Katakombene 2008: Bedre og bedre år for år

Som i fjor og året før arrangerte Fred ut, Sønn-Thomas minifestivalen Katakombene i.. katakombene under Lundetangen bryggeri i Skien. Dette er tredje gang man har vært samlet for å se film i dunkle og illeluktende omgivelser, men bare andre gangen jeg har vært til stede. I følge de heldige jævlene som har vært med alle tre gangene har det bare gått en vei; oppover. For hvert år klarer Thomas å komponere en enda bedre mix med filmer, og det blir hyggeligere og hyggeligere etterhvert som vi kan si «jaggu, deg møtte jeg i fjor jo!» for å bryte isen med ukjente Skiens-patrioter. På Fred ut, Sønn kan du lese arrangørens meninger om den herlige lørdagen, her har jeg tenkt å dele noen av mine. I år spanderer Madammen noen ord også!

VARGTIMMEN (1968) var første film ut, klokka hadde akkurat passert 12. Ingmar Bergman-filmen var omtrent som forventet; full av spenning og brutal klipping. Skuespillerprestasjonene er i toppklasse, og Liv Ullmann var slettes ikke noe øyesår i unge dager. Høydepunktet for min del var Bertil Anderberg, som spilte dritskumle Ernst von Merkens.

Madammens mening: Den beste av de tre Bergman-filmene jeg har sett så langt, travlere tempo hjelper bra på. Postivt overrasket.

DONKEY KONG
måtte vi spille før vi skulle se neste film. Wii er ganske fint sånn sett, man kan presse kassa stappfull av klassiske spill. Med litt (mye) flaks og fusketrening dro jeg hjem kveldens high score og fikk premie donert av Hjorthen. Madammen ville ikke flashe sine overlegne Donkey Kong-skills, så hun får ikke mene stort om denne bolken av programmet.

THE KING OF KONG: A FISTFUL OF QUARTERS (2007) er en dokumentar om retrogamere. Fabelaktig (sikkert urettferdig) komponert film om Steve Wiebes kamp mot Bill Mitchell om poenghegemoniet i Donkey Kong-kretser. Se denne filmen om du vil finne ut hva en virkelig taper er, se etter Brian Kuh… Spenstige greier, og svarte til mine høye forventninger.

Madammens mening: Dritkult. Gleder meg allerede til Tor Andre & Iversens Katakombe-Wii-Extravaganza.

MR. MOTO TAKES A CHANCE (1938) er hele åtti år gammel i år, men holder seg helt forjæklig godt. Som Thomas så pent sa det, her får vi se en tysk skuespiller som spiller en japansk rollefigur på engelske i Kambodsja. At Mr. Moto minner skikkelig om en annen belgisk luring ble etter hvert mer enn jeg klarte å prosessere. Stor underholdning. Filmen handler om arkeologen/spionen mr. Moto som havner i stry sammen med en amerikansk flygerske og et lite film-team i den kambodsjanske jungelen.

Madammens mening
: Smårasistiske stereotyper kan åpenbart være fantastisk det og, med all respekt. Kunne godt fordøyd flere filmer med mr. Moto.

QUIZ undertegnet deres undertegnede. Det var vel stort sett bare meg som hadde det moro med denne, av bortimot tyve mulige poeng dro vinnerlaget hjem syv…

Madammens mening: Nivået var da likandes? Det skal være litt vanskelig. På den annen side er det lett å si for hun som ikke fikk være med. Jeg er ikke snurt. Neida.

BELOE SOLNTSE PUSTYNI (1970) får delt førsteplass i konkurransen «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt». Hjorthens bidrag til programmet er en russisk Western-film (eller en Eastern, som Hjorthefar påpekte) med artige figurer og mange flotte bilder av sandsletter. Obligatorisk for de som trenger å bli overbevist om at det er verdt det å se russisk film også. Denne filmen lider nok litt av tidspunktet den fikk på programmet, mange ventet på mat allerede. Likevel tror jeg de aller fleste koste seg?

Madammens mening: Litt kjedelig, til tross for gakk-gakk-damer (Ta den, Ivers!).

A WISH FOR WINGS THAT WORK (1991) er en tegnefilm med Opus og Bill fra Berke Breathed-tegneserien. En julespesial med sjel og varme – pepperkakene i lokalet fikk bein å gå på.

Madammens mening
: Hadde forventet mer humor, men det ble mer humring enn haha. Søt animasjon.

MAT må til for den ivrige filmtitter. Som i fjor tok (typiske) Tor André ansvar og hadde allerede bestilt pizza før vi satt i gang Opus-filmen. Den pizzaen med ølsaus forsvant på mystisk vis, men vi konkluderte med at det egentlig ikke var så farlig.

Madammens mening: Hvor faen var ølpizzaen??

CANNIBAL: THE MUSICAL (1996) har jeg skrevet om før, og dette var mitt eget bidrag til programmet. Arrangør-Thomas har røpet at han ble litt skuffet, men så var forventningene skrudd i taket også. Tror denne slo an, jeg hørte ihvertfall mange lattersalver utenom mine egne. Filmens desidert beste vits var det imidlertid ingen som lo av… Fudge, Packer? Kudos til Nils, som har sett denne enda fler ganger enn meg. Bra mann.

