Nye filmer blir som gamle – eller omvendt?

I kommentarfeltet til innlegget The Omen, aldersgrenser og reklame på kino tøffet Iskwew seg skikkelig: «Kan du huske å ha sett en remake som ble bedre enn originalen? Noen gang? De blir som regel ikke det.» spurte hun, og jeg svarte kjapt og gæli der og da. I ettertid har jeg tenkt at dette kanskje kan være en interessant ting å skrive litt om, remakes er jo i vinden.

Innledningsvis vil jeg ha det klart at jeg stiller meg ganske likegyldig til remakefenomenet i seg selv. Om noen vil lage en film uten å tenke selv så skal de få lov til det for meg, jeg trenger jo ikke å se resultatet (selv om det jo er artig i seg selv å sammenlikne). Noen bruker argumenter som «vi vil gjøre originalen tilgjengelig for et yngre publikum» og «jeg vil hedre originalfilmen» for å lage filmer om igjen, andre mener at man bør la gode filmer få være i fred. Ganske greie standpunkt begge deler, vi må jo også huske at storfilmer i og for seg lages for at noen skal bli rike. Det er markedet som rår, og om markedet hadde spyttet alt som heter remakes ut, da hadde man ikke fortsatt å lage dem. Folk vil åpenbart ha remakes.

Jeg har allerede gjort det noenlunde klart hva jeg mener om the Omen (2006), en særdeles lite vellykket remake. Isolert sett en grei film – ikke mer – men sammenliknet med originalen er den et makkverk. Det er risikabelt å lage gode filmer om igjen, kanskje man skulle prøve å lage litt dårligere filmer på nytt snart? La for eksempel Peter Jackson og Steven Spielberg få lov til å lage alle uwe Bolls filmer med solide budsjetter, det er ikke veldig usannsynlig at resultatene kunne bli fabelaktige. Ikke et vondt ord om Uwe, men det finnes sikkert andre skattefordeler han heller kunne dratt nytte av enn å plage verden med elendige filmer (om du ikke forsto denne kan du jo søke på «Uwe Boll tax» i en hvilken som helst søkemotor).

Siden eksemplene på remakes som ikke når originalfilmen til knehasene er forskrekkelig lang, som Iskwew påpeker, har jeg tenkt å bedrive litt folkeopplysning på vegne av Den Gode Remaken, som kanskje ikke er bedre enn originalen – men som i det aller minste er jevngod. Den finnes nemlig, og jeg har prøvd å samle noen gode eksempler (selv om jeg sikkert har glemt de aller beste). For å være ærlig har jeg gitt opp linkage før jeg begynte, for her blir det namedropping til tidlig morgen:

thething~ John Carpenters «The Thing» (1982) er en remake av en ganske artig rull fra femtitallet; «The thing from another world» (1951). De fleste har vel sett go’filmen til Carpenter, men ikke fullt så mange har sett originalen. Den er det Howard Hawks som står for, sammen med Christian Nyby. Hawks skal ha vært en ganske politisk engasjert kar, og det er nok det som gjør at jeg synes remaken er et hakk bedre – begge er gode filmer. Der Carpenter lager en ganske ukomplisert dose med gyser, har Hawks proppet sin film med politisk propaganda. Jeg kunne holdt på i flere timer med en sammenlikning av disse to filmene, men for å få plass til flere skal jeg begrense meg. Inviter på kaffe en dag, så kan vi snakkes.

~ Siden Carpenter allerede er bragt på banen tar jeg med enda en av hans filmer. «Assault on precinct 13″ (1976) er en utrolig solid film, og at Carpenter er en skikkelig røver til å skape stemning med ekkel musikk gjør ikke filmen noe dårligere. Tett og spennende, men den hadde godt av en oppussing. «Assault on precinct 13″ (2005) er ikke markant bedre, men ikke stort dårligere heller. Begge filmene anbefales på det sterkeste.

