En overlevers historie

Jeg bor på Tøyen. Her er det ikke så mange ninjaer å se til daglig, noe som er naturlig i og med at ninjaer jobber hardt for å holde seg utenfor syne. Ihvertfall de ninjaene som vet hva de driver med. Det viser seg imidlertid at ikke alle ninjaene her til lands er kompetente. Mer spesifikt; et Tøyen-basert medlem av arten suger eselhale. La meg forklare saken nærmere.

Det er fredag kveld, aftenen er verken mørk eller stormfull. Unge Iversen finner ut at han er lysten på banan- og karamellmilkshake, tilfeldigvis samtidig som Madammen oppdager at noen har satt en ketchup-flaske som lekker tilbake i kjøleskapet. En tur i butikken er mye mer ålreit enn å vaske kjøleskapsdøra, noe Madammen behørig noterer i det han sniker seg ut døra. Godt på vei for å handle nødvendigheter (Vaniljeis, bananer og fløte – vi leker ikke shake her) viser det seg at mørke krefter er i sving.

Herregud, så slitsomt det er å skrive i sånn tredjeperson? Minn meg på at jeg aldri skal gjøre det igjen. Tilbake til historien vår.

De mørke kreftene er fremdeles i sving. Siden jeg trenger vaniljeis velger jeg å dra på Mega, siden utvalget i isdisken i hjørnesjappene sjelden er noe å skryte av. Det medfører en litt lengre reisevei, men 300 meter er ikke sååå mye lengre enn 200. Litt trim før en shake er sikkert sunt, tenkte jeg. Forbilledlig. Uansett, det var disse mørke kreftene da. De er i sving, som sagt, og det like ved blokka jeg bor i. Allerede da jeg gikk ut av trappegangen følte jeg at noe var galt, men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva. På vei ut hoveddøra tenkte jeg «hm, det føles som om mørke krefter er i sving i kveld», som jeg for så vidt alltid tenker når jeg må ut i natten for å handle. Klokka hadde passert 21, og jeg ville forte meg for å rekke «20 spørsmål» på NRK. Jeg rakk ikke «20 spørsmål» på NRK.

Jeg ble nemlig brutalt overfalt av en amatørninja.

«Hvordan kan du sitte der og si at ninjaen var en amatør, du vet da ikke noe om lønnsbetingelsene hans?» kan jeg tenke meg at dere sitter og tenker nå, dere som har greie på ninjaer og andre viktige ting. Vel, det skal jeg forklare dere: Denne ninjaen bråkte nemlig som et lite pukkverk, sånt rynker de på nesen over i ninjakretser.

«WÆÆÆÆÆÆÆÆH» skrek den sortkledde i det jeg skulle gå rundt et hjørne. Med en ekstremt lite imponerende Katana i tre kom han mot meg i fullt firsprang og skrek av fulle lunger. Det hele var ganske surrealistisk, for alle vet jo at anstendige ninjaer verken lar seg oppdage før de har satt sverdet i deg – og de lager i hvert fall ikke masse lyd før de går til et overilt angrep. Dessuten overlevde jeg (evasive action kaller vi taktikken jeg brukte). Et slett sykke arbeid til ninja å være, våger jeg å påstå.

Avslutningsvis vil jeg advare på det sterkeste mot amatørninjaer. Selv om de ikke dreper deg kan de godt finne på å gi deg en skikkelig kilevink på skuldra før de forsvinner i natten.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Stikkord:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Herlig å lese førsteklasses Iversen igjen. Noen blåmerker å skryte av?

Mer Ivers i 3. person! Kanskje amatørninjaen var en finte, hvor den forventer at du skal slappe av neste gang du skal ha banan og karamell shake. Så angriper den lydløst og dødelig uten at du merker det…

bzas siste skrik: bza.no når en milepæl

Det er fristende å spørre om Cortex Feed-Jannicke har alibi, men hun er kanskje ikke noen amatør uansett.

Thomas: Nei, han slå ikke så veldig hardt. Nok et bevis på amatørstatus, vil jeg mene.

bza: Vi får se. Kanskje du har rett? Jeg håper ikke det, det er ikke mye som er verre enn å bli frastjålet shaken sin.

Fred: Jeg tenkte litt det samme, men i og med at vedkommende hadde litt mørkere hudfarge enn Jannicke, og var ca en halv meter høyere, har jeg latt være å forfølge den tanken. Hun hadde uansett tatt livet av meg, som du jo påpeker.

Jeg hadde en gang en katana i tre. Lurer på hvor den har blitt av…

[…] helgas strabaser har jeg nesten kommet meg, selv om det har vært tøft. Ikke vant Vålerenga over […]

Nå har jeg en katana i tre, i tillegg til de to andre, men som både Fred Ut og du påpekte, Espen, så hadde du ikke vært i stand til å fortelle historien i ettertid hadde jeg stått bak angrepet.

Jannickes siste skrik: The World’s Most Handsome Man

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.