Den vanskelige skrekkfilmen

For mange er dette med film – hvilke vi ser, og hva som faktisk gjør en film verdt å se, veldig enkelt. «En film er verdt å se om den er god» er sikkert en setning de fleste av oss kan stille oss støttende til, men spesielt når det gjelder skrekkfilm er det ikke alltid like enkelt.

Skrekksjangeren vanskelig å mestre. Skal man gjøre suksess må man enten sikte veldig høyt og treffe, eller veldig høyt og bomme totalt. Filmer som høster terningkast 2, 3 og 4 er stort sett dørgende uinteressante, mens toppfilmene naturlig nok er de man trakter etter å se – og for den saks skyld lage. Det som heldigvis redder skrekkfilmen er at også de skikkelig feilslåtte prosjektene kan være stor underholdning. Det samme gjelder forsåvidt action, sci-fi og sikkert flere andre sjangre også, men jeg mener skrekken står i en særstilling. Romantiske komedier og tunge dramaer er for eksempel sjelden severdige om de er møkkdårlige, men heldigvis er det flere på toppen av skalaen blant dramaene – og ingen syns vel romantiske komedier er noe å snakke høyt om uansett. Når så du sist en romantisk komedie du med god samvittighet kunne gitt en sekser? Jeg kan ihvertfall ikke komme på noen med det aller første.

Det må også sies at å sette karakter på skrekkfilmer er en helt egen kunst. Filmer som Fredag den trettende, Sleepaway Camp 2 – Unhappy campers og Halloween er for meg enkle å rulle seksere til. Jeg aner at Aftenpostens Per Haddal ikke ville vært like generøs. Bare for å klare litt opp i sysakene, liksom. Per Haddal har uansett ikke mye han skal ha sagt her.

evilbreedSelv koser jeg meg ihvertfall stort med bunnslammet. Et nydelig eksempel på en film som innså sine begrensninger allerede i planleggingsfasen, og dermed gikk for kalkunkultstatus, er Christian Viels fantastisk gode/dårlige Evil Breed – The legend of Samhain. Viel forsto tidlig at manuset han hadde ikke var noe for de store selskapene, så han tok en ringerunde til gamle venner. Etter et par telefonkonferanser hadde han store skuespillernavn på blokka – greia var bare at navnene er store innen pornobransjen. Et sjakktrekk. Richard Grieco (som noen kanskje husker fra 21 Jump Street) fikk han også med, men han dør etter tre minutter. Det sies at Grieco tok seg betalt i øl, og om han fikk en sixpack fikk han syv for mange. Pornoskuespillerinnene på rollelista inkluderer Jenna Jameson, Chasey Lain og Taylor Hayes (med flere), og alle spiller biroller. De bærende rollene spilles av unge skuespillerspirer og når den mest erfarne skådisen på settet heter Bobbie Phillips og du bare husker henne fordi hun spilte i tidenes beste X-filesepisode, da vet du at dette må bli supert. Viel har brukt de kjente navnene fra The Biz for å markedsføre filmen, og på mitt fæle cover er det Jenna Jameson og Richard Grieco som leker headlinere. Sjarmerende, Griecos omtalte innsats tatt i betraktning. Jameson spiller for øvrig en ryggsekkturist vi ikke ser stort til før hun plutselig ligger på et alter og blir kappa opp av de innavlede monstrene i filmen. En herlig scene, spesielt der misfosteret stusser over all den uspiselige plastikken han må spytte ut. Ingen skal si at frøkna ikke eier selvironi, ihvertfall.

Andre fine kalkuner du må få med deg: Plan 9 from outer space, House 2 og alt fra Troma.

Ideelt sett burde jeg jo også brukt noen linjer på en utvalgt film fra den andre enden av skalaen. Siden jeg er en ganske ideell fyr skal jeg selvsagt anbefale noen skikkelig gode skrekkfilmer også, for dere som ikke liker søppel, men det er alt dere får. Min misjon er å spre møkk til folket, det må være klinkende klart. Det er all møkka du pløyer deg gjennom som gir deg grunnlag for å verdsette de solide filmene, tross alt.

The changeling – Spokels! Skumlere enn torsk til middag.
Les Diaboliques – Elskerinne og kone kverker sin felles bekjente. Ingen poeng for å gjette hvem.
The thing – Deilig film fra isødet. Ikke for klaustrofobe.
Spoorloos – Du kan jo se the vanishing istedet, men da er du teit.

Joa. Altfor løs tolkning av «skrekkfilm» mot slutten her, men det overlever du. Fordi filmene er top notch og fordi jeg har slitt ræva av meg for å besørge linkage. Til videosjappa med deg!

