Hvorfor jeg ikke liker Åslaug Haga

Åslaug Haga børster meg den gale veien. Rett og slett. Når hun åpner munnen sin og sier noe blir jeg provosert nesten uansett hva hun ytrer, hadde det vært henne som ringte Lotto-vinnerne er jeg redd det ble slutten på mine Lotto-innleveringer (om 4 spill på 3 år teller). Jeg tror det har noe med arbeidserfaringen hennes før hun slo seg til i politikken å gjøre.

Skjønt, arbeidserfaring er kanskje å ta litt hardt i?

La oss ta en titt på Åslaugs yrkeshistorie.

Etter videregående, hvor hun tok ett år i Georgetown på Sussex Central Senior High School, ble det Blindern for unge Åslaug. En Cand.mag (grunnfag sosiologi, mellomfag i historie og statsvitenskap) senere tok hun hovedfagskurset i statsvitenskap og aspirantkurs i UD. Jeg husker vi hadde et spesielt navn på UDs aspirantkurs på gangen hvor jeg bodde før, men det er såpass stygt at jeg ikke har tenkt å skrive det her. Direkte fra aspirantkurset ble Åslaug ansatt som ambassadesekretær for FN-delegasjonen vår i New York, der ble hun i to år. Deretter jobbet hun ett år som regionalrådgiver for Asia i UD, vi skriver 1991. Haga ble så ansatt som ambassadesekretær igjen, denne gangen i New Dehli. Der ble hun i tre år før en stilling som byråsjef ved UDs Asia- og Latin-Amerika-kontor lokket. Ett år senere hoppet hun videre til Multilateral avdeling ved UD hvor hun lekte «underdirektør». To år senere, i 2000, fikk hun jobb i Framfarb som Internettrådgiver. I 2001 tok Løvebakken over. There you have it.

Det er ikke så vanskelig å finne et ord som beskriver dette karriereløpet. Ordet er «diplomat», og jeg sier som mange flere burde sagt: Du har ikke hatt en jobb selv om du kan skryte av flere år i diplomatiet. Det var kanskje slitsomt, det tok sikkert mye tid og du er sikkert fryktelig kunnskapsrik, men en skikkelig jobb har du ikke hatt. Men dette tilhører vel egentlig debatten rundt politiske broilere og hvorvidt man kanskje burde ha flere folk med litt arbeidserfaring på Stortinget. Selv om jeg ikke er noen broiler-fan er det ikke derfor jeg ikke liker Haga.

Jeg misliker henne fordi hun har lært alle de særdiplomatiske (politiske) triksene, men fordi hun mislykkes når hun bruker dem. Politikere generelt er jo i stand til å provosere bare ved å åpne kjeften, fordi de ikke er i stand til å svare direkte på enkle spørsmål. For å motvirke dette har endel lure hoder funnet ut at å være jovial, hyggelig og aldri gretten – se, det funker som faen! Det er her Åslaug virkelig trykker på de gale knappene. Hun smiler alltid. Alltid. Hun snakker alltid nedover. Alltid. Hun ler gjerne litt av sine meningsmotstandere, på en sånn hyggelig bestemormåte, som tjener den geniale hensikt å provosere vedkommende hun snakker med, mens tilskuere ikke føler seg angrepet på samme måte. Åslaug er altså den trivelige tanta, mens motstander blir sur, mister maska og fremstår som en sutrekopp. Nå skal det sies at hun brukte denne teknikken mot en av vår tids mest uspiselige mennesker på Først og Sist her om dagen, den fæle arkitekten Finn Sandmæl, og lyktes i å knuse ham. Men selv om jeg ikke liker fyren syns jeg det var vondt å se at Haga måtte bruke en av de mest provoserende hersketeknikkene jeg vet om for å sable ham ned. Det burde hun da virkelig klart på et bedre vis, mannen er ikke den skarpeste kniven i skuffen.

Jeg hater diplomater, og spesielt Åslaug Haga. Om hun er en trivelig privatperson blåser jeg i.

Nå sitter kanskje noen og tenker at det finnes da verre politikere der ute? Kristin Halvorsen, Siv Jensen og Jens Stoltenberg kan da være fryktelig uspiselige? Joda, det stemmer. Jeg kunne sikkert like godt ha skrevet om Jens, jeg innbiller meg at hans «yrkeskarriere» er ganske lik Åslaugs. Men det er nå en gang Haga jeg liker minst. Mindre enn Siv Jensen, selv om jeg mye oftere er uenig i tullesakene til Frp enn de sakene Haga står for. Politikk er jo tross alt ikke politikk lengre, så mye som de er utilslørte missekonkurranser.

Jeg sliter med å finne på et skikkelig sluttpoeng, men essensen er vel at om jeg skal holdes for narr av politikere, da vil jeg at de skal gjøre en bedre jobb som skuespillere.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Hmmm… så det du egentlig sier er at du ikke liker at hun faktisk klarer å vinne argumentasjoner? Du liker ikke metoden fordi du synes hun lykkes? Hehehehe, jeg som forventet meg en skikkelig halal-slakt der blodet fløt, men dette var da usedvanlig diplomatisk, Iversen! ;)

Jeg som trodde hun var bonde, ellerno. Må lese litt nøyere.

Det som er verre, er selvsagt at damen er storbondedatter fra min hjembygd. Dem liker vi IKKE, uansett hva de gjør. Sånn er det med den saken.

Forøvrig hadde jeg forgjengeren Lahnstein i vrangstrupen fra første øyeblikk også. Det er noe med det partiet og folkene der, jeg bare ikke fikser.

Tiqui: Nei, jeg liker henne fordi metodene IKKE funker på MEG. Hun gjør meg irritert, hun overbeviser meg ikke om noe. Jeg blir gretten bare jeg ser smilet hennes, mye fordi jeg hater den spesielle hersketeknikken hun har blitt så god/dårlig i; de nedlatende fnisene. Hadde hun klart å maskere metoden slik at jeg ikke gjennomskuet den gang på gang helt på refleks, da er det ikke sikkert jeg hadde mislikt henne sånn. Andre politikere er rett og slett flinkere til ikke å overdrive, derfor slipper de i større grad unna for min del. Selv om politikere generelt er tullinger.

Tamara: HUn er 4H-fantast ihvertfall, og har hatt endel styreverv innen bonderier.

Isk: Haha. :D Lahnstein hadde ikke jeg noe spesielt forhold til, utenom at munnen hennes friket meg ut.

Er det nå jeg skal imponere og si at jeg ikke er helt sikker på hvem Åslaug Haga er?

Men om Iversen hater henne er det godt nok for meg, hun går rett inn som hjerter dame i min korstokk av most wanted.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.