Småprat

Å være engstelig for edderkopper eller slanger er vanlig. Ingen rynker på nesa over folk som har høydeskrekk. Å være litt redd for dverger er derimot et noe mindre sympatisk trekk. De av dere som har lest denne bloggen i noen år har kanskje fått med seg at jeg tilhører den sistnevnte gruppa. La meg bare forklare en liten ting før jeg forteller om noe som hendte meg på t-banen en gang i juni:

For det første aner jeg ikke om det er lov å bruke ordet «dverger» lengre. Føl dere fri til å korrigere meg der, altså. For det andre vil jeg understreke at dette er helt irrasjonelt, og for den saks skyld litt ironisk i og med at jeg ikke er store karen selv. Med andre ord vil jeg gjerne beklage. Det er ikke med vilje, det er ikke vondt ment og jeg innser at det er noe man burde holdt kjeft om. Beklager, beklager, beklager.

Ok, da var det ute av veien. Over til hendelsen jeg tenkte å fortelle om.

Unge Iversen stod som vanlig ved ett av leddene i t-banevogna en onsdag morgen på vei til arbeid. På Jernbanetorget stasjon er det sedvanlig en utskiftning av passasjermasse, og når dørene lukker seg har fire dverger inntatt sitteplasser mellom ledd og utgangsdør. Det er omtrent så langt jeg har kommet når jeg har fortalt vennene mine om dette før jeg blir avbrutt med en antagelse om at dette var hele historien. Det er selvsagt feil. For noen år siden kunne dette scenariet vippet meg kraftig av pinnen, men jeg har jobbet med fobien min. Det er ikke morsomt i seg selv at det samles fire dverger på en t-banevogn (med mindre du er en skikkelig drittsekk).

Det kan sikkert diskuteres om det som så hendte er morsomt, men jeg har konkludert med tre ting i den anledning:

1. Joda, det er morsomt.
2. Jeg er enormt sjalu på mannen som vil bli historiens midtpunkt.
3. Siden dvergene knapt reagerte undres jeg på om det hele var avtalt spill.

For da dørene åpnet seg på Stortinget stasjon reiste en mann seg, han satt rett overfor den ene dvergen og var av helt normal høyde. Før han løp av t-banen som om han hadde ranet en bank skrek han av sine lungers fulle kraft: Dverger er den minste minoriteten!

Alle som ikke var dverger satt igjen med kjakene på knærne. Det hele var ganske sært, men som jeg nevnte i punkt 2; jeg er sjalu på gjerningsmannen. Dette er ordspill av høy klasse.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Er det høflig eller uhøflig å le? Jeg ler.
Men er dette en fobi eller en fordom, tror du? Historien er hysterisk morsom åkkesom! :D
.-= røverdatter´s last blog ..kjole-sos =-.

Mjoa, njaei. Jeg vet ikke helt, men syns det blir litt strengt å kalle det en fordom. Usikker på denne her. På kanten er det uansett.
.-= Iversen´s last blog ..Småprat =-.

Ja, du leker med «ilden»… Rampete er du!

(og ikke nok med at du (og jeg) har skrevet poster to dager på rad, men det kommenteres over en lav sko også!) Uff, nå svarte jeg egentlig på en kommentar som du har skrevet inne hos meg. -Dette er jo helt utenom all etikette, skikk og bruk…!
.-= røverdatter´s last blog ..kjole-sos =-.

Har hørt historien før, men var nesten morsommere i skrevet form. Og hvis du lurte så er «dverg» ikke det politisk korekte ordet. Man skal si kortvokst her i Norge. Det som er litt forvirrende er at det er lov å si «dwarf» i England.
.-= Jannicke´s last blog ..Lørdskvelden =-.

«Vertically challenge people» er den beste politisk korrekte beskrivelsen etter min mening… ;)

skulle være *challenged* der…

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.