Kongen av røverhistorier
Unge Ivers har vært en snartur på Sørlandet i helga, og der kan man dette med å fortelle en god røverhistorie. farfaren min var en pioner på feltet, og jeg har vel sjelden vært så sjokkert som da presten i begravelsen hans kunne bekrefte at omtrent alle var helt sanne (for du vet vel at det fremdeles er en røverhistorie selv om sannhetsgehalten er stor?). Jeg mener, hvor mange av dere ville stolt på en farfar som fortalte at han hadde vært trapesartist i Europas største sirkus?
Dette var ikke poenget.
Denne helga har jeg nemlig møtt faren til en venn av meg. I bursdagsselskaper setter man seg vel gjerne blant de feirende på sin egen alder, men jeg fant meg selv på voksenbordet relativt tidlig. Voksenbordet i denne sammenheng er storesøsken og foreldre av bursdagsbarnet, et par av deres venner – og meg, Madammen og etter hvert vår venn Ole. Voksenbordet kunne skilte med diskusjoner om hvorvidt man burde kjenne til Bernadette Devlin, stoffer som ungdommen OG gamlisene bruker (slik at de mellom 35 og 55 syns det blit litt ekkelt å bruke det selv) og generell prat om druedyrking langs sørlandskysten.
Dette var vel egentlig heller ikke poenget. Det tar vi nå:
Jeg er stolt av å kunne annonsere at jeg kjenner en mann som kan starte en historie med “Jeg husker den gangen jeg gikk meg vill i snøvær på Island…” og avslutte samme historie med “…og jeg har aldri vært så glad for å bli sendt i militær arrest før!”. Kongen av røverhistorier!
Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.
Haha!
Har farfaren din vært trapesartist i Europas største sirkus?