Ole, fotball og svømming.

Dette innlegget ble noe langt. Derfor føler jeg meg pliktet til å på peke at de to neste avsnitt omhandler Oles liv og levned, og kan elegant skippes over for å komme til morsomme anekdoter senere i innlegget.

Det er godt å være Ole for tiden. Ganske freakin’ sweet, faktisk. På en skala fra en til syv tror jeg det blir en femmer. Og en femmer, det betyr grei skuring. La meg fortelle deg litt om hvorfor. For det første har jeg svømt fire ganger de siste åtte dagene. Ja, håndleddene mine tåler det. Og jeg er av den oppfatning at alle problemer kan løses ved svømming. Eller i det minste bli ignorert ved hjelp av svømming. Når man ligger i vannet og alt du registrerer er dine egne svømmetak, bassengbunnen rett under deg og tellingen en, to, pust, en, to, pust, da virker alle verdslige og spirituelle problemer veldig lett overkommelige. Lurer på om dette er en etterlevning fra menneskets tidligere tider. Når man lå i vannet og kavet var det som oftest for å redde seg fra drukningsdøden, og om man da kom seg opp av vannet virket verden mye lysere enn den hadde vært for et øyeblikk siden. Om man var uheldig sto man kanskje i fare for å dø av nedkjølning, verden var et kaldt, kaldt sted uten sentralvarme og ullsokker. Men én livstruende situasjon av gangen, sekundene før kulda setter inn (og nettene blir lange) var nok syden så deilige.

Grunn nummer to til at jeg er høyt oppe for tiden er fotball. Som dere kanskje vet spiller jeg på et åttendedivisjonslag, OSI 3. Begynte i vår sammen med Iversen, men han mente det var mer penger og ære i bedriftsfotball og etterlot meg helt alene. Og jeg begynte som en rimelig ok stopper. Desverre var dette ca. samtidig som jeg fikk senebetennelse og måtte stoppe å svømme, hvilket vil si at kondisjonen min gikk nedover. Sommerferien hjalp ikke i så henseende, en vondt kne hindrer meg i å jogge, og tilgang til kjøleskap hjemme og en bortskjemmende mamma gjør at man får noen ekstra kilo i løpet av sommermånedene. Mine kamper etter høsten har derfor vært relativt svake, slik at jeg tidvis lurte på hvorfor jeg i det hele tatt ble tatt ut til troppen, og syntes min benking fra start var helt i orden. Men nå som jeg kan svømme igjen ser det ut til å snu. På onsdag hadde jeg en fin-fin trening, hvor duellspill og kondis var tilbake igjen. I går var det siste seriekamp hvor vi møtte et lag som hadde dobbelt så mange poeng som oss. Og vi vant 1-0! Jeg spilte andre omgang på høyrebacken, og spilte min beste kamp for sesongen, kanskje til og med i karrieren. La meg være ærlig, jeg har aldri rocket bolle på fotballbanen. Men i går… freakin’ sweet! Det er godt å være Ole.

Sånn, nå er jeg ferdig med å gi de som bryr seg oppdatering om meg. Siden Iversen visste dette allerede vil det si madammen og trikkefører Syvertsen. Nå noe for resten av leserne, morsomme små anekdoter. Jeg håper de er morsomme. Hvis ikke er det intet i veien for å trekke litt på smilebåndet bare for høflighets skyld. Jeg er ikke hevet over å motta pitylaughs.

Vel, fotballtrening på onsdag. Etter å ha spilt med fire lag på to små baner skal vi over til å spille på stor bane, og siden vår spillende trener var på det andre laget måtte vi ordne lagoppstillinga selv. Etter mye om og men kom hadde vi det klart, inntil en av stopperne våre innså at vi hadde glemt å velge keeper. Så det ble den gode gamle «sistemann til å ta i tverrliggeren må stå i mål», hvilket også var hva han ropte før han spurtet mot målet. Dermed ble det et kappløp om å ikke være sist. Hvem tror du ble keeper fra start?
A) Henrique, vår spanske utvekslingsstudent
B) Ikke Henrique
Hint: Fyren som gikk i mål sa «you bastards» med markant spansk aksent når han passerte resten av laget som sto og lo i femmeteren.

