Quantum of Solace på Ringen kino

To nye opplevelser i ett, altså. Helgas andre og tredje anmeldelse er litt hyggeligere lesestoff enn den første.

Quantum of Solace (2008)
Denne starter der forrige sluttet og handler om… mye rart. Har du noen som helst interesse av denne filmen vet du alt som burde vært på med et sånt avsnitt fra før av, derfor gir jeg beng. Jeg vil rette litt fokus mot årets Bond-låt, som burde vært skikkelig kul – men som ikke er det. Neste gang foreslår jeg å bruke en vokalist (to blir bare bråkete), fortrinnsvis en som har litt kraft i stemmen og som nekter å gå med på eviglange partier med na-na-na og jamring. Ellers fikk jeg inntrykk av at låta hadde mer bakgrunnsstøy når jeg hørte den på kino, det sliter jeg altså litt med å forstå. Er filmversjonen annerledes enn den versjonen Keys og White har laget musikkvideo til? Sangen burde vært en femmer, men blir bare en toer.

Som trenden har blitt er QoS bra castet, selv om jeg syns det var litt snodig at Gemma Arterton har fått så mye oppmerksomhet i forkant etter å ha sett filmen. Et typisk trekk ved de to siste filmene er illustrert ved at hun nekter å dele ut fornavnet sitt, hun vil bare bli kalt Fields. Fornavnet er Strawberry. Hoho. Olga Kurylenko har fått en del pes for å være kjedelig, veik og en dårlig skuespiller. Det er bare tull. Rollefiguren hennes, Camille, er steinbarsk og mye mer interessant enn brorparten av Bond-kvinnene. Hun har et følelsesregister jeg syns hun klarer å formidle bra og hun er tøffere enn toget. Daniel Craig er fin som før, litt mer innbitt enn i Casino Royale, men det skulle da faen meg bare mangle. Mathieu Amalric spiller filmens ekling, en av de kjedeligste så langt i serien. TIl og med håndtlangerne hans er kulere, spesielt han med munkesveis. Jeg er fremdeles litt usikker på om han er en slags comic relief eller om sånne frisyrer er ansett som normalt utenfor Norges grenser. Mr White er fremdeles den jeg kunne tenkt meg å se mer av, M er fremdeles briljant og Felix Leiter er som han pleier å være egentlig. Nå får det holde med karakteristika.

Håndholdt kamera, dere. Nå er vi vel litt lei? Jeg kunne tenkt meg å se en Bond-film regissert av David Fincher og kamerateamet hans fra «Panic Room«, det kunne blitt bra. Håndholdt fungerer av og til, men det må begrenses i høyere grad enn her. Jeg orker ikke stresse når det som skjer egentlig ikke er spennende nok til det. Ellers er det mye ok effekter og et par som ikke helt passerer.

Historien er vel kjent for de fleste, og den er kurant. Orker ikke gå noe særlig mer inn på den, for jeg vil avslutte med noen ord om Bond-fenomenet og et par saker mange har klaget over. I QoS får vi ikke spaserturen til Bond som ender med et smell og masse blod før helt på slutten. Det er en cop-out, skal man først drite i å ha den med på begynnelsen kan man godt fase den helt ut. Det har man tross alt gjort med andre ting, som ville vært langt enklere å inkorporere for å blidgjøre blodfansen. For meg er det ikke så farlig at Bond ikke møter Q, ikke drikker en Vodka Martini som er shaken, not stirred eller at han ikke presenterer seg som Bond, James Bond – men jeg kan forstå at det er savnet. Det jeg stusser på er hvor farlig det kunne vært å bare lirke inn en Vodka Martini og en presentasjon? Man ville gitt et nikk til de som er litt vel opphengt i Bond-universet uten at det hadde gått utover filmen som helhet. Det blir litt feil når man bestemmer seg for å fornye en filmserie og dermed fremmedgjøre tjue andre filmer i samme serie, syns jeg. Litt lite kameratslig. Spesielt påfallende blir det man har øket graden av usannsynlighet i enhver actionsekvens (tro meg, her er det et par scener som bare slipper unna fordi det er Bond), så dette «vi vil ta dette i mer realistisk retning»-tøyset kjøper jeg bare ikke.

