Mine Hitchcock-favoritter

Siden Espen Andersson både utfordrer og nevner at lister er populært slår jeg til og presenterer en liste over de 7 beste filmene til Alfred. Beskrivelser skal visstnok være litt upopulært, men jeg tar med noen likevel. Blir så tynt ellers. En ting lærer man av bloggdepresjon; det er ekstremt lite tilfredsstillende å skrive kortkorte poster. Ikke blir det samme schwungen over dem heller, når de tvinges ut.

Alfred Hitchcock. Smak litt på det navnet. Prøv å skrive det raskt med tastatur. Det er dritvanskelig. Vi setter direkte over til lista, som av uante grunner er organisert i nummerert rekkefølge. Dristig.

rear window1. Rear Window (1954)
1954 var et bra år for Alfred. Først leverte han Dial M for Murder (som ville fått plass på en topp 10), deretter denne perlen. Grace Kelly er den peneste i verden, James Stewart er den staeste i verden og Raymond «Perry Mason» Burr er (til tross for fryktelig lite skikkelig skjermtid) den skumleste naboen i verden. Med brukket bein er fotografen L. B. Jefferies fanget i sin egen leilighet, hvor monotonien kun brytes av hyppige besøk fra hushjelp, politikamerat og semikjæreste. Det hjelper selvsagt ikke at han er overbevist om at en av naboene har tatt livet av kona si.

2. Vertigo (1958)

Dette er en sånn film man egentlig ikke kan si noe særlig om uten å ødelegge for dem som ikke har fått den med seg. James Stewart spiller like gjerne hovedrollen her også, selv om Kim Novak stjeler showet. Om du lurte; nå er det Novak som er penest i verden. Det varierer litt etter hvilken Hitchcock-film man ser. En film om spøkelser fra fortiden og høydeskrekk, og mye mer severdig enn jeg klarer å beksrive uten å ty til spoilere.

3. Rope (1948)

Har du noen gang tenkt at det kunne være artig å ta livet av noen, bare for å se om du slipper unna med det? «Nei, er du spenngal?» sier du nok nå, men innerst inne tenker du «det har vel alle?». For alle har jo det. Ærlig talt. I denne filmen tar to studiekamerater livet av en tredje like før et middagsselskap. Liket gjemmer de i en kiste, altså like foran nesene til de inviterte. Det er bare Alfred Hitchcock som kunne ha gjort dette spennende, men han gjorde det også helt ekstremt nervepirrende. James Stewart stikker selvsagt også innom.

psycho 4. Psycho (1960)
Hva kan man si om Psycho som ikke er sagt hundre ganger før? Jeg anbefaler like godt trettende installasjon i serien «filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til«. Man revurderer gjerne forholdet til mamma etter å ha sett denne, av en eller annen grunn.

5. Notorious (1946)

Legendariske Ingrid Bergman spiller Alicia Hubermann i denne filmen, og hun skal infiltrere nazister. Spørsmålet er naturlig nok hvor langt hun trekker strikken. Cary Grant og Claude Rains er også med, men uten verken James Stewart eller mummifiserte mødre blir det selvsagt ingen plassering blant de fire beste. Severdig film er det okke som.

6. Strangers on a train (1951)

Her har vi nok Alfreds mest homoerotiske verk (men det er bare kos, altså). To menn møtes på et tog og finner ut at de begge har noen i sin nære omgangskrets de skulle sett i grava. Den perfekte løsning er selvsagt at de ordner hverandres problem, det er som kjent motivet som feller de fleste drapsmenn (ok, dette har jeg ikke dobbeltsjekka). En av karene tar samtalen litt mer bokstavelig enn den andre…

rebecca 7. Rebecca (1940)
Laurence Olivier, dere! For en fyr. Her spiller han den verdensvante greven Maxim de Winter (det er så badass, det navnet) som sjekker opp en kammerfrøken og ender opp med å gifte seg med henne. Han tar henne med seg til herregården sin, hvor det viser seg at også avdøde førstekoner kan være i veien. Upraktisk.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Gleda meg grusomt til Rope, har den og 2 andre James Stewart-filmar på veg til postkassen.

«hitchtockc»

Asbjørns siste skrik: Threads (1984)

Flotte saker! Har du forresten sett «North by Northwest», eller falt den bare ikke i smak?

En bra liste, Espen.
Frenzy, Foreign Correspondent og North by Northwest kunne også vært med. Det er mye forttet spenning i Hitchcock filmene. Og ikke minst har han veldig god «casting» i filmene sine.
roger

Roger Hardys siste skrik: Travel Letter – Philippines X

Asbjørn: Rop er knalltøff. James Stewart også. Det kunne jo nesten ikke gå galt. «htichock»

Espen: Likesådu. Jeg har sett den, og hadde det ikke vært for at Rebecca ble sett noen år nyligere kan det nok hende den hadde tatt syvendeplassen. Fin film, men det er noe ved den som bare ikke satt helt riktig hos meg.

Rogern: Foreign Correspondent har jeg ikke sett, men skal snuse litt. Vurderer å kjøpe hele Hitchcock-samlinga, må bare overtale dattera di først. Frenzy faller litt i samme bås for meg som Birds, artige en gang, men skikkelig lite fristende å se en gang til. Det vil ikke si jeg ikke likte dem relativt godt, men gjensynsverdi er viktig.

Iversens siste skrik: Mine Hitchcock-favoritter

tror jeg likte vertigo bedre enn rear window, ikke fordi jeg syntes vertigo var så knallspennede underveis, men fordi jeg knapt kan huske å ha sett mer genialt plott i film. rear window ble litt statisk, litt teater-preg siden hele filmen var i samme lokale.

Esquils siste skrik: Anti-FrP

1) Psycho
2) Vertigo
3) Stagefright
4) The Trouble with Harry
5) Frenzy

Ellers har jeg bare sett Dial M for Murder. Men jeg har en fet boks liggende, så det blir mer utover året.

Fred Uts siste skrik: Mellom Himmel og Helvete

Esquil: Ah, jeg skjønner den. Det er dette teateraktige jeg liker best med Rear window. Den er bare spennende fordi Alfred og skuespillerne er så flinke, selve manuset er ikke allverdens.

Fred: Pen liste der, jeg har ikke sett hele Harry, dessverre.

Her mangler såklart North by Northwest og Marnie. Ellers akseptabelt.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.