~ En film som derimot ikke anbefales i det hele tatt er «Ocean’s 11″ (1960). Selv med the rat pack i ledende roller har regissør Lewis Milestone klart å gjøre denne filmen ulidelig kjedelig – en bedrift i seg selv. Jeg sier ikke at Soderberghs remake fra 2001 er en Oscarkandidat, men den er i alle fall flere hakk bedre enn sin forgjenger.

~ I samme sjanger følger de to filmene om røverier i Italia. «The Italian job» (1969) er absolutt severdig, noe man egentlig vet i det man leser navn som Michael Caine, Benny Hill og Noen Coward på coveret. Her har Gary Gray tatt en kul film, modernisert, fiksa kule skuespillere (utenom han Wahlberg, da) og endt opp med en helt ok film. Denne tok jeg mest med for å reklamere for originalen, jeg liker Noel Coward.

~ Denne vil nok noen pepre meg for: «Dawn of the dead» (2004) er bedre enn «Dawn of the dead» (1978), både isolert og sammenliknet, spør du meg. Mange vil nok mene at denne er litt urettferdig, siden man har tatt en sitrende og saktegående film og veid den mot en moderne actionfilm (og jeg har jo slaktet Omen-folka for å gjøre det samme), men det driter jeg i. Når det gjelder film er det vanskelig å være konsekvent.

~ Pepper får jeg sikkert for denne også. Jeg syns nemlig «Psycho» (1998) er en grei film som absolutt ikke gjør 1960-versjonen noen bjørnetjeneste. Jada, den er totalt unødvendig (såvidt jeg fikk med meg tilførte den vel bare en cheesy onaniscene), men det er ingen elendig film. Likevel burde du se den gamle om du må velge, for oppfølgerne er mye bedre enn ryktene sier.

~ Har du sett «L.A. Takedown» (1989)? Nei, jeg tenkte meg det. Årsakene er mange, men det hjalp nok at budsjettet var labert. Denne rett-på-tv-filmen er regissert av Michael Mann, og i god Sam Raimi-tradisjon bestemte han seg for å lage den på nytt når han endelig fikk tilgang til studiopenger i Hollywood. «Heat» (1995) ringer kanskje en bjelle? Stemmer, dette er en remake. Jeg har sett begge, og kan gjerne slå fast at «Heat» er minst tyve ganger bedre enn opphavet sitt. Ikke prøv å lete den opp fordi du synes det virker artig å se filmen som deilige «Heat» er en kopi av – du vil bare bli skuffet.

~ Nok en film du ikke visste at var en remake blir sistemann ut: «The Maltese falcon» med Bogart kanskje litt frekk å kalle en remake, men John Huston har innrømt det i ettertid. Han baserte ikke sin film på Dashiell Hammet-boka, men «The Maltese falcon» (1931), en film laget ti år i forveien. Onde tunger vil ha det til at han ikke engang hadde lest boka, men det skal ikke jeg spekulere videre i. Jeg har sett «originalen» én gang, på en obskur amerikansk tv-kanal en natt på jobb. Den var helt ok, men ikke noe man kunne tenkt seg å ha i hylla. Ikke noen… vel.. Ingen «The Maltese falcon» fra 1941, for å si det sånn, som er en av filmhistoriens aller beste kriminalfilmer. Remaken slår knockout på originalen.

Om du kommer på noen flotte remakes syns jeg du skulle dele den med oss andre i kommentarfeltet. Dumme forslag som «King Kong» (2005) vil selvsagt slaktes, ellers er det aller meste interessant.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Jeg kan ikke så mye om film, at jeg kan nevne flere remakes, men lager du en post om parodier også? Det er jo en slags remake.. hehe. Eller ser du ikke parodier kanskje?

Klart jeg ser parodier! Men nå er det jo sånn at det sjelden lages parodier på enkeltfilmer, man pleier å bare hive en skau med enkeltsceneparodier i en og samme film. Eller?

[…] Iversen Revisited […]

Her var det mange jeg ikke har sett og aldri har hørt om… :/

jeg tenkte umiddelbart på The Fly. Selv om jeg liker originalen, må jeg nok innrømme at Cronenbergs remake er både mer interessant og en bedre film. Hmmmm… Kanskje jeg kommer på flere etter hvert også.

