Uhøflige Ivers

For å komme på jobb hver morgen har jeg for vane å ta t-banen.

På morgenkvisten pleier t-banen å være ganske full, ikke sjelden står man som sild i tønne og holder magen inne selv om ingen snasne frøkner ser på. I dag morges klarte jeg imidlertid å skaffe meg sitteplass, noe som er ganske digg selv om jeg bare tar banen fra Tøyen til Nationaltheatret (ikke særlig langt, for dere som ikke er kjent i Oslo, ca åtte minutter).

På stasjonen etter Tøyen gjorde jeg imidlertid noe dumt; jeg reiste meg for en eldre dame. Damen var i åttiåra og stavret rundt med ei krykke, så man skulle vel tro det var alminnelig høflighet å tilby plassen sin. Siden ingen andre gjorde det tok unge Ivers ansvar, og det var da jeg fikk klar beskjed om at slikt skulle hun ikke ha noe av. Så mumlet hun noe om den nedlatende ungdommen mens hun satt seg ned på plassen min og hyttet med neven.

Det overrasker vel ikke mange at håret hennes hadde et lite blåskjær og luktet leggevann. Vi får håpe hun ikke har barnebarn.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Hun kjeftet og smelte over at hun ville ha seg frabedt at du reiste deg for henne, SAMTIDIG som hun gjerne tok plassen? Hjelpes.

Jeg var vitne til en gammel dame (typ 70) som skulle til å sette seg ned på setet da bussen satte litt for raskt i gang. «FAEN» ropte hun da hun holdt på å falle. Gamle damer er kanskje ikke som før?

damned if you do, and damned if you dont..

viljars siste skrik: Guns don’t kill people, people do?!

Jeg reagerte på det samme som Siri; om det var så utrolig uhøflig burde hun da ikke tatt plassen heller…
Du skulle ha sagt unnskyld og tilbudt deg om å ta plassen tilbake.

Trines siste skrik: Hiro

Når jeg blir gammel skal jeg hytte med neven så ofte jeg kan …

anderss siste skrik: BSoD

argh, jeg prøver alt jeg kan å like gamle damer, men får det ikke til! Noe så utakknemlig! Opplevd dette sjæl.

Damn, uhøflig! Jeg er alltid like redd for å fornærme folk ved å tilby dem plassen min, men i dag fikk jeg et klapp på skuldern og et «Det er nok andre som trenger plassen mer enn meg, så bare fortsett å spørr!»

Ragnhilds siste skrik: Legger man inn en x-verdi for y finner man løsningen for verdens hungersnød.

Jeg er alltid nervøs for å tilby plassen min av samme grunn.
Tankene mine går også selvsagt til mannen som kjeftet på morfaren min fordi han ikke reiste seg og tilbød ham setet sitt på bussen. Han ble som sagt veldig pinlig berørt da han fant ut at morfar var to år eldre enn ham.

Jannickes siste skrik: Moment of Zen

Gleder meg til alderdommen. Jeg skal bli skikkelig sur. Da skal jeg gå i butikken og snu og vende på alle varer til jeg finner en jeg ikke vil ha og spørre om jeg kan få den til halv pris. Jeg skal syte og skjelle og ikke minst hytte never, eller aller helst stokk. Jeg skal ha bukseseler som ikke holder buksene mine oppe. Jeg skal fortelle lange historier om hvor mye bedre ting var i gamle dager. Jeg skal fortelle alle hvor mye flinkere vi var da vi var unge. Skal bruke helt andre ord på ting og forvente at alle forstår hva jeg snakker om. Ikke minst håper jeg, at når jeg har kjeftet fordi jeg ikke får den varen jeg ikke vil ha til halv pris, så eksisterer 50-øringen ennå. Da skal jeg stå og plukke småpenger, knapper, lommebok-lo i det uendelige, før jeg kommer ut av tellingen og begynner på nytt. Til sist tømmer jeg inneholdet i lommeboken på disken og når kassereren teller opp og ser at jeg har for lite penger, skal jeg skjelle og smelle for det også. Også skal jeg bruke enda lenger tid på å plukke opp småpengene mine fra disken, hytte med neve (stokk) på vei ut mens jeg mumler noe om at det var ikke sånn da jeg var ung. Så tusler jeg ned på T-Banen, som er full (for jeg er jo tidlig oppe for å gå i butikken sånn at jeg kan ta t-banen i morgen-rushet) og der skal jeg stirre olmt på folk helt til noen tilbyr meg plassen sin. Da skal jeg rope «Faen i helvete, dette skal jeg ha meg frabedt! Uhørt! Frekke faen!», mens jeg setter meg i mitt tilbydte sete og hytter med stokken nok en gang.

Ah..gleder meg

Rune … Tror du vi kan gjøre dette i lag?! Det høres fantastisk ut.
Forøvrig er jeg helt for det med stokken. Den kan man jo ikke bare hytte med, man kan også sette den på føttene til folk (gjerne på t-banen, eller i butikken). Eller man kan veive litt sånn uforsiktig med den når noen unge (jævler) kommer forbi på sykkel.

anderss siste skrik: Primes

Hytte med neven! Ah, det er fantastisk. Tok meg selv i å hytte med neven til noen plagsomme fjortiser på banestasjonen en gang, da følte jeg meg gammel.

Anders – vi kan godt gjøre dette i lag, men det ultimate er pensjonisttur til Svinesund/Strömstad. Her er mulighetene uendelige! Spesielt det innlagte kafèstoppet byr på spennende anledning til å både hytte, og surmule, og kjefte og smelle

Åh, jeg kjenner jeg får en kriblende lyst til å gå ut og finne noe å hytte etter noen for…

Trines siste skrik: Trine leker med maling. Del 1!

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.