Katakombene 2010 – Kvadruppelsynsing!

For femte år på rad har Fred Ut fiksa en uforlignelig filmkosedag i sjarmerende omgivelser; en gammel bryggerikjeller i Skien. Katakombene (se der, snedig lenke til Fred Uts tanker om årets arrangement) er blant de tingene man gleder seg til flere måneder i forveien, og som så langt ikke har skuffet en eneste gang. Faktisk er den eneste skuffelsen jeg forbinder med Katakombene at jeg ikke kunne være med det første året. For dere som ikke aner hva Katakombene er kan jeg ta kortversjonen: Vi ser film i ca 14 timer med 10-15 minutters pause mellom hver og en spisepause i 19-tida. Det er artigere enn kortversjonen gir inntrykk av, spesielt fordi Fred Ut har en bra gjeng med koselige venner, og jaggu dukker det ikke opp elitebloggere over en lav sko der også. Mer (eller… mindre, egentlig) om det helt på tampen.

I år tok jeg og Madammen med oss Selveste Sigurd (of Sivilstatus fame) og Din venn Ole, så for dere Ole-fæns blir årets gjennomgang en ekstra smakfull teskje med lettbeint filmprat.

Kl 12.00: Peders første film (Norge) (2010) (0.06)
La oss være ærlige. Når man kommer hjem til noen, eller til grottene de har leid, for å se filmer, da tenker man litt sitt når hjemmevideo av en lite kar man bare såvidt har møtt er det første som står på plakaten. Jeg skal ikke si jeg ble skuffa, men litt merkelig virket det jo. Peder leverte imidlertid et flott stykke film om det å ta en runde rundt huset og inne i huset – ispedd en banebrytende actionsekvens i midten. Jeg regnet med å smile pliktstkyldigst før filmen ble satt på (ja, her kommer innrømmelsene), men endte opp med å storkose meg. Seks flotte minutter jeg håper kan bli tolv neste år, og da håper jeg på introduksjon fra regissøren.

Kl 12.10: Borgerskapets diskrete sjarm (Frankrike) (1972) (1.42)
En film om velstående mennesker som vil spise middag eller lunsj, og som har mye snusk på gang bak fasaden. Forventningene mine ble møtt, spesielt scenene som later til å gå i en helt ellevill retning men som likevel ror seg realistisk (til en viss grad) i land fungerte for meg. Litt lei av drømming når teppet falt, men utenom det godt fornøyd. Franske folk har jo en… diskret sjarm.

Kl 14.00: Ping Pong (Japan) (2002) (1.54)
En film som heter Ping Pong som handler om pingpong men som likevel ikke handler noe særlig om pingpong selv om de spiller pingpong hele tida? Eh, ok. Jeg falt ikke like pladask som enkelte, men koste meg. Sannsynligvis den beste pingpongfilmen jeg har sett i år, og jeg tok meg selv i å prøve på triks jeg lærte her allerede tirsdagen etter. Det gikk vel ikke så bra som det kunne gått.

Kl 16.10: Anvil: the Story of Anvil (Canada) (2008) (1.20)
Billige triks, mye føleri og et stort og brutalt lydbilde – man skulle tro det handlet om metal dette her? Jada. Anvil er bandet som ikke slo gjennom, men som kanskje ikke var noe særlig dårligere enn de som faktisk ble enorme. Det er en bittersøt historie om engasjerte musikere, og jeg tok meg faktisk i å tørke ei tåre helt på tampen. Disse folka mangler all den selvinnsikten og intelligensen som gjør at du forblir liten, men forble likevel små (nei, denne setningen er ikke feilkonstruert). Tre treff fra Fred Ut sålangt, og et lite fønfækt: To Anvil-låter er med på soundtracket til go’filmen «Sleepaway Camp II: Uhappy Campers»!

Kl 17.45: Son of Man (Sør-Afrika) (2006) (1.26)
Dette er filmen om Jesu liv hvis Jesus var en kar i nåtidas Afrika. Spennende konsept, og som konsept fungerer det veldig bra. Det slutter likevel fort å være spennende for meg, og føles litt vel formelbundet. Det er jo naturlig, i og med at historien er fortalt hundre ganger og helst ikke bør forandres for mye. Pluss for tidenes beste Gabriel. Noen minus vil jeg ikke dele ut, men dette er vel den filmen som ga meg minst så langt.