Du burde også ta for deg filmatiserte bøker. Er Pride and Prejudice verst i bokform eller på film? Min personlige favoritt er Ringenes Herre.

Filmene var skrekkelig mye bedre enn bøkene. Bøkene er dritlange. Man kunne kuttet ned over halvparten av sidene i bøkene uten å miste noe vesentlig i forhold til handlingen.

Hvis for eksempel Aragorn gikk forbi et fjell, fikk vi lese over femti sider hvor hver jævla stein lå på fjellet, hvilke av aragorns forfedre som hadde gått forbi fjellet, osv. Unødvendig mye informasjon. Filmene viser bare et bilde av fjellet, og ferdig med det.

Bra innlegg, som vanlig! Godt å se at stadig flere av innleggene dine dreier seg om film.

Peterandrej: Da har du nok misforstått en del av Tolkiens prosjekt som var å bygge en «ny» mytologi for engelskmennene. Sånt blir det ikke spennende bøker av, bare detaljerte beskrivelser av språk, kultur og landskap. Filmene er ren underholdning, og gir ikke mye rom for denne mytologiseringen.

Peterandrej: Herremingud.

Røverdatter: Da er det bare å sette i gang!

Gbang: There you go, et kremeksempel.

Peterandrej: Mulig jeg kan skrive noe om bok på film etterhvert også, ja. Jeg likte Ringenes Herre både i bokform og på film, men synes fremdeles bøkene er litt mer slitesterke.

Leif: I aim to please. :p

I rekken, dette vil nok noen bli sure for, så synes jeg den amerikanske utgaven av The Ring var vel så bra som den japanske varianten.

Den amerikanske versjonen av Insomnia var temmelig bra, strømlinjeformet noe, beholdt noe av den drømmeaktige stemningen og fikk med svært bra folk foran og bak kamera.

Ellers er det mange nyinnspillinger fra stumfilm til lydfilm som er en klar forbedring, for eksempel Trollmanen fra Oz og De Ti Bud.

Når det gjelder en del av eksemplene dine (Psycho og Assault..) synes jeg nyinnspillingen er mer bedre enn forventet enn bra. Dawn of the dead er bra filmer begge to, men på så forskjellige premisser at de blir vanskelig å sammenligne.

Jeg syns egentlig ganske lite om noen av Ringu-filmene, de traff meg ikke helt der de skulle.

Enig i det du sier om Insomnia, men Bjørn Floberg er så til de grader fantastisk i «vår» utgave at jeg hadde ikke hjerte til å ta den med. :D

Originalene til Oz og Commandments har jeg dessverre ikke sett, er de severdige? Hvor kan man få tak i dem?

Dette med at det kan være vanskelig å sammenlikne, og av og til urettferdig (Assault og Dawn er kanskje et bra eksempel?), tok jeg såvidt opp en annen gang, men det er en av de diskusjonene som man aldri vil bli ferdige med, og som er avhengige av hvert enkelt eksempel. Jeg syns personlige ikke nye Psycho står noe tilbake for den gamle, utenom et par skuespillerprestasjoner. Der går det mye begge veier.

Hyggelig å få såpass mye respons på et filminnlegg her, vanligvis er jo de litt stemoderlig kommenterte. :D

Originalen til Trollmannen fra Oz ligger på 3-disks utgaven: http://www.amazon.com/gp/product/B000ADS64E/qid=1151221917/sr=8-1/ref=pd_bbs_1/103-6789077-5636638?%5Fencoding=UTF8&v=glance&n=130

Jeg må innrømme at det er få stumfilmer jeg synes er mer enn kuriøse. Men de eksisterer. Trollmannen fra Oz er ikke blant dem :o)

Tor Andre og Espen:

Jeg ser at denne 3-disc-versjonen av Oz inneholder alle stumfilmvariantene; meget nydelig! Har du denne boksen, TA? Eller har du sett dem på annet vis?

