Matprat: Kjøttmuffins

Av og til har jeg samtaler med meg selv:

– Kjøtt er godt.
Jepp.
– Muffins er godt.
Grisegodt.
– Det sier seg selv at kjøttmuffins må være kjempegodt?
Høres ut som sunn logikk, kaptein!
– Kanskje jeg skal hi-jacke madammens planlagte kjøttbrød i dag da…

Så da gjorde jeg det.

Først fant jeg frem muffinspanna vår og smurte den full av meierismør. Nå er jo sånne panner teflonbelagte, så å smøre dem kan virke som bortkastet tid – med mindre du er like glad i smør som meg, selvsagt.  Jeg fant frem et kamera også, det viser seg at mobiltelefonen min har et, men som dere ser har redigeringa i Paint.net stort sett gått dårlig. Jeg aner ikke hvordan man tar gode bilder heller, men drit i det.
Smør er fint og flott det, men bacon er en viktig del av enhver balansert middag/frokost/lunsj/dessert. Formene ble dermed delvis kledd med bacon.

Vi har stort sett alltid en haug med deilig grisesnadder i fryseren, men jeg tok meg bare tid til å bruke så mye som vi allerede hadde tint opp. Madammen skulle som nevnt lage kjøttbrød, og da pleier hun å bruke litt bacon. Hun er snodig, Madammen. Lager sjelden mat, men de rettene hun slår til med er som stjålet fra Himmelen.
Neste steg var å se en episode Arrested development mens jeg venta på at Madammen skulle gjøre sin del. Lat som jeg er måtte hun nemlig, selv om jeg hadde kapret middagen, blande sammen kjøttet og de ingrediensene hun vanligvis bruker til kjøttbrød.

Profftips: Er du gjerrig? Kjøp kjøtt når det er billig (det er ikke tipset, det er bare normalt folkevett) og frys det ned. Når du fryser det ned må du imidlertid huske å klemme kjøttet til en svær, flat firkant. Om du da skulle få lyst til å bruke kjøttdeig sånn på sparket siden, tar det ti minutter å tine. Tint kjøtt er greiere å bruke.

Madammen nerder det også litt ekstra til med merkelapper, men det er bare fordi hun syns sånt er kult.
Her er ingrediensene vi har brukt. Jeg kapper alt som skal kappes, Madammen fikser rasping og røring. Den skarpe observatør ser en vederstyggelighet her, og jeg må bare innrømme at jeg kjøpte ferdigglasering på Mega siden jeg egentlig ikke hadde planer om å lage saus. Heldigvis tok jeg til fornuften, mer om det siden.

Blandingsforholdene tok vi på gefühlen, men i runde trekk er det snakk om en kilo kjøtt (denne gangen ble det karbonadedeig), ett egg (vi nedskalerte), et par spiseskjeer potetmel, fem fedd hvitløk og en løk i smååå biter, et par spiseskjeer soltørkede tomater i biter, halvparten av parmesanen i raspet form og såmyeduerlystenpå av persille, oregant og gressløk. Ja, her kjører vi tørket og på glass, din jævla matsnobb.
Bilder av ting som blir kappet, raspet og rørt er ikke så spennende med mindre det skjer noe galt. Helst noe blodig galt. Derfor har jeg hoppet over det og gått rett til et foto av kjøttet som nå er plassert i muffinsformen. Det ser ganske nydelig ut, spør du meg.
Inn i ovnen på 200 grader, etter tjuefem minutter så godsakene ut som stekte versjoner av forrige bilde. Mer kunne jeg nesten ikke kreve, følte jeg. Kjøttet svømmer i værske, og det var omtrent her jeg bestemte meg for å lage saus.
Likevel kjørte jeg på med litt av ferdigglasseringen. Det så direkte snodig ut, og jeg angret med en gang på at jeg ikke hadde laget noe eget. Sånt er jo enkelt, men gjort er gjort. På med gørra og tilbake i ovnen. Jeg plasserte dem under grillen nå, fordi… eh, jeg syns det virket som en fin ting å gjøre. Jeg liker grillelementet.
I mellomtiden kokte jeg noen poteter. Skulle gjerne spandert noen fabelaktige tips for gode poteter, men jeg tror ikke det finnes noe mer optimalt (om du er hypp på helt normale kokte poteter, vel å merke) enn å bare putte dem i saltvann og koke til de er møre. Av og til skal kokte poteter bare være kokte poteter, syns jeg.
Etter fem minutter under grillen tenkte jeg at det fikk være nok, så jeg hentet mine herlige kjøttmuffins ut av varmen og plasserte dem på en tallerken. Fra muffinsformen fikk jeg reddet ca halvannen desiliter med herlig kjøttsaft, og siden jeg ikke har særlig mye mer intelligent å melde blir det en kort how-to på saus etter dette bildet av ferdige kjøttmuffins.
Saus!