For øvrig syns jeg filmen var bra. Langt bedre enn det jeg hadde inntrykk av fra diverse avisanmeldere, og jeg anbefaler å få den med seg på kino. Den er mer enn god nok til det.

Ringen kino:
Oi, oi, oi. Førsteinntrykket fra utsiden var positivt. Så kom vi inn, og ble møtt av en haug med tepper der det burde vært ett, og et hjørne med billettautomater som burde vært romsligere. Romslig er jo mantraet ellers, så hvorfor skal folk måtte stå tett når de henter billettene sine?

Cafeen så hyggelig ut, men vi besøkte den ikke. Godterisjappa i etasjen under var også veldig åpen og fin, men med et håpløst kassesystem som tvinger folk i de innerste køene til å krangle seg tilbake gjennom køen for å komme ut. De kan umulig ha spurt noen som har peiling om hvordan dette skulle legges opp.

Etter godterihandel er det en lite spasertur nedover mot salene, toaletter til venstre og saler ned til høyre. Enkelt og greit. Salene er greit markerte, men når man passerer sal 2 og ser skiltet inn til sal 1, 3-6 er det lett å lure på hva man har tenkt. Skiltet leser «SAL 1 –   – 2 – 3 – 4 – 5 – 6″, det ser ganske teit ut. Her mistet vi litt fokus, for vi så kjendiser på date og måtte ringe Dorthe Skappel (jada, det er juicy greier det her, men jeg forteller intet!).

Så kom vi inni salen (den største, SAL 1), hvor alt skrytet om plass foran setene slik at man ikke skulle måtte trenge seg forbi hordene om man kommer sent viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Bittelitt bedre plass, kanskje, men folk måtte like forbannet gjøre en innsats for å lage plass. Positivt med underlys i trappene, slik at dette ikke sjenererer de på yttersetene. Setene kan man lene seg bakover i, noe mange slo til på. Jeg trenger nok et par besøk for å bli frelst, men dette er ganske opplagt et steg fremover (sitter du på en av de ti fremste radene er det en nødvendighet, vil jeg påstå, siden lerretet ligger noen grader for høyt). Brusholderne i armlenene er ikke noe å skryte av, med mindre du har med Snapple.

Gulvet i radene er linoleumsbelagt, som er veldig greit såfremt det vaskes innimellom. Det driver de visst ikke med her, jeg satt nesten fast da jeg skulle reise meg. Der det ikke er linoleum er det et skikkelig stygt kinoteppe, de er jo alltid stygge slik at de skal holde litt lengre mens de blir fylt med tyggis og flekker. Greit nok, men å bruke dette teppet på scenen foran lerretet er utilgivelig. Om man er så uheldig å legge merke til det tar det masse fokus fra det man skal følge med på, hvorfor kan man ikke ha et mørkt teppe akkurat der? Igjen, lite gjennomtenkt.

Lyd og bilde kan jeg ikke klage på. En viss tysker i følget mente lyden var for høy, men det la jeg ikke merke til (vi har diskutert om dette kan være årsaken til at temalåta ikke var noen fryd for øret og ble enige om å være uenige). Bildet må visst justeres mellom reklame og film, det ga mange i salen et ekstra hjertebank. For øvrig var det ingen trailere å se, men det kan knappast skyldes fremviseren.

Så var filmen over og vi hadde tenkt oss ut. No go! Det tar bortimot et kvarter å tømme denne salen, men jeg tør ikke annet enn å regne med at det er et midlertidig problem. Det kan umulig være riktig at kun en utgangsdør skal åpnes når man har sett ferdig en film? Nødutgangene imponerte heller ikke, de er svakt merket og med mindre det var fler enn de vi så til tross for den svake merkingen kan jeg ikke forstå at det er nok av dem. Når man designer fotballstadion i dag er det å tømme den raskest mulig et prioritert punkt i tegneprosessen, det burde det være når man lager kinosal også.

