Ivers er sprek: Holmenkollstafetten 2010

Så satt jeg der da, etter første planleggingsmøte med de på jobb som hadde meldt seg frivillige til å løpe en etappe i Holmenkollstafetten, med etappe nummer 10. Det er 10 år (hvorav ett sengeliggende) og 20 kilo (det ser ganske ille ut når jeg skriver det, viser det seg) siden jeg løp en Cooper-test sist, den eneste treninga jeg får er en ukentlig fotballdont med et bedriftslag og jeg drikker gjerne fløte som om det var brus. Eller brus som om det var vann. Generelt liker jeg alt som inneholder sukker og fett. Det er med andre ord lov å si at formen ikke er helt på topp.

Etappe 10, for dere som ikke visste det fra før av, er den lengste etappen. Heldigvis er det ikke på langt nær den tøffeste. Dette vet jeg fordi jeg har forberedt meg. Forberedt meg skikkelig godt, faktisk.

Det første jeg gjorde da jeg visste hvilken etappe jeg skulle løpe var å besøke Internetten for å snylte kunnskap. Som alle anstendige idrettsarrangementer har Holmenkollstafetten en hjemmeside (komplett med særskriving og kapitalfeil), dette inspirerte meg til følgende treningsopplegg:

Å sjekke hvor lang etappen er som sagt det helt naturlige første steget. Min er på nesten 2,5 kilometer, noe som skremmer meg mer enn man skulle tro. Jeg kan tenke meg at jeg tilbakelegger en kilometer i løpet av en bedriftskamp i fotball, hvis jeg føler meg frisk og fin. Nå vet jeg distansen.

Men tall er så upersonlig. Man må vite litt mer om hva man begir seg ut på. Det neste jeg gjorde var å sjekke hvor lang tid man skal bruke. Dette vil jeg ikke snakke mer om, for jeg er helt sikker på at folka bak stafetten har trodd at det er hundre sekunder i ett minutt da de skrev tabellen over estimerte løpetider. Useriøst arrangement.

Etter det set-backet måtte jeg kjøre hardt på motivasjon. Jeg har sørget for en løpekompis; Sonja (den fabelaktige fra Sandnes) skal løpe etappen sammen med meg. Hun løper på en tredemølle i Sandnes mens jeg løper på bakken. Det hjelper å løpe med en venn, har jeg lest.

Det fjerde steget var mer grunnsjekking. Jeg har gjennomgått løypa i sånn 3d-løpemodus og ved å titte på Aftenpostens korte gjennomgang. På den måten blir jeg kjent samtidig som jeg slipper å bevege meg.

Likevel var det noe som manglet. Jeg følte meg rett og slett ikke godt nok forberedt. Dette forholdet mellom distanse, løpetid og det faktum at jeg aldri har gjort dette før uroet meg og fikk meg til å skjelve litt i knærne. Derfor har jeg funnet ut (hei, Gulesider.no!) at distansen tilsvarer en tur fra døra mi (der det er en velplassert luke man kan borde en buss på) og bort til en bussholdeplass like før Carl Berners plass. Jeg har altså tenkt å kjøre distansen med buss. Dette har jeg trua på.

Kona har påpekt at jeg kanskje burde testløpt distansen, eller i det minste tatt en jogg på selve etappen noen dager i forveien. Med all researchen jeg har lagt ned i dette har jeg avvist det forslaget, og det står jeg for.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Ivers, du er god!
.-= røverdatter´s last blog ..notater fra en travel hverdag =-.

Støtter deg, Ivers! God planlegging er vel 80% av jobben! Eller er det 50? Ble usikker nå, men hadde jeg forberedt meg før jeg skrev, så ville jeg jo vært sikker, og det beviser egentlig bare poenget.

Det er det beste treningsopplegget jeg har sett på lenge!
.-= Trine´s last blog ..Hvordan man vet at man ikke er riktig navla =-.

jøss…ett innlegg på en torsdag?
og det er ikke lenker?
nesten tilbake til gode gamle iversen-dager dette.

synd jeg ikke er i oslo for å se på..

Røvis: Det er du og!

Rune: Godt, godt. Det er positivt at kolleger støtter opp om dette her. Og ja, bra illustrert.

Trine: Ja, syns du ikke? Ole burde vurdere det, han ville vært i toppform på null komma niks.

Rutha: Det stemmer! Jeg er ganske stolt. Mandagslenkene utgikk fordi jeg ikke orka, så det er kanskje mer et tegn på forfall enn bedring, dette her..?

[…] Ivers er sprek: Holmenkollstafetten 2010. Denne artikkelen er kategorisert under Helse. Bokmerk permanent lenke. Skriv en kommentar eller […]

«Dette vil jeg ikke snakke mer om, for jeg er helt sikker på at folka bak stafetten har trodd at det er hundre sekunder i ett minutt da de skrev tabellen over estimerte løpetider. Useriøst arrangement.»

Ser faktisk ut som at du kan ha rett i dette, for at normert tid å springa nesten 2,5 km på er 6 minutt trur eg rett og slett ikkje på. For å gjera det må ein jo springa 25 kilometer i timen, og det er det vel heller uvanleg å gjera. For ikkje å snakka om at du ville enda opp i guiness rekodbok om du gjorde det over 2,5 kilometer…

Eller i alle fall nesten… ;)
.-= Guri´s last blog ..?????! =-.

[…] Treningsopplegget mitt var ikke myntet på den fysiske delen av en stafett, det tar jeg selvkritikk på. Å løpe en tur, eller i det minste spasere gjennom traseen, hadde nok vært en god idé. Da jeg var 80% gjennom løypa tok jeg en liten, men kostbar, pause jeg aldri hadde tatt om jeg visste hvor kort vei det var til veksling. Etterpåklokskap er en av mine styrker. […]

Bra at du tar regneansvar, Guri! Nå føler jeg at fadesen er litt mindre med en gang. :D

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.