Filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til (8. installasjon)

GosParkGosford Park (2001)

Tea At Four. Dinner At Eight. Murder At Midnight.

Av en eller annen grunn er det ikke så mange som har sett go’filmen Gosford Park. Det er ganske trist, for her snakker vi et skikkelig kult britisk ensemble-drama. Jeg er som kjent en sucker for filmer med kule skuespillere, og her stiller de opp på rekke og rad. Emily Watson, Maggie Smith, Michael Gambon, Clive Owen, Helen Mirren, Richard E. Grant og Ryan Phillippe er velkjente navn for de av oss som følger sånn passe med i filmverdenen, og når Grant i tillegg er en personlig favoritt er det klart Gosford park skal få hederlig omtale her på Iversen Revisited. Dessuten er Bob Balaban og Charles Dance på rollelisten, og de er noen skikkelige skruer. Med Robert Altman bak spakene kunne det riktignok gått skikkelig skeis, men noen har åpenbart holdt ham i tøylene. Robert Altman er, for de som ikke visste det, en usedvanlig lite interessant regissør med blant annet Dr T og kvinnene på rullebladet. Noen vil kanskje si at «Men han laga jo Short Cuts, og den er jo knallbra!» men vedkommende tar eventuelt smertelig feil og bør kastreres. Short cuts er en fryktelig overvurdert film som ikke tjener andre formål i den Iversenske residens enn som en bløt vits etter fotballkampen. Dette er ikke et korstog mot Altman, så jeg skal bevege meg videre.

Hva slags film er nå denne «Gosford Park»? Vel, tenk deg en filmatisert Jane Austen-bok, men legg til kniver, opptil flere forsonende trekk og iskald kulhet. Vi snakker snobbete adelsfolk, litt mindre snobbete tjenerstand, ganske kjipe middagssamtaler og en fryktelig artig detektiv. Jeg syns denne filmen har ganske mye å by på, men jeg får vel bare innrømme det først som sist; Du får ingen hardkokt kriminalfilm her. Du får en film som faktisk klarer å bruke halve spilletiden på en drapsetterforskning helt uten at du egentlig legger merke til det. Altså, du noterer deg at noen dør og at det etterforskes, men du bryr deg om andre ting. Jeg vil kalle drapet en real mcGuffin, og attpåtil en av filmhistoriens frekkeste. Heldigvis er det en ganske funksjonell sådan, selv om jeg vet at det finnes dem som vil si at en mcGuffin ikke kan være funksjonell. Det er klart den kan være det.

Du må være relativt sikker på din egen seksualitet om du er av mannlig art og bestemmer deg for å like denne filmen, fordi den kan lett klassifiseres som et «kostymedrama». Slike er jo sjelden spesielt severdige, men om kameratene dine mobber deg kan du ihvertfall slå i bordet med at det dør folk, og det foregår nok av pulings i diverse skitne rom i underetasjene. Dessuten er Clive Owen med, og alle vet at han trekker maskulinitetsgraden ved en film opp fire hakk bare ved å være på rollelista – et kremeksempel er møkkafilmen Closer. Elendig film, men pulings + Clive Owen trekker opp kredibiliteten til oss mannfolka på den lokale puben Dette avsnittet tjener kun en hensikt; å diskreditere Sonitus’ nedrige klassifisering av undertegnede som «en bloggifisering av den nye mannen».

GosPark2Hovedpersonen i filmen blir spilt av relativt ukjente Kelly MacDonald. Hun spiller en nybakt kammerfrøken, nervøs og hundset av sin arbeidsgiver, og man kan lett komme til å tro at filmen skal skildre hvordan hun blir introdusert for snobbens selskapsliv. Heldigvis skjer det mer enn nok av andre ting til at vi trenger å fokusere på det, men man kan jo om det frister. Her er det en tråd for enhver, og hele greia er åpen for tolkning både hit og dit. Eventuelt er jeg bare litt løs i snippen fordi jeg har falt så pladask for en relativt femi film.

Uff, jeg kjenner at denne sporet litt av i demaskulinisering og bortforklaringer. Vi runder av: For en film med stilige gamle klær, flott engelsk herregård, fantastisk skuespill og et sølvpoeng i forhandlinger med dama når du har lyst til å se Guttefilm: Sjekk ut Gosford park. Du har alt å tjene.

Didn’t you hear me? I’m the perfect servant; I have no life.

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Gosford Park er en glimrende film. Og Altman er en høyst interessant regissør med varierende resultater. Mest interessant fra 90-tallet er nok The Player, og jeg var også noe skuffet over Short Cuts, selv om jeg synes den var bra. Ellers er jo M*A*S*H og Nashville meget habile klassikere.

Jeg synes Gosford Park blir litt uengasjerende… I hvert fall i forhold til de filmene av Altman som er verdt å se. Og ja, Short Cuts er virkelig en av dem! Håper du finner deg selv ganske alene om å mene akkurat det?

Leif og gbang: Jeg innrømmer at jeg var litt over streken i min Altman-sutring, men det går så forbaska lang tid mellom godbitene. For øvrig står jeg på mitt når det gjelder Short Cuts, den er ingen favoritt. M*A*S*H var bedre, selv om serien går filmen en høy gang hva humor angår.

Jeg syns Gosford Park var fryktelig lett å engasjere seg i, men å krangle om sånt er jo som å stable erter i pyramide med boksehansker på. :)

Jeg nekter å lese dette innlegget siden jeg ennå ikke har sett filmen. Har selvsagt filmen, så bare å få fingeren ut av ****

Btw: snydenskt liten skrift her!!! My god!!! Er det ikke mulig å gjøre noe med det?

Liten skrift? Du tenker på i det feltet du skriver kommentar eller generelt?

Ja, alt var bedre før *nostalgisk sukkende*

Jeg syns det meste er bedre her, jeg. Man pleier vel uansett ikke å være avhengig av å se hva man skriver? Bare tapere skriver feil. :p

Jeg vil nok si at å skrive om et kostymedrama på bloggen din gjør deg til en av de nye myke mennene, du er visst ferdig bloggifisert. Rent av en girlyman som the governator ville kalt deg.

Wow jeg hadde ingen tanker om å skrive en iversen bashing kommentar her, men det ble bare sånn.

Og bare de kuleste folka har skrivefeil og manglende tegnsetting, så det så.

Kent: Vi så Predator i går, så jeg gjør ihvertfall mitt for å redde den oppvoksende slekt fra å lide samme skjebne.

For øvrig stemmer det jo at det er endel kule folk som aldri har lært seg å skrive skikkelig. Du får altså lillefingeren, men ikke mer.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.