En julehistorie

Så satt jeg der i mørket da. Gjennomvåt og alene i en skitten Nissan Micra utenfor en bensinstasjon ved E-18 i Vestfold. På første juledag.

Egentlig skulle dette vært en av disse storrustne bloggpostene hvor jeg hemningsløst skryter av hvor fabelaktig livet mitt er, men så innhentet virkeligheten meg. Virkeligheten innebar altså en grusom biltur fra Arendal til Oslo, en totalt begivenhetsløs dag på jobb (ja, jeg kunne strengt tatt bare latt være å møte opp, ingen hadde lagt merke til det) og en andre juledag kjemisk fri for familie, kalkunmiddag og julefred. Storveis.

«Men hvorfor var han søkkvåt da, det er jo tak over bensinstasjoner?» tenker du kanskje. Vel, det er ikke alltid tak over den delen av bensinstasjonen hvor man fyller luft i dekkene. Dekk med litt for lite luft er ekstra lite hyggelig når motorveien er full av isvann og bilen er bitteliten. Så var det forklart.

Planen var forsåvidt å pakke all denne sutringa inn i eventyrform, sånn som proffene gjør, men det klarte jeg ikke. Om du ikke likte det kan du ha det så godt, men vi vet jo at du sitter og koser deg litt ekstra nå. Skadefryd er tross alt den eneste sanne glede. I aim to please.

Stikkord: ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Dette minner jo mest om Piken med svovelstikkene. Godt det ikke er nyttårsaften!

Å, jeg skulle gjerne invitert deg over på gjesteribbe og mammas hjemmelagede juleøl, men siden jeg ligger med hodet i en toalettskål får det blir en annen gang.

Du får leke pollyanna-leken, da.

Gjesteribbe? Det høres ut som noe Hannibal Lecter ville servert. Jeg mente selvfølgelig resteribbe. Hvorfor jeg plutselig er blitt en treåring som ikke kan uttale R skikkelig, er et mysterium.

Empatien min er hardt svekket etter at jeg i natt fikk den geniale idé å blande gin med… gin!

«Vi skal bare ta to pils» meg langt opp i rattata. Jeg viste puppen (men bare den éne!) til en gammel klassekamerat, kastet opp i en bærepose jeg fant i gangen til verten, og forlot nachspielet uten å si fra til noen.

Og klokka fem i dag, da familie og venner benket seg sammen til pinnekjøttlag – ja, da lå jeg hjemme i senga mi og ynket meg. Men jeg tuslet faktisk bort en tur i kveldinga – bare for å bli grovt mobbet av alle de «nære» og «kjære». Fytti.

Så ikke klag, du, Ivers! Både Stojjusten og jeg lider mer enn deg. Og vi tjener ikke engang penger på det (selv om jeg aner at puppeflashing kan være en forretningsidé).

Og jeg er fortsatt fyllesjuk etter gin+gin natt til LILLEJULAFTEN! så jeg har heller ingen sympati…

Jaja.. igår var jeg på stående buffet hos min kusines mamma som er akademiker. Hun har samlet opp en vennegjeng med sine aller nærmeste venner gjennom 30 år, og jeg og Jakob ble presentert spesielt siden vi var det eneste som ikke alle kjente. Deretter måtte vi konversere, og alle akademikervennene vi prata med lurte på hva vi skulle BRUKE utdanningen vår til.. nei, si det.

Vel, du gikk i det minste ikke ut i Arendal.

Iskwew: På nyttårsaften skal jeg i det minste sitte innendørs PÅ jobb, ikke på vei til jobb. ;)

Storrusten: Mm…. Gjesteribbe… Da tenkte jeg umiddelbart på andresortering, den ribba som ikke var bra nok for julaften.

Strekker og Tine: Storrusten har jeg sympati med, verre med dere som med vitende og vilje har pådratt dere dagenettersjuka. :p

Tamara: Så, hva skal dere bruke utdanninga deres til? Har dere så obskure studier da?

Kim: Nei. Jeg er tross alt ikke helt korka.

Pøh.

Pøh.

Viten og vilje du liksom…..

Så mye bitterhet da. :D

Jeg syns jeg hadde god grunn til å være bitter. Tine er jo fra Porsgrunn, så hun har helårsdekning for bitterhet.

Men i dag – i DAG er jeg i form!

Takk for forståelsen, Strekker :)

Jeg har sett hvor hardt det er i Porsgrunn. Klart jeg er forståelsesfull!

:D

Gruppeklem!

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.