Ole anmelder film – The Nightmare Before Christmas

Har en god stund vært misunnelig på Iversen som koser seg med å anmelde filmer, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme. Og tenkte jeg skulle begynne med en skikkelig godbit, Tim Burtons The Nightmare Before Christmas. Dette er en film de fleste burde ha sett og elsket. Jeg vil ikke si at du ikke har levd før du har sett den… men det kan ikke ha vært et godt liv.

marerittSe så fint bilde!

Historien er enkel og grei. Jack Skellington, kongen av Halloweentown, er lei av ensformigheten og ønsker noe nytt, og så er han heldig og dumper over Christmastown. Han prøver å kuppe julefeiringen med morsomme resultater. Alt ordner seg til slutt, og Jack får tilbake den gamle gleden man finner i å skremme folk halvt ihjel.

Dette har alle hørt før. Og det er ikke dette anmeldelsen min skal handle om. Her skal det gås i dybden. Hvilket budskap er det å spore i denne muntre lille historien? Hvorfor føler jeg at den rammer meg spesielt? Fordi denne filmen, mine damer og herrer, er renspikka propaganda fra ende til annen, med intet annet mål for øye enn å fremme den mest erkenorske holdningen av de alle: Janteloven.

Den avsløringen fortjente både fet og kursiv, følte jeg.

Belegg for påstanden er det plenty av filmen igjennom, men kjenner jeg bloggepublikum rett krever de harde bevis her og nå. Så til saken. Selve plottet er århundrets lengste omskriving av setningen: «Kjenn din plass». Vi har Jack, som ikke er fornøyd med sin lott i livet og vil finne seg en annen stilling. Stakkars fyren er forståelig nok lei av den mørke og dystre (men ÅH, så überkule) Halloweentown og lengter etter gleden, sangen og lysene i Christmastown. Og han gjør sitt beste. Men mislykkes fullstendig. En skivebom av titaniske proporsjoner. Så han lærer en lekse, det er best å holde seg til det man kan. Etter en kjapp befrielse av julenissen rettes alt opp igjen og Jack er tilbake der han startet, men nå med en ny kjærlighet for jobben. Og det er her det største forræderiet ligger. Når barn og unge ser Jack bevisst resignere til et liv i middelmådighet lærer de at det er ikke verd å prøve engang. Du kan bare ikke bli til noe, bli vant til tanken med en gang og begynn din alkoholikerkarriere jo før jo heller.

Janteloven; en demon som hjemsøker oss stadig vekk. Men det er mer. Mye mer. Vel, i alle fall litt til. Jeg vet det finnes personer med feministisk tilbøyning som leser denne bloggen, så jeg har sett litt på hvilke kjønnsroller filmen promoterer. Og jeg ble rett og slett litt paff. Vår kvinnelige hovedperson, Sally, er jo meget sympatisk og grei, på en stille og grå mus-aktig måte. Eller om du vil, som et klassisk eksempel på undertrykt kvinne! Hun har til og med en «skaper», Dr. Finkelstein, som så elegant summerer opp mannsfascismen: You’re mine, you know, I made you. Lite tvil om kvinnens stilling der, nei. En holdning som nok dekker både kone og døtre. Og Jack, vår akk så tafatte helt, hvordan ser han på sin elskede? Som en kvinne og dermed hans til å kommandere. La oss bare se på et sitat hvor han gir Sally beskjed om å sy en julenissedrakt til ham: Now don’t be modest, who else is clever enough to make my Sandy Claws outfit? Er jeg den eneste som leser de skjulte ordene du er flink til å sy, men det er også alt du kan? Tror ikke det, nei.

Oppsummering: Dette er en film hvor det meste ligger i det skjulte, og buskapet like lett kan finnes i det som ikke sies som i det som sies. Alt i alt er dette en film de fleste burde se, rett og slett fordi den tar opp så mange viktige temaer, temaer som også i våre dager er ytterst kontroversielle. Dog er det en film man bør skjerme barn fra. Så se den, men vent til du fyller 21 år. Og mødre, hvis deres barn låser seg inn på rommet og bedriver Gud vet hva, be om at det er dop eller ubeskyttet sex, og at de ikke har fått tak i en kopi av The Nightmare Before Chrismas.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Her syns jeg at dette er noe av det kuleste denne bloggen har budt på de siste månedene, også er det så å si null reaksjon? :'(

Takk skarru faen meg ha. Nå klarer jeg aldri å kose meg med den igjen.

Prinsesse Lea: Folkets beste kommer foran individuelle behov. Så jeg beklager, men sannheten måtte fram.

Iversen: Er litt skuffet jeg også. Men men, lite man kan gjøre med det.

[…] Noen tenker kanskje: “Kommer han til å trekke seg grunnet motgang?” Andre tenker heller: “Haha, boikotten vår for å bli kvitt Ole fungerer som smurt.” Mitt svar til dere første er at å gi seg mens man er på topp er ikke min greie, og da skal jeg pokker meg ikke gi meg mens jeg er på bunn heller. Og til dere andre; DERE BLIR ALDRI KVITT MEG!!! Det sagt er jeg noget skuffet over at min anmeldelse av The Nightmare before Christmas ikke så ut til å slå an videre. Både meg og Iversen var enige i at den var ganske så god, og mer objektive kritikere enn oss er vanskelig å finne. Var den ikke noe særlig? Da kan dere si det, feedback er alltid nyttig. […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.