Matprat: Kanelbollemuffins (omtrent)

Velkommen til en kakafoni av amatørfotografering og amatørmatlaging. Mange kaller seg amatører fordi de ikke tjener penger på det de driver med, og det er vel strengt tatt den korrekte måten å benytte ordet på. Jeg, derimot, går for den definisjonen av ordet «amatør» som går mer på at ting er slurvete og til dels dårlig utført. Så lenge gørra smaker bra spiller det forhåpentligvis ingen rolle at veien frem ikke er helt patent (beklager, Habben!).

I dag skal vi altså lage en latmannsversjon av kanelboller, fordi jeg ikke unner noen det stresset det er å lage gode kanelboller. All den jækla hevinga, rullinga, smøringa og etterhevinga blir her redusert til røring og litt smøring. Om jeg skal si det selv ligger ikke smaken særlig langt bak heller.

OBS: Oppskriften, komplett med norske mål og meninger, kommer litt på etterskudd. Det er minuset ved å blogge i lunsjpausen. Nå er det etterskudd, så det er bare å scrolle ned til slutten av innlegget for ingredienser og sånt.

Tradisjonen tro starter vi med et bilde av alle ingrediensene (og sentrering av både tekst og bilder, fordi det er grenser for hva jeg orker å formatere). Vel, nesten alle da. Etterhvert fant jeg frem noe vaniljeessens, litt sjokolade og vegetabilsk olje. Det som ligger og ser rart ut i plastboksen er margarin, og dere trenger ikke påpeke at smør ville vært å foretrekke. Den skal dere få uansett, smør er det beste som finnes (og fløte. Ikke glem fløte).

Det første du må gjøre er å blande ingrediensene. Hvis du har funnet dem fram altså, hvis ingrediensene fremdeles ligger rundt omkring i skapene er det første du må gjøre å finne dem frem og ta bilde av dem. Om du virkelig ikke har planlagt dette er det mulig du må ta en tur i butikken, å handle bakervarer er et bra sjekketriks om du har et godt øye til frøkna/gutten i kassa. Alle liker en som kan bake.

Der oppe ser vi melet i en bolle. Under melet ligger det sukker og litt salt, men det ser du lite av siden jeg glemte å ta bilde før jeg rista på bollen. Den lekre gulfargen skyldes litt veike lysforhold. Det blir en del rare fargetoner før innlegget er ferdig, såvidt jeg husker.

Heldigvis husket jeg å la kanel og kardemomme ligge pent på melet slik at vi fikk et snasent bilde av de flotte fargene. Nå skal du ha en bolle full av mel, sukker, salt, kardemomme og kanel om du har gjort alt riktig. Neste steg er de flytende ingrediensene.

Hell melka i en liten kasserolle og varm den slik at den er lunken/småheit. Det kan godt ryke litt av den. Gjær tåler mer enn du tror. Det er viktig å bruke en kasserolle med sånn langt håndtak, da blir bildet litt kulere.

Jeg vet at jeg sa du skulle ha sukker i det tørre, men jeg liker å gjøre ting på min egen måte. Derfor har jeg gjort klar en liten bolle med litt mer sukker, gjær, kardemomme og kanel. Alt sammen blandes til slutt uansett, så dette kan du egentlig gjøre som du vil – jeg gjør det slik for å kamuflere at jeg bruker mye mer sukker enn Madammen setter pris på. Fint om dere holder kjeft om det, folkens. Hun har vært muggen nok i kommentarfeltene fra før av.

Så holder du fotografiapparatet i venstrelanken og heller melka oppi bollen med høyrelanken. Prøv å ta et stilig bilde, husk å ikke kappe det til for å bedre utseendet. Ekstra kult er det å bomme litt på målet, men det er ikke noe krav.

Putt oppi et egg. Baking er ikke vakkert, dere.

Den observante leser vil notere seg at denne røra ser ganske klumpete ut. Det kan fort skje når du prøver å smugle i romtemperert smør som du tror vil løses opp i den lunkne melka i stedet for å ha i vegetabilsk olje slik oppskriften dikterer. Jævla amatør! Det gjør heldigvis ingenting med litt smørklumper, det blir bare ekstra godt. Om du ikke liker smør kan du lage noe annet.

