Filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til (13. installasjon)

Psycho (1960)

We’re always quickest to doubt people who have a reputation for being honest.

Sånn for ordens skyld; om du ikke allerede har sett «Psycho» burde du nok ikke lese dette. Da burde du heller tenne en sigarett og gi deg selv noen stygge merker på overarmene før du løper til videosjappa di og spør «Har dere Psycho inne?» fluksens.

marioncraneEn del tidligere installasjoner i denne serien har vært filmer av den litt uglesette typen. Jeg kan ikke nekte for at jeg koser meg godt når jeg ser en b-film (ok, c) med kjente og kjære skådisar i Corbin Bernsen-klassen, men det kan jo hende dere som leser er interessert i en anbefaling her og der som er litt mer velkjent. Derfor er det Alfred Hitchcocks «Psycho» som får æren av å bli nummer tretten i denne serien, om ikke annet enn for å lukke kjeften på nancyboys som har sutra over manglende kvalitet tidligere. For er det en ting som kjennetegner dette mesterverket, så er det kvalitet fra filmskaperen og skuespillernes side (som tilfellet er med de fleste mesterverk, vil noen kanskje si). Personlig syns jeg manuset har sine små drawbacks – og dusjscenen (den berømte, ja) syns jeg faktisk er litt krøkkete klippet, men herregud; «Psycho» er ren nytelse fra ende til annen.

Psycho benytter seg av det mange kaller tidenes frekkeste mcGuffin, muligens bare overgått av kofferten til Marcellus Wallace i «Pulp Fiction«. Det er sikkert noen av dere som ikke er helt sikre på hva en mcGuffin er, og grei som jeg er skal jeg forklare. En mcGuffin er en ting som er med i historien, kan synes viktig og som driver historien videre – men som egentlig ikke er viktig utover funksjonen jeg nettopp beskrev. En perfekt mcGuffin kan byttes ut med et hvilket som helst objekt innen rimelighetens grenser, et godt eksempel er byttet i «De Hensynsløse«: Gjengen knabber en haug med diamanter, og det er mye snakk om dem iløpet av filmen, men det ville ikke hatt noen effekt på historien om diamantene var byttet ut med mikrochips eller obligasjoner, sålenge det er noe verdt å trakte etter. Du tar tegninga, det er en litt ullen betegnelse.

alfredOg hva er Psychos mcGuffin? Spenna til Marion, naturligvis. Da jeg så filmen for første gang hadde jeg helt glemt pengene når filmen var over. En annen usedvanlig frekk ting Alfred gjorde med denne filmen var å drepe hun vi trodde skulle være heltinnen etter en liten halvtime. Sjokkfaktoren her overgåes kun av sluttscenen, eller i det minste gjorde den det før tvisten ble kopiert i det uendelige. For å si det sånn, jeg tror ikke slutten vil sjokkere mange i dag.

Kort oppsummert handler Psycho om Marion Crane, som knabber penger på jobben. Hun drømmer om å gifte seg med Sam Loomis, og stikker av med byttet. Hun ender dessverre opp på pensjonatet til Norman Bates og hans mor, hvor hun blir stukket ned i dusjen. Hu-hei og en bøtte med smør, alt dette etter bare en halvtime? You bet! Her er det haraball hele veien, broder. Etter Marions endelikt hyres det privatdeckare for å løse flokene, og herfra kan du huske eller oppleve resten selv. Spesielt trappescenen til detektiv Arbogast syns jeg er fantastisk, og hadde fortjent mye mer berømmelse en dusjdrapet. Meg om det, åpenbart.

Se opp for Alfreds cameo (finn den sjæl), poengløse (skjønt, helt kurante) remakes og overraskende gode oppfølgere (alle som syns noe annet er jenter eller vegetarianere).

She just goes a little mad sometimes. We all go a little mad sometimes. Haven’t you?

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

For et nydeligistisk innlegg! Mmmmm… den beste filminstallasjonen uten tvil :D Bare kjipt å vite at jeg enten må være jente eller vegetarianer!

http://tonyburner.blogspot.com/2006/07/noen-filmanbefalinger.html

er det en synd å si at jeg ikke har sett den?

Neida, du er i godt selskap, Rutha. Jeg har heller ikke sett den.

Tony: Oppfølgerne er jo gøyale. Perkins stråler i dem!

Rutha og Ole: Ja, det er en synd. Skjerp dere. Sånne som dere tok jeg for meg i begynnelsen. «Godt» selskap, my ass.

ole og meg kan kose oss på bjølsen vi. her er det godt selskap.

hehe..
«Dusjscena» er referert til så sinnsykt mange ganger, at den er verdt hele filmen i seg sjølv. Dusj, dame, sluk, og så lyden av strykrere som om kniver slipes mot hverandre. skygge bak dusjforhenget, slasj slasj, skrik, Tilbake til sluket, men denne gangen med blod.

Den morsomste var Ja til EU propagandafilmen Aldri Mer Krig fra 1994 (som jeg tror jeg har liggende på VHS et eller annet sted, hvis jeg bare hadde finni noen med VHS-spiller) hvor de bruker musikken fra dusjscena for å illustrere hvordan det blir hvis vi sier nei til EU. Ubetalelig.

Rutha har evig rett, vi har det greit her vi er, vi, trenger ikke wannabetøffinger som ser skumle filmer for å barkse seg. Vet nok at hver gang du ser en skummel film dør du litt på innsiden, Iversen. Og det backer jeg opp med absolutt null og niks fakta!!

Elvis: Den høres knall ut. :D

Ole: Å kalle Psycho videre skummel er å ta veldig hardt i.

jeg har sett dusjscena…det er grunnen til at jeg har gjennomsiktig dusjforheng.
de hvite som bjølsen studentby har hengt opp gjør at jeg ikke ser om noen kommer for å drepe meg.

det er grunnen til at jeg ikke ser skumle filmer, fordi jeg tror det kommer til å skje meg.

Rutha, du må jo løse døra til badet når du dusjer. Samt hybeldøra. Og legg gjerne ut en bjørnefelle eller to i gangen, for å være på den sikre siden.

Psycho II og III var ikke spesielt imponerende nei.

Runkescenen i nyinnspillingen fra 1998 er jo en direkte hån mot mesterverket til Hitchcock. Fysja meg!

Min venn Ole: hybeldøra er alltid låst, men er så mange som har nøkler til de dørene, så det er ingen garanti.
og dessuten er det null problem å låse opp baderomsdørene fra utsida, det klarer jeg med neglene.
og bjørnefjeller i gangen? har ikke bjørnefjeller. har du?

Tony: Pølsesnakk. Til oppfølgere å være er de solide. Den scenen du snakker om er vel forsåvidt en av hele TO små forandringer i remaken, en helt ok film.

Rutha og Ole: Kutt den flørtinga nå.

Nydeligistisk film på alle måter! Oppfølgerdebatten skal jeg ikke blande meg inn i…

Ja, Leif! Bland deg inn, skriv et iltert innlegg!

[…] Psycho (1960) Hva kan man si om Psycho som ikke er sagt hundre ganger før? Jeg anbefaler like godt trettende installasjon i serien “filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til“. Man revurderer […]

[…] av da Siri var innom, og når du fra tid til annen tror du er bedre enn alle andre og forteller dem hva de skal gjøre hvis… Altså, du må forvente mer av folk. Det er jo faktisk […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.