Dette skjedde vel også på onsdag, tror jeg. Forelesning fra to til fire i lille fysiske auditorium, kvantemekanikk. Vi var inne på emnet harmoniske oscillatorer og energiens egenverdier, hvilket vil si hvilke energitilstander vi kan måle. Fremdeles med? Denne energien er greit organisert i at det finnes en minste energi, og deretter kan man bruke en såkalt stigeoperator til å finne energien et hakk over. Eller man kan finne den et hakk under, såfremt man ikke er på det nederste trinnet allerede. På den måten kan man altså finne alle tillate energier. Smart, ikke sant? Foreleseren vår syntes disse stigeoperatorene og deres relasjon til hverandre var ganske smart han også, og sa følgende: «Dette er noe de fleste av dere burde kunne utenat, så dere slipper å slå opp i boka i tilfelle det skulle skje noe som gjorde at dere trengte de.» Jeg ble nesten skremt fra å sykle til skolen dagen etter, i og med at jeg ikke hadde pugget dem. Men det finnes en løsning, ærede ikkefysikere. Kjøp en kopi av Griffiths Introduction to quantum mechanics og legg den ved siden av reservehjul og jekk i bilen, slik at dere også er forberedt på et uforutsett kvantemekanisk problem.

rosinSå til rosinen i pølsa. Et meget anvendelig utrykk siden mange ikke mener at rosiner i pølser er noe stas. Dermed kan jeg hevde at jeg holdt det jeg lovet selv om dette avsnittet ikke skulle levere. Det var på mandag, og jeg skulle svømte for andre gang i høst. Det gikk fairly fint, og etter endt økt gikk jeg opp i det lille varmtvannsbassenget. Det er ca. 1/4 av et vanlig 25 meters basseng i areal, men med en mer bølgete form. På det grunneste 60 cm, på det dypeste 90, skapt for babysvømming og uttøyning. Meget behagelig, vannet holder en lekker temperatur. Det var tre andre i bassenget når jeg kom dit, to jenter helt inne på grunna som pratet sammen og en tredje jente som jeg ble sittende rett ovenfor. Og jeg mener hun kastet et noe lekent blikk i min retning. Dere kan selv bedømme om den tolkningen virker riktig, eller det bare er min syke fantasi. For denne jenta bestemte seg for å tøye litt, hvilket ikke er så rart. Problemet er bare at måten hun gjorde dette på var å reise seg opp, og la oss huske at hun nå er 3-4 meter foran meg, og vannet rekker henne til midt på lårene. Hun reiser seg opp, snur seg med ryggen mot meg, og bøyer seg framover og tar tak i en metallstang som går rundt hele bassenget. Det kan være hun tøyde noe. Aner ikke helt hvilken muskel det kan ha vært, men mulig er det jo. Men fra der jeg sitter er det jeg ser en jente som meget elegant peker baken resolutt i min retning, mens overkroppen er horisontal. På en skala fra en til syv er nok jenta en femmer, så det var et pent syn. Hun har på seg en svømmedrakt som avsluttes i en bokserlignende del neders, ikke truseform. Og det er vel og bra, for øynene mine er ikke de eneste kroppsdelene som er interessert. Så jeg prøver å kontrollere stirringa mi og er samtidig meget takknemlig for at jeg har svømt og at blodet mitt er opptatt med å transportere oksygen til muskler over hele kroppen og ikke kan konsentrere seg om andre oppgaver. Og jeg mener bestemt at en av de gangene øynene mine, helt for egen maskin og under egen vilje, vandrer tilbake til nevnte framoverbøyde jente så kaster hun et blikk på meg under den ene armen sin. Åja. Hun visste nøyaktig hvor hun pekte den greia. Etter noen minutter med dette, ikke godt å si hvor mange, gikk hun inn i garderoben, og jeg kunne la blodet mitt avkjøle seg i ro og mak uten flere fristelser. Prøvelse overstått.

Men jeg vil komme med en oppfordring til alle jenter og kvinner; vær forsiktig med hvor dere peker baken deres, takk. Skal det ikke være mulig å gå i svømmehallen engang uten å få kroppsdeler rettet mot seg på alle mulige måter? Ja, jeg bare spør.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Egentlig bør vel kvinner legge igjen baken hjemme når det går i svømmehallen?

Det ville vel være å overreagere, Iskwew. Man sender ikke soldater i krig uten våpen bare fordi våpen er farlig, men man lærer de hvordan og når de skal bruke våpnene slik at de er i stand til å unngå sivile dødsfall.

Jeg har to umiddelbare reaksjoner:

1. Min overgang til bedriftsfotballen var på grunn av at det er enda lavere nivå der, noe som passer min elendige form. To skikkelige treninger i uka pluss kamp tåler rett og slett ikke kroppen min, den sliter nok med å restituere seg etter en bedriftstrening.

