Forbanna nabojækler!

Å låse festens mest påseilede og høylytte mann ute på verandaen når aftenen går mot slutten virker kanskje som en glimrende idé i det du lukket døra og kunne nyte stillheten et øyeblikk eller tre. Jeg har full forståelse for akkurat den biten. Men du må slippe skautrollet inn igjen før du presterer å slukne med den sikkert like drita samboeren din på soverommet som er to vegger unna den jamrende festgjest.

Det er nemlig ikke så festlig som man skulle tro å måtte høre på rusa sørlendinger lire av seg remsa «Æ har ætt liiiide probleeeem som du kansssje kan jælpe mæ meee» over mobilen til politi, brannvesen, et solid antall venner og vaktsentralen til Falck, når klokka nærmer seg ti over sove. Faktisk er det jævlig irriterende.

Snill som jeg er foreslo jeg for kjøtthuet at jeg kunne stikke ned en etasje og ringe på leiligheten. Han trodde jeg var et spøkelse. Fakta faen! Du tror kanskje jeg juger for å lage artigheter nå, men nei. Jeg vandrer ut på verandaen, lener meg over rekkverket og prøver å hjelpe: «Unnskyld, du der nede i femte etasje – jeg kan godt stikke ned og ringe på så kanskje de folka som har låst deg ute våkner» kan selvsagt tolkes i alle verdens retninger, men det er bra jobba å dra den mot the Twilight Zone. Mitt tilbud om hjelp ble etterhvert avslått, men om vedkommende var helt klar over hvor den hjelpsomme stemmen kom fra betviler jeg.

Etter flere timer med hamring på vinduer og sutring til venner og etater ble det plutselig tyst. Madammen regner med at han ble sluppet inn. Jeg håper han hoppa.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Av alt generelt pakk rundt oss er naboer verst. Nye naboer er aller verst. Som regel går de på sosialen, er uføretrygda eller eventuelt er forbanna rikinger. I alle fall så bråker dem noe aldeles forjævlig, helt uten hensyn til oss.

Våre såkalte nye naboer bør snarest sendes tilbake dit de kom fra, i alle fall ut av nabolaget vårt.

Min forrige nabo åpna «det naborike fellesskapet» med å parkere bilen sin på min plass i gata, altså der jeg hadde stilt den de siste fire åra. Makan til ukultur frekkhet. Guttungen til en annen nabo driver og hujer og skriker hver gang han har sammensvorne mednaboer på besøk. De hopper trampoline i hagen til langt utover kvelden.

Ellers har jeg hørt at enkelte nabosvin tilmed er avslørt som forbrytere og overgripere. Dette skal vi ikke finne oss i.

Nabofritt Norge, sier nå jeg. Gamle naboer kan få bli, om de har jobb og sover middag til normal tid.

Så det er fra blokka deres de kommer, idiotene som har rava rundt i gatene de siste nettene? Høy rockmusikk plager meg ikke, sjøl ikke når den er litt aldersstegen, men når fulle idioter raver rundt og prøver å brøle med, får jeg utslett i øra — det er ikke videre vakkert:7

*gapskratter* Han trodde du var et spøkelse??? Hadde du på deg hvitt laken eller noe?

Jeg hadde ringt snuten!

Er det ikke deilig med litt liv og røre? Er det ikke slikt vi flytter til byen for å oppleve? ;)

Knut: Disse naboene er høyst sannsynlig studenter, den verste arten som finnes.

Tiram: Det skal du ikke se bort i fra.

Isk: Når jeg skriver «rusa» mener jeg ikke full, for å si det sånn. Og når man har halliser fra før av kan jeg forstå at en stemme ovenfra kan virke skummel.

SS: Han hadde jo allerede ringt dem sjøl. :D

Tiqui: Nei.

Hva er det med dere søringer? Dere er jo så slappe at man blir helt matt.

I Nord-Norge fikser vi slikt på den gamle gode måten.

1. Rop ned at enten holder han kjeft, eller så kommer du ned med balltre.

2. Fortsetter ropingen, finner du fram balltreet.

3. Bank!

4. Gå opp igjen. Nå er det stille.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.