Kl 19.10: MAT / Quiz
Vanligvis bestiller vi minst en pizza med ølsaus. I år var denne utsolgt, og det var vel det eneste minuset med matpause og quiz i år. Erstatningene var herlige, brusen var god og på toppen av det hele leverte Hjorthen en skikkelig bra quiz. Det er sjelden det gjør meg så lite å ikke vinne, spesielt når Madammen uansett får raske med seg noen godbiter fra premiebordet. Takk til lagkameratene mine som dro oss opp på en hederlig andreplass!

Kl 20.10: The Phantom Menace Review (USA) (2009) (1.07)
Denne har jeg sett deler av før, og når jeg gidder å se mer enn en del av noe som er delt opp på Youtube er det et godt tegn. Herlig harselas over en drittfilm uten like (før neste i rekka, selvsagt), en time med lattersalver og enige nikk. Ville nok til og med vært morsom uten å ha sett The Phantom Menace.

Kl 21.30: Freaks (USA) (1932) (1.04)
Det store høydepunktet for meg da jeg så programmet! En film jeg har hatt lyst til å se i mange år, men aldri somlet meg til å skaffe – litt fordi jeg har vært litt redd for at den ikke er noe særlig… Heldigvis var den akkurat det jeg håpte på; en stram og fin historie (mulig jeg bare er naiv, men jeg savnet ikke noe tapt film her) med masse sjarmerende folk. Lite antiklimaks på slutten, men med den oppbyggingen skulle det nesten bare mangle. Ferdig arbeid, dette her! Filmer fra trettitallet er vel faktisk de med gjennomsnittlig høyest terningkast fra min side i Katakombesammenheng.

Kl 22.45: Astropia (Island 2007) (1.35)
…og så slår Fred Ut til med en islandsk fantasykomedie! At denne ikke har fått sjansen på norske kinolerreter er forbi meg. Den burde være akkurat såpass kommersielt appellerende at folk ville kommet, selv om den handler om noe såpass lite hipt som rollespillere. Ved siden av Freaks og Peders første film er dette årets höjdare for meg, breddfull med fine karakterer og in-jokes som selv jeg ferska. Ekstremt godt timet i forhold til resten av programmet var den også, og jeg må bare si meg enig i det Madammen, Ole og Sigurd mener her:

Kl 00.15: Driller Killer (USA) (1979) (1.36)
Denne har jeg sett før, så i år hadde jeg sett ca halvannen av filmene i forkant. Det er omtrent der jeg vanligvis ligger. Imidlertid trodde jeg at jeg likte denne mye bedre (jeg ga den faktisk tommel opp da Fred Ut lurte på om denne kunne være noe for årets program) enn jeg faktisk endte opp med å gjøre. Første gang jeg så Driller Killer var jeg A) våken, B) alene og C) på nattevaktjobb. Sannsynligvis de beste forutsetningene jeg kunne ha for å se en film som dette, derfor falt den gjennom for meg i Katakombene. Stemningsoppbygningen fungerte rett og slett ikke (et minus når det handler om veien mot galskap), og uten den ble dette filmen jeg rett og slett tok en liten luftepause fra ca halvveis.

På tampen: Hjorthefar har også skrevet om årets begivenhet.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Antiklimakset i Freaks ble ikke uventet hengt på av et nervøst filmselskap i et forsøk på å gjøre Hans moralsk spiselig. For øvrig er det over søtten år siden jeg var singel.
.-= Fred Ut´s last blog ..Katakombene 2010 – Post Mortem =-.

Neste gang har dere å komme innom flere hus i Grenlandsområdet! Drit i fotballkamp og kom heller innom på et glass saft og boller. Skulle nesten tru dere var allergiske mot å være ute av Oslo mer enn nødvendig. Byrotter!

Du får gjøre deg selv litt tilgjengelig da, vet du.

Jeg er sykemeldt. Hvor mye mer tilgjengelig kan man være? Ånei, vent. Jeg har jo sosialfobi :p
.-= frkhardy´s last blog ..183 =-.

[…] Hjorthens Katakombereferat ) avlagte filmer som premie i DVD-hylla mi nå. Og nyfunnet beundring av Madammen til Iversen (linken fører til Iversen og hans posse’s (beklager feil bruk av apostrof, men den måtte […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.