Samtale med forsikringsselskapet

Det var en fredag i slutten av mai det hele hendte. Etter en tøff uke på jobb skulle Mamma Iversen komme på besøk, og jeg stavret hjem på mine relativt ødelagte føtter. Nevnte jeg at den ene ankelen min mangler noen leddbånd etter en fotballulykke, forresten? Det gjør den. Mai har ikke vært noen god måned for spasering for unge Iversen.

For å gjøre alt litt vanskeligere hadde Mamma Iversen av en eller annen grunn valgt å ta en buss som gikk to timer tidligere denne gangen. Hunden vår hadde i to uker slitt etter en tanntrekking (hun er vant til tørrfor og måtte plutselig over på noe mykere, sånt liker ikke alltid en gammel hundemage) og når jeg sier at det var vamt i været er ikke det akkurat en underdrivelse.

Vi bor i femte etasje uten heis. Vanligvis helt ok, men med mine defekte apostelhester lite optimalt. Jeg skulle til å sette nøkkelen i låsen da Madammen kom ut med Bikkja på slep, og ingen av dem var videre interessert i å hilse. Noe hadde åpenbart skjedd, og jeg fryktet det kunne være snakk om et toalettuhell for den stakkars Bikkja. Madammen kunne bekrefte, og de tok ettermiddagsturen med en gang.

Jeg, i min enorme naivitet, gikk inn i leiligheten. Det som møtte meg der resulterte i følgende samtale med forsikringsselskapet.

*Ring, ring*

– Du snakker med Tore i Forsikringsselskapet, hva kan jeg hjelpe deg med?

– Hei, Iversen her. Jeg ringer mest for å sjekke om det jeg har opplevd dekkes av noen av forsikringene mine.

– Ja, jeg ser dere er ganske godt dekket, så det er ikke utenkelig. Hva har skjedd, Iversen?

– Jo, nå skal du høre. Vi har en hund som har hatt litt trøbbel med magen de siste ukene etter et påtvunget bytte av fortype.

– La meg stoppe deg allerede der, dere har ingen forsikring når det gjelder hunden. Vi sendte dere et tilbud, men dere takket nei.

– Det stemmer. Vi fikk Bikkja da den hadde passert 9 år, og da ønsket dere over en tusenlapp i måneden for å forsikre henne…

– Ja, sånn er det med eldre hunder, vet du.

– Mhm. Hun måtte trekke en tann her om dagen, det er derfor vi måtte skifte foret hennes. Det kostet omtrent like mye som trekvart år med forsikring, så nå satser vi hardt på at vi er over den verste kneika.

– Uff, ja. Men siden dere ikke har forsikret henne regner jeg med at vår samtale er så å si over, eller ønsker dere nå å slå til på tilbudet? Premien blir nok enda litt høyere siden hun har vært syk i mellomtiden.

– Vel, nei. Det er nok ikke helt derfor jeg ringer. Saken er nemlig den at med en syk hund hender det at man kommer hjem til overraskelser på gulvet, ikke sant? Det er kjipt, men hunden kan jo ikke noe for det, stakkar.

– Riktig. Kjedelig.

– …og hadde det bare vært slik at hunden vår hadde gjort fra seg innendørs en gang hadde jeg jo ikke ringt forsikringsselskapet mitt, ikke sant?

– Nei, det høres også rimelig ut. Men nå er det altså akkurat det vi har snakket om de siste sekundene, så hvorfor har du ringt oss i dag, Iversen?

– Vel, så langt har vi snakket om foranledningen. At Bikkja har gjort fra seg på kjøkkengulvet. Som er… upraktisk.

– Upraktisk, absolutt.

– Men vi er praktiske mennesker. Faktisk er vi så praktiske at vi en gang i tiden investerte i en robotstøvsuger.

– De kan komme godt med, jeg har en selv. Veldig kjekk sak!

– Ja, ikke sant? Der er vi på linje, Tore! Vår går tre ganger i uka, helt av seg selv, så vi kan nesten ikke huske sist vi måtte støvsuge selv. Det har vært en drøm å slippe den møkkajobben.

– Hehe, ja, den mø….

– Aaaah, der tror jeg det gikk et lys opp for deg?

– Ja. Ja, det gjorde nok det.

– For akkurat denne gangen hadde det nok vært greiest at robotstøvsugeren ikke hadde vært innstilt på å ta runden sin. Følger du?

– Mhm.

– La meg beskrive hva som møtte meg da jeg kom hjem fra en slitsom dag på jobb, haltende og glovarm, og med besøk fra Mamma Iversen rett rundt hjørnet. Har du hørt om tornadoer?

– Ja. Virvelvinder som fyker frem og tilbake og røsker med seg det meste de kommer over.

– Eksakt. Akkurat denne dagen fungerte vår kjære robotstøvsuger omtrent på samme måten. Du forstår, når sånne støvsugere møter noe hardt, da skjønner de at det er fare på ferde. De stopper, der er de smartere enn tornadoer. Om de derimot kommer over noe mykt, da hender det at de ignorerer problemet og fortsetter med det de holdt på med. Det var det som skjedde her.

– . . .

– Har du noen gang opplevd at hele leilighetsgulvet ditt er dekket av møkk?

– Nei.

– Det har jeg, Tore. Det er, for å være litt direkte, en ganske bedriten opplevelse. Ikke bare tar det mange timer, selv om man er to, å få fjernet alt sammen – man må helst gjennomføre en grundig vask med bakteriedrepende midler etterpå. Men vet du hva som er enda mer vanskelig å vaske enn selve gulvet?

– Nei..?

– Robotstøvsugeren. Den tok kvelden, druknet i dritt. Uten håp for fremtiden. Vi forsøkte å gjenopplive den, men ingen skal tvinges tilbake i yrkeslivet etter en slik opplevelse, syns du det, Tore?

– Jeg… altså, nei?

– Nei. Vi har avlivet henne. Robotstøvsugeren, altså. Bikkja lever i beste velgående og fikk en ekstraordinær vask mens Mamma Iversen satt på en benk i en mørk bakgård i to og en halv time. En dårlig start på helgebesøket. Flere par sokker avled også med døden. Vi har opplevd vårt personlige Armageddon, Tore. Da syns jeg det er betimelig å spørre om dere gode mennesker i Forsikringsselskapet kunne tenke dere å gi oss penger til en ny robotstøvsuger.

Det eneste som ikke er sant i denne historien er at jeg har hatt åndsnærvær nok til å faktisk kontakte forsikringsselskapet mitt i forbindelse med denne fredagsettermiddagen fra Helvete.

 

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

*stående applaus*

Så hvorfor har du ikke tatt den telefonen, Ivers? Tsk.

Jeg ser vel ikke for meg at det er noe de gidder å dekke. Prisene på robotstøvsugere har jo falt med ca halvparten siden vi kjøpte vår, og det er jo bikkjerelatert.

Festlig lesning. Antakelig ikke like festlig opplevelse vil jeg tro.

Dekker ikke innboforsikring denslags da?

Hahhaa, ehm… vil inderlig håpe at den stakkars hunden er blitt frisk igjen til den 20. juni, ellers må jeg kanskje revurdere tilbudet…

Jeg måtte bare lese denne, siden jeg jobber med forsikring. Vi har et punkt i vilkårene som heter Skade forårsaket av dyr, men med minimum 2000 i egenandel. Støvsugeren har vel kanskje lavere verdi på skadetidspunktet? God bedring til hunden!

Oi! Ettersom jeg jobber med automatisering må jeg bare konstatere at vi har nok litt igjen før vi kan si vi har taklet «intelligent design»!

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.