Om du altså er så heldig at du har nydelig kjøttsmakende væske er det nærmest en synd å ikke lage saus. Jeg pleier å lage de fleste sauser på samme vis: Først steker jeg finskåret løk i meierismør, deretter har jeg oppi litt mel. Hvor mye mel avhenger av hvor tjukk saus jeg har tenkt å lage. Jeg steker dette til blandinga ser fin og lysebrun ut, før jeg sper ut med hva enn jeg er hypp på at sausen skal smake som. Denne gangen var det herlig kjøttsaft, men det meste som smaker godt fungerer jo. Sausen får koke noen minutter, før jeg kaster i en smørklatt som får smelte før sausen serveres. Nam, nam.

Her er en tallerken med dagens middag. Vanligvis er vi ganske glad i grønt, men i dag kjørte vi et høstlig fargeskjema.
Her er et nærbilde. Nærbilder ser alltid litt mer fristende ut når tallerkenen egentlig ikke er en øyensfryd. Legg merke til spenstig bruk av blitz. Fotokunst.
Etter endt måltid er det på plass med noen (ta-daa) – konklusjoner:

Dett var dett. Om du ikke syns kjøttmuffins frister i det hele tatt kan jeg kanskje by deg på Biff Stroganoff, Ostebomber, Kanelbollemuffins eller noe bibelsk?

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord: , ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Jeg pleier å lage kjøttmuffins som ikke er laget av kjøtt, men av muffins. Altså, muffinsdeig, men med masse kjøttdeig, bacon, broccoli, revet gulrot og revet cheddar oppi. (Eventuelt annet kjøtt og grønt som er til overs etter gårsdagens middag.) Det skal være akkurat nok mufifnsrøre til at alle middagsbitene henger sammen. Og så ost på toppen også, så klart. De kan spises varme og kalde til frokost, lunsj OG middag og fryses og sånn. Ikke så verst det heller, altså.

Jeg liker forslaget til Lea :D

Skulle tro at egg er det siste du vil ta ut hvis du vil ha en slags esende effekt i ovnen. Hvis det var cirka det du mente med «luftig røre».

Kjøtt i muffinsformer bør jo funke til en variant av Scotch egg (helt egg med kjøtt rundt). Kansje jeg skal prøve…

Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Dette er jo kanskje noe av det mest ultimate studenttipset som finnes. Man kan lage porsjoner hele veien, og fryse resten bort enkelt. Samtidig så kan man også lage gode sauser uten å ty til Toro.

Tusen takk for mange nye tips for meg!

Snasne boller. Den må prøves.

Som tidligere nevnt når jeg så dette påfunnet på fjesboken (artig med kjøttmuffins!) så får man saftige kjøttfarser ved å tilsette brød (!). På 500g kjøttfarse så bør man minimum bruke 5 skiver brød (grovbrød er knall, gir mer metthetsfølelse) uten skorpe. La de skorpefrie brødskivene ligge i en bolle med kaldt vann i 5 minutt, klem ut alt vannet fra brødskivene og ha de oppi kjøttfarsen.

Dette er i utgangspunktet et gammelt kjerringråd, men det gir de mest saftige kjøttbollene, kjøttpudding og kjøttbrød som finnes. Jo mer brød man bruker, jo mer saftig blir de.

Potetmel fungerer som bindemiddel i kjøttfarsen, og er kun til for å holde eksempelvis kjøttkakene sammen slik at de ikke faller fra hverandre i stekepannen.

Tilsett gjerne en bunt fersk persille, 200g revet parmesan/Gran Pandano og 200g lettristede pinjekjerner i en farse på 500g, og du har nok kjøtt til 6 voksne =)

Haha; – Det sier seg selv at kjøttmuffins må være kjempegodt?
– Høres ut som sunn logikk, kaptein! :D ædør

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.