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Enig med deg i det meste her, og velger derfor å komme med en liten slags utfordring. Noen filmer som flyter rundt i bunnslammet er det rimelig vanskelig å like, uansett hvor rævva de er. Derfor; klarer du å si noe som helst positivt om The Mangler? Med alle kort på hånden; basert på Stephen King, regi ved Tobe Hooper og med denne taglinen «A laundry folding machine is possessed by a demon from Hell.» burde de fått til noe, men fy f**n som den filmen suger… Den som ga dem penger til oppfølgeren burde sitte i drive-thru’en på McD. Noe vedkommende sikekrt gjør. Lykke til!

skrekkfilmer er ikke noe for meg.
jeg så i know what you did last summer en kveld jeg var alene hjemme, og måtte sove med alle lysene på.
det sier vel litt om hvor lettskremt jeg er.

[…] Iversen Revisited […]

I sannhet en deilig genre. Av flotte undermåls filmer jeg har sett i år, må jeg bare nevne feks Reeker. Der går Døden rundt i vernemaske fordi han lukter så vondt. The Cave var et skikkelig patetisk forsøk på å lage en Descent-kopi. Cry_Wolf er uff, så dårlig. Der får man Messengermeldinger fra morderen. Eller AOL. Ikke så nøye. Identity er heller ikke noen kjempefilm akkurat, men premien i år vil utvilsomt gå til Sweet Insanity. Den er uhyggelig dårlig. Jeg kan nok dø av gjentatte visninger av den.

Fredag den trettende, Halloween og Freddy Krueger var gladfilmer fra gamle dager.. Helt enig at det ville være lett å gi dem flotte karakterer, selv om det kanskje ikke deles av medias tidivs håpløse filmanmeldere..

Ellers har jeg vel ikke sett for mange av de filmene du lister, men The Thing husker jeg..! Den var heftig..! En av de første filmene jeg fikk meg på Laserdisc.. Gode dager..! :-D

Kenneth: Oioi! Du har helt rett, «the Mangler» har alt som skal til. Jeg har dessverre ikke sett den, men skal gjøre et forsøk på å skaffe meg den. Lover å skrive noen ord. Ser at Robert Englund er med, han er jo gøyal pr defalt. Eller?

Rutha: Vel, jeg tror nok du deler den skjebnen med flere. Selv syns jeg ikke IKWYDLS var stort å skryte av, men det er sikkert mange som lar seg skremme litt ekstra når de ser sånt alene. Jeg så «The Brood» alene på jobb en gang, det var skummelt det!

TMwtP: Haha, «Reeker» høres herlig ut! The Cave var vel tidligere ute enn the Descent, mener jeg å huske, men ble holdt igjen post-produksjon. Like fullt hører jeg at den suger, og har tenkt å styre unna. Traileren var nok for meg. Moderne mordere som bruker IM høres… morsomt ut.. Eh.. :p Men! Vi er uenige om Identity, forutsatt at du snakker om den med John Cusack. Den likte jeg godt.

Baard: åhåj! Laserdisc a gitt. Jeg har faktisk aldri sett film på laserdisc.

Stay Alive mislykkast, den er verden dårleg morsom eller god skummel, eller, kanskje veldig lite pittelitt skummel, innimellom.

Snakes on a Train (ja, Train!) kan vere verdt å nemne her, den er dårleg morsom, og kjekk som oppvarming til årets desidert mest hypa film (som eg vil slå fast før eg har sett den), Snakes on a Plane!

Jeg så en skrekkfilm for utallige år siden om en Mumie. Den var ufattelig dårlig. Det eneste jeg husker helt klart er en scene hvor mumien står foran en garasjedør (eller noe) med armene lett hevet forover (slik mumier tydeligvis liker å stå) mens han virret med overkroppen. Han virret ikke like mye med overkroppen som mikrofonen øverst i bilde….

Det var igrunnen gjengs for hele filmen?

Har du sett den, Iversen og i såfall: Hva heter den?
Jeg er såpass selvplager at jeg nå, 20 år etter, kunne tenkt meg å se den engang til, mest for å minne meg på at det, innimellom, sannsynligvis finnes skrekkfilmer som er så inn i helv(hosthost)e dårlige at de ikke engang er underholdning

M:)rten

Asbjørn: Det er den med dataspill om Elisabeth Bàthory? Traileren ser møkk ut. Jeg gleder meg også til Snakes on a Plane, og det der var jo et glimrende oppvarmingstips.

Morten: Nå har jeg vridd hjernen, men kommer ikke på hvilken film du kan ha sett. Beklager. Jeg kan anbefale d7u.org/forum om du virkelig vil finne det ut. ;)

Anders: Jeg kalte deg av en eller annen grunn Kenneth sist, ubra. Men jeg har funnet the mangler i hyllene på videosjappa nå og lover rapport iløpet av et par uker! :D

Nydelig at du skriver om «so bad, it’s good»-filmer. Jeg elsker jo slike, men hater intenst «so bad, it’s painful»-filmer. Har du stor tro på I.F.O., som jeg kjøpte på Saga i jula? 11 stemmer og 1,6 i snitt lover jo bra.

http://www.imdb.com/title/tt0298093/

[…] et par år siden skrev jeg litt om skrekkfilmer. Skamløst illustrerte jeg med coveret til Christian Viels geniale makkverk Evil Breed: The Legend […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.