NaNoWriMO og den fantastiske boken om Iversen Revisited

Live fra LondonSiri har rømt utenlands og været offline i bortimot et år nå. Da internettverdenen på ny åpnet seg for henne ble hun sjokkert over Espens snillisme og mangel på antipati. Hun tryglet Espen om å få lov til å gjesteblogge igjen for å opprette den kosmiske balansen på espeniversen.com, mot at Espen selvsagt automatisk blir stilt i et bedre lys når hans kyniske motpol  nok en gang sender dårlige vibrasjoner over internettet. Espen lot seg sannsynligvis overtale fordi Siri aldri har fått noen ostepølse, hvilket var en del av den gamle arbeidkontrakten. Heller ingen klem, når sant skal sies. Iversen er egentlig en jævla tulling.

Jeg kom over NaNoWriMo her om dagen, og selv om det sikkert er eldgammelt nytt for mange av dere, var det et hittil ukjent konsept for meg. Skriv 50 000 ord i løpet av november, og anse deg selv som vinner. Jeg liker å vinne ting, og selv om jeg foretrekker premier er dette en glimrende anledning til å faktisk produsere noe som er lenger enn 2000 ord. Det har jeg vel aldri gjort før, men jeg skulle ønske jeg hadde. Jeg er dessverre dårlig til å komme i gang uten litt intern konkurranse, og siden Iversen selv har nok med bloggen sin og ikke ville være med (les: gadd ikke), måtte jeg leite litt rundt etter en egnet partner/konkurrent. De tusenvis av andre som nå er i gang med å skrive teller selvsagt ikke så lenge jeg ikke kjenner dem, og etter nesten ikke noe masing i det hele tatt var det overraskende lett å overtale Faen til å bli med. Kudos til Faen.

Nå er jeg allerede en uke på etterskudd, hvilket betyr at jeg har omtrent 3 uker på meg til å bli ferdig. Jeg har enda ikke begynt å skrive, og søker herved deres hjelp til å komme i gang. Boken skal selvsagt handle litt om Iversen Revisited, og bortsett fra det har jeg null snøring på hva fortellingen skal dreie seg om (det er vel også litt av poenget), og jeg vil gjerne bruke frivillige lesere i mitt kommende persongalleri. Hvis du har lyst til å være med, skriv en kjapp beskrivelse av deg selv i kommentarfeltet og ta med noen av de tingene du mener er karakteristisk for deg (eller din bloggerpersonlighet). Jeg kommer kun til å bruke nick, og jeg kommer ikke til å grave i bloggen din for å finne ut mer om deg. Det har jeg nemlig ikke tid til.

Målet er å skrive minst 2400 ord om dagen for å komme i mål innen tidsfristen, så forbered dere på at resultatet blir dritt. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å skrive om alle, og du har en fordel om jeg husker å ha lest nicket ditt før. Vær rask om du vil være med. Forslag til tittel mottas også med takk, selv om det vanligvis er litt feil ende å begynne i.

I tiden fremover skal det være mulig å følge min og Faens progresjon ved hjelp av en sånn festlig dings som teller antall ord vi har produsert så langt, og så kan dere heie om dere har lyst. Resultatet kommer til å dukke opp som en føljetong på Iversen Revisited i løpet av … fremtiden. Kanskje. Om dette blir noe av, liksom.

Det er jo strengt tatt opp til dere.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Vel, jeg skal vaffal væmme.

Mitt navn er Espen Iversen, og jeg er innehaver av herværende blogg. Jeg har mørkeblondt hår og er flink til å kjøre bil, fortrinnsvis min mors Nissan Micra som ingen andre kan hanskes med som meg. Mine tunr-ons er ost og tequila, og jeg er viden kjent som en jævla jovial kar.

Meg og, meg og!
Jeg heter Jannicke, og Espen og jeg har ennå ikke bestemt oss for om vi er long lost twins, eller har et hett forhold bak ryggen til Tia. Begge funker ikke samtidig, som du kanskje skjønner.
Jeg har langt blondt hår og en forkjærlighet for politimenn på 70-tallet (Life on Mars, Starsky and Hutch og The Professionals). Jeg har også nylig flyttet til England, men det er opp til deg om du vil bruke det. :)

Jannickes siste skrik: I’m a lead farmer, motherfucker!