2. Hvorfor i helvete har du ikke nummeret til denne frøkna nå?

Iversen: Fordi det ikke sto tatovert på baksiden av låret hennes. Kan godt tenkes at det sto på en av skinkene, men som nevnt var de tildekt.

Ole: Ikke veit jeg, men om ei jente står og flekser gluteus maximus i ansiktet ditt slår det meg som litt lite heterofilt å bare svømme unna.

Giiid.

Kanskje kvinner bør være innhyllet i tøy fra topp til tå når de skal i svømmehallen.

Iversen: bare minner om at din venn Ole hadde nok med å få litt oksygen både til kroppen, og at han antakeligvis satt litt i halvkoma med mann-som-ser-rett-inn-i-en-vakker-kvinnes-bak uttrykket (halvt måpende, litt siklende munn med store uklare øyne og vibrerende nesebor). Telefonnr skrives ikke av seg selv…

Burka, burka!

hehe – god beskrivelse av den episoden i bassenget. Og en ditto god kommentar fra bl.a Vampus. Jeg må med skam innrømme at jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen der. Jeg hadde nok inntatt et noe uintelligent oppsyn i denne situasjonen… Tror jeg. Hva vet vel jeg. jeg har ennå til gode at damer inntar en sånn positur mot meg i et svømmebaseng.

Kan det komme av at jeg er generelt en lat person som skjelden er å finne i et rom beregnet på fysiske utskeielser?

Iversen: Jeg svømte ikke bort, jeg ble sittende på min post til oppvisningen var ferdig. Jeg flykter da ikke når jenter briefer med baken, det er mer en immobiliserende panikk.

Sexy Sadie og Siri: Ja, der har dere det. Er jo lansert muslimsk motebadetøy for ikke så lenge siden, om vi klarer å gjøre dette påbudt slipper vi menn å måtte stirre på deres bakdeler hele tiden.

VamPus: Jeg siklet ikke, og munnen var lukket forsvarlig. Litt fordi jeg senket meg ned i vannet til jeg hadde vann til nesen, slik at jeg følte jeg kunne stirre uten å bli sett selv. Litt strutsete logikk, men det virket som en god idé der og da.

Alf Ivar: Takker for rosen, jeg prøvde å gjøre det mest mulig levende for leserne. Det hjelper sikkert litt for beskrivelsen at jeg gjenopplever hendelsen daglig hver gang jeg dagdrømmer. Må desverre skuffe deg om du tror at damer ofte viser hekken til mannfolk i basseng, dette er første gang det har hendt meg på hva må være over 200 bassengbesøk.

hørtes ut som en fin tur i bassenget.
hvorfor gjør ikke gutter det samme?

Rutha: Gutter og menn er mer subtile. Mens jenter pleier å gå rett på sak ved å vise fram hofter eller pupper er gutter med opptatt av å oppnå en følelse av trygghet og nærhet. Vi er rett og slett mindre seksuelt aggressive.

Hvorfor sa du ikke at du var flink til å vaske og rydde? ;)

Hmm… er en dame i Jerry Springer the Opera som synger «talk to the ass», men hun mener det som en versjon av «talk to the hand» og ikke som en invitasjon til samtale. Derfor følte jeg at jeg ikke akkurat kunne dorget over til henne, prikket henne på den utstående baken og sagt «hei, jeg er flink til å vaske og rydde». Jeg er feig når det kommer til slikt.

He he! Greit nok at du ikke sa det til ass’en, men…
Ved nærmere ettertanke (jeg er visst litt treig i dag): Det var neppe samTALE hun inviterte til.

Oh, pikant den der, røverdatter. :) Men det finnes da andre mer passende steder å initiere andre handlinger som begynner på sam. For våre primitive forfedre var nok en bak i været all flørtingen som trengs, men i våre dager ses det på som en fordel å kunne navnet til personer man har vill apesex med.

Ikke nødvendigvis. Kanskje hun var ute etter en kjapp en, med en villt fremmed på et offentlig sted? Da spiller det liten rolle hva apen heter! ;)

Kan være, kan være. Men jeg var ikke ute etter en kjapp en, og jeg har planer om å bruke bassenget igjen i den nærmeste fremtid. Tror vill apesex er utestengelsesgrunn. Regner i alle fall med det. Hvis ikke spilte jeg kortene mine helt feil.

Ole, Ole, Ole…Hele poenget er jo å ikke bli tatt! Tsk tsk!

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.