Heldigvis er setene behagelige å vente i…

Stikkord: , ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Likte også QoS.
Som du sier; Langt bedre enn jeg hadde fått inntrykk av fra anmeldelser og lignende.
God anmeldelse. :)

Anderss siste skrik: Misconception

Jeg husker mange år tilbake på kinoen i Porsgrunn fikk man små «pappkurver» som man kunne henge på setet foran seg som man kunne legge godteriet og drikka i. De forsvant de. Det var jammen dumt for det var kjekt. Slapp å lete febrilsk på gulvet eller i lommene etter godteriet, skapte mindre bråk også.
Jeg stemmer for at de skal kommer tilbake!!

Ruthas siste skrik: Skoledagen

Altså – enig med deg i filmmanmeldelsen, men årets Bond-låt er jo en av de tøffeste noensinne. Riktignok fikk jeg også inntrykk av at den var litt annerledes på kino enn da jeg hørte den første gang på nett, men det kan så klart ha noe med kvaliteten på lyd-utstyret å gjøre.

Låten kler den «nye» Bond, synes jeg, og at de velger å gjøre litt triksing med drinker, presentasjon og ikoniske intro-sekvenser, det mener jeg de står fritt til – de siste års Bond-filmer har vært det rene skjære søppel (vi tenker da Brosnan-eraen), og Craig har tilført rollen sårt tiltrengte kvaliteter, og vi har igjen fått tilbake den kyniske, litt bittre Bond, som ikke bryr seg om noen i verden, og kun er drevet av sin pliktfølelse – nettopp slik han egentlig skal være.

PoPSiCLes siste skrik: Mads Larsen, eller hvordan gjøre seg til djevelen selv

Daniel Craig er teit! han har kysselepper! Jeg likte ikke han som den nye Bond. Æsj

Ragnhilds siste skrik: Pehotosehop

Beste Bond:
Sjåån Connery
Pierce Bro’
Daniel Craig David
Roger Less

De andre kan vi ikke navnet på engang.

Sigurds siste skrik: Hvor kommer meme-er fra?

Anders: Takk, alltid hyggelig med positive overraskelser.

Rutha: Kjekt. Jeg tror kanskje holderne her er designet for en av popcornstørrelsene, men de var likevel ganske upraktiske.

Popsicle: Den kunne vært kul, men så bråkete som den er og med all den jamringa mot slutten syns jeg altså den faller gjennom. Jeg trodde Keys hadde litt kraft i stemmen sin? Jack White er bare forstyrrende. For øvrig er vi enige i at de står fritt til å mikse, men jeg ser ikke poenget i alt som er fjernet. Det er problemet mitt. Hadde jeg visst at en «Bond, James Bond» kunne gått utover kvaliteten og følelsen på filmen hadde det vært noe annet, men det klarer jeg ikke å se for meg. Introsekvensen syns jeg som sagt de heller kunne kuttet ut fremfor å ta den med på tampen, det ble bare tullete. Det er tross alt fansen som har gitt serien levetid, det skader ikke å gi dem et nikk. Jeg er så lei av regissører med en egen integritet og som bare tar hensyn til den. Så for å summere: Jeg klarer meg greit uten alt dette småtteriet, men jeg savner et skikkelig grunnlag for å fjerne det. Craig er en flott Bond, men jeg likte for så vidt Dalton også, så det er mulig min mening ikke teller. :p

Ragnhild: Haha, det med kysseleppene reagerte jeg også littegranne på, men det er et trekk mange av dem har hatt da?

Sigurd: Njæ. Dalton var god, Lazenby undervurdert.

Jeg tror du vant på filmopplevelsen fordi du hadde hørt den slaktet. Jeg hadde større forventninger og dermed større fallhøyde. Men i det minste har du nå med den grundigste kinoanmeldelsen noen sinne jekket forventningene mine til Ringen litt ned. Det er kanskje like greit. På den annen side snakker vi nå kino i gangavstand hjemmefra, så det skal nok bli bra okke som :)

Deliriums siste skrik: Verdens aids dag

[…] Iversen bruker litt flere ord, og er litt mer entusiastisk, men noen liker vel den slags også. Mitch and Mickey øver til gjenforeningskonserten i A Mighty Wind […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.