Madammens mening
: jeg har aldri vært så fornøyd med å klare å holde meg våken gjennom en hel film før! Nå kan jeg også smile gjenkjennende når Ivers og Ole synger sangene i lystige stunder (Madammen sovnet de to forrige gangene hun skulle sett denne, Ivers. anm.)

WONG FEI HUNG II: NAAM YI DONG JI KEUNG (1992) er en kung fu-film med Jet Li, og det er en sjanger jeg egentlig ikke liker. Det som er så fantastisk med Katakombene er at vi ser mange filmer vi ellers ikke hadde gitt en sjanse, og dette er filmen som deler plassering i «filmer jeg ikke hadde noen tro på, men som overrasket positivt»-kåringa. Storslagen action og artig dialog, en höjdare som virkelig ga meg gnist til å holde meg våken helt til the bitter end av årets Katakomber.

Madammens mening: Jeg likte den. Tekstede filmer er ikke min greie, asiatisk film like så. Denne likte jeg imidlertid godt, og ble ganske nysgjerrig på resten av filmserien.

THE HOLY MOUNTAIN (1973) er en film. Det er vel det mest fornuftige man kan si om denne saken… Holdt meg våken, mest av alt fordi det var umulig å ikke være nysgjerrig på hva slags faenskap den ville by på rundt neste sving. Avsluttes med en fantastisk dum meta-scene, og er glatt den særeste filmen jeg noensinne har sett, og jeg har altså sett El Topo (samme regissør). Glad jeg har sett den, men kommer aldri til å se den igjen. Bakfulle Jesuser som våkner opp i potetbinger full med gummiversjoner av seg selv, liksom? Herregud.

Madammens mening: Den vil jeg ikke uttale meg om, og i motsetning til ivers hadde jeg ikkeno problem med å snorke meg gjennom hele dritten.

Og det var vel alt, det er ikke utenkelig at Hjorthen også skribler ned noen tanker i løpet av uka? Jeg gleder meg til neste år!

Madammens mening: Jeg og!

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Takk for i år! Og slengbemerkninger fra meg (som heller ikke var med ) til tross slo quizen godt an, den!

Jeg fikk forresten beskjed om å spørre Madammen pent om hva hun heter til fornavn? Det var noen som syntes det var rart å rope «Madammen!» når de skulle ta kontakt.

Og til slutt et lite regnestykke:

1938+X=2008

Et helt år til neste gang! Huff. Heldigvis har jeg gjenglemt godteri og øl å kose meg med hele uka.

Hmm…

fred uts siste skrik: KATAKOMBENE 08 – FASIT (Hvis noen er kjappere enn dette tar jeg hatten av)

[…] Ut og Iversen har allerede avlevert rapport, og er det bare meg, eller er Fred Ut og Kung Fu-pandaen kliss […]

Sees til neste år!

Hadde eit trilogimaraton med «Once upon a time in China» for nokre år sidan, artige filmar, om enn litt for like til å ta på rad.

Elles kan eg berre tenke meg at dette var ein suksess om det blei endå betre enn i fjor.

asbjørns siste skrik: Smokin’ Aces (2006)

Ja, takk for i år, Thomas! Nok en gang filmårets høydepunkt. Madammen går under navnet Tia, vi kan lage navnelapp til neste år. ;) Ellers syns jeg det er råttent av deg å pirke på matteferdighetene mine, men jeg lar feilen stå for å beholde kommentarens relevanse. Skam på Ivers!

Anne: Det kan du stole på, det blir hyggelig. :D

Asbjørn: Ah, jeg har ikke sett de to andre, men kan nok tenke meg at jeg vil være enig i at de sikkert er litt like (se, noen fordommer beholdt jeg). Dette var en braksuksess, så neste år får du heller sykmelde deg slik at vi får deg med.

I …China serien er en og to omtrent like gode (jeg er nok litt gladere i en), tre er dønn i orden og vel så det, og sekseren; Once Upon a Time in China and America morsom. De midterste har jeg ikke sett.

Og Tia er et veldig fint navn.

fred uts siste skrik: KATAKOMBENE 08 – FASIT (Hvis noen er kjappere enn dette tar jeg hatten av)

Til neste år skal eg ta meg tid til å reise nedover igjen.

Var den siste filmen sær på den måten som gjør Lynch’s «Eraserhead» til en meget forståelig familiefilm, eller ligger de på ca samme nivå?

Fred: Ja, det er jaffal mye finere enn døpenavnet hennes. :p

asbjørn: Det gleder jeg meg til! Madammen gleder seg til å diskutere klesvask.

Sam: Absolutt, denne er helt i en egen klasse. Du må nesten se den for å forstå (eh…) det.

Sam: Jeg vil si at Holy Mountain er det motsatte av Eraserhead, på en måte. Vargtimmen ligner derimot endel på Eraserhead.

Og hvis jeg ikke har skrytt av Brokkolien din må jeg nesten passe på å gjøre det.

fred uts siste skrik: KATAKOMBENE 08 – FASIT (Hvis noen er kjappere enn dette tar jeg hatten av)

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.