til http://www.k*kenmin.no så hadde det nok vært andre boller)

Sorry. Jeg er rett og slett klok av skade.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.