Julekalender (16. desember)

Som det ble påpekt i går er det jaggu ikke lenge igjen til premiene deles ut på julaften, inkludert dagens luke er det jaggu bare åtte oppgaver igjen!

Dagens oppgave: Et klassiske dilemma i dag; hvilken superkraft ville du hatt og hvorfor? Vi snakker klassiske superkrefter her – for eksempel kan «evnen til å løse kompliserte mattestykker i hodet på tyve millisekunder» passere, men «evnen til å gjøre hele verden lykkelig og mett» funker ikke. Altså, jeg nekter ingen å svare sånt, men det skal litt til for at det får poeng, ass.

Så langt: Denne gangen var det en replikk spesielt jeg lo godt av, nemlig radiohodes «Lille Lyu luktet seg raskt frem til hvor broren hennes hadde gjemt den siste non-stopen». Tre poeng, soleklart. To til Fred Ut og ett til hhv. Virrvarr og Sonja. Steike, i dag gikk poengutdelinga raskt!

Stillinga er altså noe slikt:
14 poeng: Sigurd og bza.
10 poeng: Absentame og Esquil.
9 poeng: Jannicke.
8 poeng: Bjørnar og Marianne (sitting in a tree).
7 poeng: Virrvarr og Sonja.
5 poeng: Rutha, Tannlege-Tine og Marchus.
4 poeng: Siri og radiohode.
3 poeng: Annetten og Tamara.
2 poeng: Faen, Fred Ut og Elisabeth IC.
1 poeng: Thomas og Peter.
- 1 poeng: Iversen.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Røntgensyn hadde helt klart vært å foretrekke. Å kunne fly, løpe for, være supersterk eller tilsvarende er praktisk, mens røntgensyn er bare morsomt!

Det jeg oftest har savnet er evnen til å flytte ting med tankene. Når jeg har satt meg godt til rette i godstolen, trukket bordet inn over fanget, har måltidet varmt og klart under nesen og oppdager at jeg har glemt bestikk. eller krydder. eller maten. Jobben min er tross alt å være lat.

Min første reaksjon ville vært å si «fly», men den superkraften jeg ønsker meg oftest er Supermanns evne til å frese gjennom en bok på 0.3 sekunder og få med seg og analysere alt i den. Kreftene til en selleri er også ganske fint. Du produserer så mange anti-giftstoffer at du ikke kan bli forgiftet, du kan sprute selleriolje på skurken som vil få pigmentflekker hvis han ikke vasker det av (og du kan ikke sloss i dusjen), eller så kan du skyte en selleristang ut av håndleddet og daske skurken litt med den. Alikevel vil jeg gå for hurtiglesingsevnen.

Å ta Phi-proporsjoner på øyemål, og dermed kunne velge ut bare de perfekte menneskene uten målebånd og kalkulator. Det vil spare masse tid, som så kan brukes til å redde verden fra klimaendringene og sørge for at det blir mat i alle barnemunner og sånt.

Dette kommer jeg sikkert til å få minuspoeng for, men jeg ønsker meg altså superkraften at når jeg bryter ut i sang, korer resten av verden. Og alle danser nedover gaten sammen med meg i en stor lykkelig musikal. Dessuten blir det så greit å finne mannen i mitt liv når han avslører seg ved å kunne annenstemmen på den store kjærlighetssangen min.
Akk.

Kristin: Awsome!

Jeg vil være dukkespiller. Altså- jeg vil kunne kontrollere mennesker med usynelige tråder, lage min egen hær og bare sitte i meditasjonsstilling et hemmelig sted mens hæren rusler rundt og gjør det jeg vil. Kanskje jeg skal være zombie-master i samme slengen, også? Altså å kunne få prøvedukker og medisin-skjelletter til å leve sitt eget liv og fungere som tjenerne mine. Det holder nemlig ikke å være supermanipulerende, jeg vil kunne kontrollere folk som om de var tråddukkene mine.

Tenk så praktisk! Jeg kunne tatt over verden, vært mer badass enn Lex Luthor og Jokeren til sammen, i tillegg til at jeg kunne hatt de heftigste party-triksene i hele verden. Vi sitter i en mørk krok av baren, og plutselig får jeg hele dansegulvet til å danse macarena mens jeg bare beveger litt på fingrene!