Før du rører sammen det tørre og det flytende ser dette relativt ekkelt ut. Det kan være en idé å røre til de aller fleste klumpene er borte.

Så skal det heves. La stå i litt småvarme omgivelser i ca et kvarter. Du kommer sikkert ikke til å legge merke til noe heving eller forandring utover at det blir litt seigere, men den oppskriften jeg skamløst har stjålet er ganske klar på at dette kvarteret må til.

Bruk tiden du har til overs på å bli kvitt oppvasken. Ikke spør om samboeren din vil ta den mens du tar en runde ordspill.no, for da ender du fort opp med å måtte vaske opp etter lunsjen hennes også.

Når du har vasket opp kan du finne frem den blandinga av smør, sukker, kanel og kardemomme som du laget for mye av forrige gang. Putt i litt mer smør, fordi smør er best i verden.

Det skal se sånn ut, banna bein. Ikke bli redd.

Her har vi et sånt teflonbrett, men ingen her i huset stoler helt på den. Kjøp store muffinformer og smør dem litt. Legg merke til den gyldne muligheten for å lure mer smør inn i herligheten.

Her har vi blandet litt på bilderekkefølgen, men halve røra er allerede spredt ut i formene. I den andre halvparten eksperimenterer jeg med sjokoladebiter, siden jeg lærte på ungdomsskolen at alt blir bedre med sjokoladebiter.

Denne oppskriften er ganske perfekt for seks store muffins. Bruk skje, siden røra er mektig seig, og fordel halvparten i formene. Putt på litt av smørsukkerblandinga før du fyller på mer deig. Da får du en snasen overraskelse til husets smørdiggere, nemlig. Når du har fylt på resten av røra må du toppe med mer smørsukkerblanding, ellers vil dette se skikkelig blodfattig ut.

Plassér alt i ovnen på 175 grader i tjue minutter eller mer. Røra er ganske lys, så de delene som ikke er berørt av sukker og smør vil ikke få en fin mørk farge, men være lyst omtrent til det er for seint. Når du tar dem ut skal sukkeret gjerne boble litt, og når du trykker ned toppen skal den følge med fingeren tilbake. Fine og spretne!

Ser den ikke god ut? Jo, den gjør jo det. For å være helt ærlig var de uten sjokolade best, det ble litt mange smaker på en gang, nesten som de skillingsbollene med pistasj som du kan kjøpe på 7-11.

Jeg tok ett bilde til, midten blir fin og bolleaktig. Røra er jo strengt tatt bare en skikkelig dvask bolledeig. Smaken denne gangen ble så som så, mest sannsynlig fordi jeg ikke hadde i nok smør og sukker. Det kan også anbefales å ha på litt større klatter med smørsukkerblanding på toppen, for den flyter bra ut og lager en fin topp. Det ser litt kjedelig ut med deigtopp. Sjokoladen kan som sagt avbefales. Noen vil nok ha på melisglasur, men sånt syns jeg blir slitsomt.

For mer matblogging anbefaler jeg min egen oppskrift på Biff Stroganoff (med bilder), Sonjas forlorne blåskjellsuppe (med video og bilder) og Kents A.I.D.A.-rundstykker. For øvrig er Sonjas anti-matblogging-tag og min egen matprat-tag lesverdige greier. Syns jeg da.

Ting og tang som du bør ha hvis du skal lage dette:
Selve greia
Omtrent 3,5 dl mel.
0,7 dl sukker, men bruk gjerne oppimot en hel desiliter.
En kvart teskje salt.
Fire teskjeer tørrgjær (hvis du er feig).
1,5 dl småvarm melk
Tre spiseskjeer vegetabilsk olje (…)
En halv teskje vaniljeekstrakt eller litt vaniljesukker
Ett stort egg (uten skallet)

Sånn på toppen
En solid klatt smør (romtemperatur)
Sukker som du lyster, gjerne brunt.
Kanel
Kardemomme

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Mer matblogging!!

Hjemmebakst er jo det beste som fins, og disse så gode ut! Godt å se at du ikke er perfekt, Ivers. (tolk det som du vil:))

Jeg ville betalt for disse bolletingene, om ikke annet. Men om du hadde i dobbelt så mye kanel og kardemomme i også? Ellers er jeg enig med bza.

