Foreldreskolen (del 8)

I “foreldreskolen” tas det opp saker og ting som vi alle husker fra de unge år. For dårlige foreldre er dette en serie som kommer til å være til stor hjelp, da jeg selv endte opp som et meget vellykket individ. Hva jeg skriver om kan være opp til dere, foreslå neste tema som en kommentar!

I dag: Kraftuttrykk

Av en eller annen grunn rynker man på nesen når poden/podinnen slår seg verbalt løs og flesker til med litt saftig bannskap. Vi har vel alle opplevd å overhøre fanatiske småbarnsforeldre som hysjer på barna når de små lirer av seg stygge ord de sannsynligvis ikke forstår. Her er det åpenbart noen misforståelser ute og går. Å bruke stygge ord er nemlig helt ok. Det som ikke er ok er å A) bruke stygge ord man ikke forstår (uansett hvor godt de tilfeldigvis treffer) og/eller B) bruke ord som med vilje sårer andre mennesker. La oss ta disse to punktene for oss:

A) Torbjørn kommer hjem fra barnehagen. Midt under middagen, koteletter med poteter, bønnestuing og sjysaus, utbryter han «Pappa, du er en skikkelig hæstkuk, jeg liker jo ikke sånt dritt!» og kaster en god skje bønnestuing i ansiktet på sitt forbløffede faderlige opphav. Her har vi to ting å ta tak i. Vi kan nok anta at Torbjørn vet hva dritt er, siden sammenlikningen med bønnestuing er relevant og treffende. Dessuten er det et vanlig ord å kunne betydningen av i hele Norge. Guttungen vet altså hva dritt er, og han bruker ordet som et (uforskammet) voksent menneske. Helt ok i min bok, om enn noe usmakelig ved middagsbordet (men dette handler ikke om bordskikk, alle skjønner uansett at Torbjørn har litt å lære på den fronten). Så var det «hæstkuk» da. Torbjørn og familien hans bor på sørlandet, hvor dette ikke er det vanligste ordet i dagligtalen. Det viser seg at Torbjørns kompis Pelle har foreldre fra Troms, bannskapog han bruker dette ordet flittig i alle mulige sammenhenger, omtrent som far sin. Verken Torbjørn eller Pelle aner at ordet egentlig er dialekt, og betyr hestepenis. Hadde de visst det ville de nok brukt ordet enda oftere, med mindre foreldrene deres har lært noe av Foreldreskolen. Det er med andre ord ikke ålreit å si «hæstkuk» om du ikke vet hva det betyr.

B) Vi har fastslått at å kalle bønnestuing «dritt» er ok fordi Torbjørn er klar over hva slags sammenlikning han har gjort. Men hva om Torbjørns far ble lei seg over den harde dommen over matlagingen hans? Kan han ha blitt såret? Vel, det er tydelig at Torbjørn har smakt og mislikt bønnestuing før. Far burde med andre ord vært klar over at stuinga ikke ville falle i god jord, og bør ta konsekvensen av det. Det er ikke dermed sagt at han bør godta opprøret uten videre, men såret over bedømmingen av maten kan jeg aldri tro han blir. Isolert sett er det med andre ord fremdeles helt ok at Torbjørn kaller bønnestuingen dritt. Videre til hæstkuk; som allerede er stemplet som uakseptabelt i og med at Torbjørn ikke egentlig vet hva en hæstkuk er for noe. Ingen syns det er trivelig å bli sammenliknet med dyregenitalia, dermed kan dette ordet anses som sårende for far. Dobbelt uakseptabelt, altså.

Husk at denne lille analysen av ordbruk kun er beregnet for å demonstrere hva som gjør et stygt ord greit eller ugreit. At Torbjørn åpenbart har dårlige manérer og bør spise den sunne maten far har laget er som sagt en annen, men viktig, historie.

Bannskap er til en viss grad ok. Det er lov å ta hensyn til religiøse grupper, men om ingen av dem er i rommet står man fritt til å bedrive blasfemi over en lav sko. Kraftuttrykk forbundet med genitalia er lite oppfinnsomt (ihvertfall sør for Trondheim) og bør unngås. En tommelfingerregel kan være at de stygge ordene er oppfinnsomme. Det kristne miljøet er flinke til å ta stedsnavn i bruk når de erstatter banneord de egentlig ikke burde brukt i utgangspunktet. «Hekkefjell», «Hæljeroa» og «Hellemyr» er kjente forkristninger av «Hælvete», for eksempel. «Syden» er en herlig versjon av «Satan» og «jøss» er en eldgammel versjon av «Jesus». Her har man klart å være (litt) oppfinnsom og samtidig unngått å støte noen (kanskje med unntak av folk fra Helgeroa og Hellemyr). Hvorfor kristenfolk har følt det for godt å lage litt blodfattige versjoner av ord de finner støtende istedetfor å bare finne på andre uttrykk som ikke ligner i det hele tatt, derimot, er utenfor min fatteevne.

Gå nå ut og spre det gode budskap – det er fett å være litt grov i munnen! Kidsa har bare godt av å få litt kreativ verbal trening.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Jeg satte ned foten da han kalte meg ei feit gammel ku. Det tok jeg fornærmelig opp. Ellers virker det ikke som om genitalia-ordene har feste seg, han har vært innom mange, men de gjentas ikke sååå ofte.

Når det gjelder barn og mat nytter det ikke å ta seg nær av noen kommentarer. De har rett og slett veldig dårlig smak. Det sier sjelden noe om kvaliteten på indrefileten om avkommet sier «Æsj» eller «Blæh» eller rett og slett «Du lager vond mat/maten smaker dritt».

Da er vi jo totalt på linje. :D

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.