Har du sett Ten Commandments fra 1923, TA? (Den er tilgjengelig på 3-disc-versjonen, den også (http://www.play.com/DVD/DVD/4-/900845/The_Ten_Commandments_50th_Anniversary_Edition/Product.html).

Det er det samme med Ben Hur. Stumfilmversjonen fra 1925 er tilgjengelig på 4-disc-versjonen (http://www.play.com/DVD/DVD/PROD/3-/852362/Ben_Hur_The_Collector_Edition/Product.html).

Selv har jeg dessverre ikke sett noen av disse eldre versjonene. Med andre ord: Espen, her er det bare å bla opp! :-)

En håndfull stumfilmer som ikke er kuriøse: Greed (1925), Metropolis (1926), City Lights (1931), Das Kabinett des Dr. Caligari (1919), Intolerance (1916). Enjoy!

Både Howard Hawks’ og Billy Wilders remake (henholdsvis His Girl Friday (1940) og The Front Page (1974)) av The Front Page (1931) er bedre enn originalen.

Det mest interessante spørsmålet må vel heller være: Hvilken film burde man helst gjort på nytt? Hvilken film kunne blitt forbedret vesentlig som en følge av den teknologi vi besitter idag?

Når blir for eksempel Citizen Kane, verdens beste film, gjort på nytt?

Peterandrej: klarer du noen gange å åpne munnen ute at det renner ut bajs i strie strømmer? jeg har mine tvil…

TA/Leif: Jeg får vurdere litt, må innrømme at jeg ikke er veldig begeistret for stumfilm (et par av eksemplene deres eksklusive).

Sharkbait: Jeg har bare sett Wilders, og den er jo knall!

Peterandrej: Jeg nevnte vel det såvidt inni der, men jeg syns kanskje ikke Citizen Kane var verdens beste forslag. :p Den er solid håndverk, spør du meg. Jeg syns heller Uwe bør selge alle sine filmrettigheter til noen som KAN lage film (Ja, jeg vet det begynner å bli trendy å hate Uwe Boll, men jeg så «Alone in the dark» nylig).

Poenget må være at filmskaperne har noe interessant å si. Jeg er vidåpen for nye versjoner, men ny teknologi er ikke nok.

Jeg har bare sett klipp fra stumfilmutgavene til de nevnte filmene, så det kan jo hende at det er et mesterverk når det blir sett i sammenheng. Tok vel munnen litt for full over når jeg påsto med absolutt sikkerhet at 1939-utgaven er best, men føler meg likevel på ganske trygg grunn.

Trollmannen fra Oz er en sånn film jeg har kjøpt hver utgave av som har hatt litt mer ekstramateriale, men har ikke tatt skrittet til å kjøpe 3-diskern enda.

Metropolis er blant mine all-time favoritter. Noen må gjerne prøve å lage en ny utgave (animen er ganske gøy), men jeg har liten tro på at den blir så bra. Det den gjør bra har så lite å gjøre med teknikk og spesialeffekter.

Ellers ser jeg kvaliteten til andre stumfilmer og det interessante i dem, men de klarer ikke å engasjere meg.

Animén av Metropolis er vel egentlig ikke en remake av den originale filmen, men en adaptasjon av en manga som er veldig løst basert (mer inspirert av) på stumfilmen?

Hvis du likte Wilders versjon av The Front Page er nok sjansene store for at du vil like His Girl Friday. Det simpelthen gnistrer av dialogen i Hawks’ film – i et forrykende tempo!

Etter å ha sett remaken av Fluenes herre (William Golding), var det ikke akkkurat en opptur å se originalen i svart-hvitt.

(Kan ha hatt en del med studio-lyden å gjøre, dog…)

Superego: Jeg har både 63- og 90-versjonen, og må innrømme at jeg syns den eldste er overlegen. Men så er ikke jeg noen lydfantast, det må sies. :)

Gbang: Satan du er humørløs. Jobber du som parkeringsvakt eller er du funksjonær hos Skatteetaten?

Ta og skaff deg et ligg.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.