Sonja DaAs siste skrik: I can hear the bells

Ja. Skryt skal du ha;dDet så faktisk veldig godt ut. Selv om jeg på det sterkeste kan tilbakevise påstanden: det stresset det er å lage gode kanelboller. All den jækla hevinga, rullinga, smøringa og etterhevinga blir her redusert til røring og litt smøring
Phø. Det kreves bare noen år på baken(!).

solfrids siste skrik: Slike som mamma har

Hahaha! *skingrelatter*

1. Eg er omgitt av folk med spesielle behov. Her er det laktoseintolerante folk, helsekostfolk, vegetarar, laktovegetarar, cøliakifolk og folk som berre har ei lang liste med ting dei prompar for mykje av.

Eg er faktsik Super-erstattaren som kan lage allslags mat utan nokonting på kort varsel og servere boller og kaker og middagar som smaker, til matnevrotikarar av alle slag.
Derfor lo eg litt skingrande og nervøst av «Om du ikke liker smør kan du lage noe annet.»
Kan ein seie sånt, liksom?

2. Men når eg faktisk får lov å bake med smør og kvitt kveitemjøl og alt som er forbudt, så bakar eg skillingsboller som er i verdstoppen. Du burde komme og smake.

3. Hahahaha. Du er den mest slurvete bakaren. Eg kjem ikkje over det. Fantastisk post.

Avils siste skrik: Skriv ei bok på ein månad

bza: Ja, vi får prøve på det.

Margrethe: Ikke perfekt? De smakte ganske ålreit, du får be meg lage dem en gang du kommer på besøk.

Sonja: Ja, det er vel strengt tatt mer enn dobbelt av både kanel og kardemomme… Men det smaker så godt!

solfrid: Hehe, jeg ventet litt på den. Jeg lager ganske gode kanelsnurrer selv, når jeg gidder, det er bare det at jeg så sjelden gidder. Rutine hjelper stort.

Avil: 1. Selvsagt kan man si det, folk som ikke liker smør teller ikke hos oss. På den annen side er det få av dem her da… Jeg pleier jo å si at man ikke kan lage mat uten kjøtt også, men det skulle ikke mer til enn et veggisbesøk så var det mantraet brutt. Jeg er jo egentlig ikke så godt til å stå for de barske tingene jeg sier.

2. Var det en offisiell invitasjon? Har du cola? Jeg drikker ikke te, altså.

3. Du skulle sett alt det slurvet jeg ikke turte ta med…

1. Eg lagar også veggismat som er delikat og god og mettande.

2. Offisiell invitasjon, men brusen får du ta med sjølv. Her går det i pulverkaffe, mjølk eller appelsinjuice.

3. Eg tenkte meg det. Hahaha!

Avils siste skrik: Skriv ei bok på ein månad

Det så faktisk veldig godt ut! Til og med uten den snurren!

Ragnhilds siste skrik: Jeg glemte nesa mi hjemme i dag

[…] mest joviale blogger så ut til ha bra drag på…babyene? Sannsynligvis fordi han delte ut kanelbollemuffins til alle som ville […]

Ser aldeles fortreffelig ut.

Ragnhild: Syns du det? Du har nok en egen evne til å se under resultatene, du. Det setter vi pris på. :D

Anders: Tusen takk :)

Herfra får du i alle fall masse kred for å kjøpe fairtrade sukker.

Beates siste skrik: Jimi Hendrix – Star Spangled Banner

[…] er det smart å matblogge oppskrifter man har prøvd seg på før, men etter god respons på kanelbollemuffins tenkte jeg det kunne være helt okei å lage noen usminkede ostebomber også. Ostebomber er mitt […]

[…] syns kjøttmuffins frister i det hele tatt kan jeg kanskje by deg på Biff Stroganoff, Ostebomber, Kanelbollemuffins eller noe bibelsk? Del med andre Stikkord: Huslig, Kjøtt, […]

[…] så kommer det nok oppskrifter, hvis dere absolutt vil, eller gjør som jeg gjorde på lørdag: lag Iversens kanelbollemuffins. De har ikke musikklegende i navnet, men er enkle å lage og veldig […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.