Jeg må da være selvskreven «statist», siden jeg til stadighet lurker rundt i kulissene. Jeg er overalt. Navnet er Shamini, ærligheten selv, og brunette til beinet. Liker firbeinte, lodne vesner, og har blitt byjente på mine ..eldre dager. Skribent i «Skakkjørt, men sjarmerende», en meget beskrivende tittel. Supersøt, supersexy, og suuuuupersjarmerende! ;)

Shaminis siste skrik: Godkjent ExFac-oppgave!

Jeg er han alle småpikene drømmer om, men det er bare fordi de ikke veit at jeg er rotete, glemsk og distré. Jeg tenker ikke på noe annet enn jenter. I det siste har jeg hatt mange kortvarige forhold med kvinnelige bloggere (jeg har stort sett høvla over hele Bloggeby) (kortvarige fordi de finner ut at jeg er rotete, glemsk og distré), og egentlig vil jeg bare at noen skal klø meg på ryggen.

Jo, også står jeg i med Madammen fra tid til annen, men det må du ikke fortelle Iversen.

Hei.

Jeg har også lyst til å være med.

Jeg heter Sonja og er vanvittig rik. Jeg bor i et slott i Italia. Siden jeg har så mange penger, har jeg en tjenerstab som gjør alt husarbeide for meg. Pengene har jeg tjent på pokerturneringer og på å utgi tidenes mest solgte diktsamling. Fortiden jobber jeg med diktsamling nummer to.

Og jeg har en kjæreste. Han er smart og morsom og sympatisk og pen. Han er en eller annen form for musiker.

Sonja DaAs siste skrik: Topp 7 tv-karakterer (som jeg ikke har vært forelsket i)

[…] pal på… ehm.. 86 ord, men det blir vel flere. Tror jeg. Om du vil hjelpe til kan du jo lese Siris siste bloggpost og gi en […]

Beklager at jeg tar det her, Sonja, men jeg tror kanskje vi har vost fra hverandre.

Bare Thomass siste skrik: Hei, Lea, jeg heter Thomas

+k

Bare Thomass siste skrik: Hei, Lea, jeg heter Thomas

Og dessuten kan jeg jo ikke kalle meg «Bare Thomas», da kommer jeg jo aldri til å havne over radiohode på ei liste!

Thomass siste skrik: Hei, Lea, jeg heter Thomas

Mange takk for bidrag, det er fortsatt bare å hive seg på dersom det er noen flere som oppdager dette innlegget. Jeg kan holde på en stund med det jeg har nå, men det er alltid nyttig med litt mer å velge mellom. Dessuten trenger jeg kanskje flere statister også.
Foreløpig er det bare en novelle – om to uker er det en bok. Ha. Ha.

Jeg vil og!

Jeg heter Margrethe. I dag har jeg lest pensum om psykiske lidelser, og da skremmer det meg litt at jeg når jeg skal få utløp for min kreative energi heller alle perlene mine (det er mange) oppi en skål for så å sortere dem igjen. Det har tatt dager, og jeg er ennå ikke ferdig. Så: Jeg liker å sortere. Og analysere meg selv og andre. Andre ting? foosball.

Jeg er en gutt på 30 år som nettopp har innsett at jeg er 30 år, fullstendig i utakt med hva som er forventet av en 30-åring, der jeg sitter og duller og diller med ingenting dagen lang. Arbeidsledig er jeg også blitt. Jaja, shit happens.

Jeg er kynisk, gretten og bitter (det sier i alle fall bloggen min), og jeg sparker litt hit og dit. Jeg tror ikke jeg har sparket til Iversen ennå, men det kan hende jeg husker feil – hukommelsen blir litt svekket med alderen. Ellers har jeg et fantastisk sexliv med en annen nettperson, kjent som WebMistress :D

PoPSiCLes siste skrik: Jenter som… puler!

Hm… begynner å mistenke at jeg sa ja utelukkende fordi jeg er en kødd. Vent litt, kanskje litt fordi jeg vil at du skal skrive. Bloggen min er det dødfødt å linke til, den er for lengst, eh… død. Sikkert greit for å vise til hvem Faen var, men i likhet som i ditt siste innlegg må jeg bare innrømme at jeg er for fordømt tilfreds for å kunne skrive noe særlig. Den ene tingen som gjorde Faen halvinteressant, var at han var en sint ung mann, utover det vanlige. Nå er han bare mann, kødden begynner til og med å få viker.

Men. jeg skal prøve. Ut november.

Klemz, Faen.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.