Filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til (12. installasjon)

Den observante leser har vel allerede lagt merke til at den ellevte installasjonen i denne serien har forsvunnet på mystisk vis. Den kommer ikke tilbake heller, dessverre, fordi både notatet mitt og selve innlegget er bortevekk. Kjipern.

Cannibal: The musical (1996)

Your eyes, your smile, made my little life worthwhile. The sky was a lot more blue when I was on top of you (Hør hele sangen her – med moderne levende bilder!).

Vanligvis avslutter jeg med litt artig trivia, den klassiske «se også opp for» som også Filmmagasinets kultskribent bruker. Dette er filmen som glatt kan vies flere sider med «se opp for»-påpekninger. Faktisk er dette filmen som er vanskelig å forklare i det hele tatt, siden inside-vitser og enkeltgags utgjør moroa. Og moro er det mye av. Veldig mye.

Det er nemlig d’herrer Matt Stone og fantastiske Trey Parker som står bak. Eller, står bak og står bak. Parker står egentlig både foran, bak, på venstre og høyre side samt i telt på toppen, Stone er ikke fullt så involvert. De er artige begge to, men det er er Parker som har fått alle de egenskapene en multikunstner har. Musikk, regi, hovedrolle, you name it: Trey Parker er kreditert. Utenom denne studentfilmen har han og Stone også begått South Park, Team America og et par-tre andre knallfilmer; Orgazmo og Baseketball er jo nesten verdt sine egne innlegg, så herlige er de. Men i dag handler det om Cannibal: The musical.

CannibalKannibalen det er snakk om heter Alferd Packer. Ikke Alfred. Han er Colorados eneste straffedømte kannibal, og hvorvidt det var nødverge eller ikke skal jeg ikke legge meg oppi. Du lurer kanskje på hvordan man bedriver kannibalisme i nødverge? Ett ord til deg: Alive. Uansett, tilbake til vår film. Alferd og en gjeng andre lykkesøkere begir seg ut på reise fra Provo, Utah over Rocky Mountains til Colorado for å grave gull. På veien blir de overrasket av et fælt snøvær, og det hele ender med at bare Alferd kommer frem. Historien fortelles av ham fra cella hvor han venter på å bli hengt. En historie i historien altså, i god Goethe-ånd. Det var igrunn hele historien også, bare at jeg blåste i å nevne konflikten med pelsjegere og et artig møte med en trivelig indianerstamme.

Det som er artig her er all moroa, naturlig nok. Fryktelig unødvendig setning, det der. Japanere spiller indianere, flere skuespillere spiller både en og to roller (Matt Stone i kjole får vi et glimt av helt mot slutten), sangene er grisefestlige og ordspillene uforliknelige (Fudge, Packer?). Trey Parker viser at han kan synge ved flere anledninger, blant annet When I was on top of you – om hesten sin, Liane. For de uinnvidde er Liane også navnet på Parkers eks-forlovede, som han ferska til sengs med en kar og naturlig nok ikke har verdens beste forhold til. Herlig.

Kjøp filmen her, og husk å få med deg det fantastiske kommentarsporet hvor skuespillerne kommenterer filmen på vorspiel. Jo fullere de blir, jo morsommere er kommentarsporet!

Hm… Just kind of looking at our situation here, and I’ve come to the conclusion that we’re completely fucked! Has anybody else made this discovery?

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

jækla fin sang.

Hvor er min kred? Får jeg intet for å ha introdusert deg for denne perlen?

Utakk er verdens lønn og truserøsk er verdens frynsegoder.

Stiller meg bak alt du sier, filmen er sabla shpadoinkle, med lekre sitater som: «Maybe we’ll all get really sick. And maybe we’ll all die… Sooooooooooooo, let’s build a snowman» (intro til den meget lekre Snowman-sangen).

Jeg gir filmen en 6’er på en skala fra 1 til 7.

Rutha: Ja, ikke sant?

Ole: Joa, masse kred. Kred langt oppi ermet, skal du få.
OLE 4 PREZIDENT!
Holdt det? :P

Spadoinkel er et skattet nyord trygt integrert i nærområdet vårt pga vår alles kjære(?) Alferd. Heltefilm med magisk soundtrack. Hurra.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.