….jeg tror jeg ville vært superskurk, ikke superhelt. Samme det ^.^

Jeg snakker ikke lite så andre kan få snakket mer, men fordi jeg liker stillhet. Evnen til å få folk til å holde kjeft ville derfor vært fint, med et andreønske om å bli forstått. Sukk.

Jeg ville gjerne kunne være to steder på én gang, hvorav den ene av meg er usynlig.
Dette er selvsagt ikke fordi jeg er en spesielt travel person, men på denne måten kunne jeg f.eks. stikke og sjekke løsningsforslag/bøker/andres besvarelser under eksamen mens mitt synlige alibi sitter pent ved pulten. Dette hadde vært meget praktisk nå i disse eksamenstider. Ellers i året kunne jeg jo bruke evnene til å ta turer innom jentegarderober og annet småfrekt. Nok av ting og finne på! Og alt er mulig, for jeg har alibi;-)
Dette er vel strengt tatt også mulig hvis man har supermanns hurtighet og kan «fryse» tiden, men jeg er ikke så kravstor.

Jeg ville hatt en ekstraordinær evne til å glede andre. «Superempati». Å gjøre verdens befolkning glad og fornøyd ville også glede meg selv. Meningen med livet er jo å gjøre livet «best mulig for flest mulig».
Denne superkraften burde også være smittsom, slik at andre kan gjøre enda flere glade. Kristins forslag er jo supert, men hvis folk blir tvunget til å kore i «Livets Musikal» blir jo ting satt på hodet.

Jeg vil bare at alle skal ha det bra. En stor fin rosa og pastellblå klode med sukkertopper og uten depresjonsdaler….

…og jeg vil ha evnen til å ta til meg andres superevner. Dvs om jeg er i nærkontakt med en person med en superevne, får jeg den automatisk. Så nå kan jeg/har jeg allerede følgende:
– røntgensyn
– evne til å flytte ting med tankene (Good one, Esquil, 2 poenger til deg, syns jeg!)
– Superlese
– ta Phi-proposjoner på øyemål
– verden er mitt kor
– dukkespiller
– få folk til å holde kjeft
– usynlig doppeltgänger
– superempati.

Gleder meg til fler kommer hit, jeg kunne trengt litt regenerasjonsevne feks.

Jeg tenkte på å kunne fly eller å være usynlig, men det er litt ego. Så jeg ville hatt en være-snill-superevne: Bare ved å tenke på det skulle folk blitt veldig – og bare – snille mot hverandre. Da ville de fleste problemene i verden blitt løst. Og det passer jo veldig godt i en førjulskalender. (Litt kjedelig PK, men…)

Jeg ville være så slående vakker at alle menn og de fleste kvinner, ville miste evnen til å tenke når jeg kom inn i rommet. Jeg skulle selvfølgelig være i stand til å kontrollere min strålende skjønnhet, og hvem den virker på, og bare ha den på fullt når jeg var ute og jaktet på skurker, mens jeg bare hadde den buzzende på en toer (det går an å stille superkraften min på en skala fra en til ti) mens jeg er ute på selskapslivet. Det siste der er kanskje ikke så veldig superheltaktig, men jeg har allerede en mistanke om at jeg ikke akkurat er superheltmateriale. Til gjengjeld har jeg, mens jeg har skrevet ut dette, tenkt ut en erkefiende (hun vil selvfølgelig være en av disse kvinnene som min superskjønnhet ikke virker på, så jeg må bruke kløkt, mot og rå styrke på å slå henne) og regner med at jeg har en hel storyline i løpet av dagen.

Jeg ville helst kunne gjøre meg usynlig. På den superduperkule superheltmåten hvor du ikke kan skytes eller kjennes og kan gå igjennom vegger fordi du er ingenting, men fortsatt kan plukke opp og løfte og skrive og slik, fordi du bare er usynlig.

På den måten kunne jeg blitt superdupersnill, gi Bush Mr.Happypills mens han sover, avsløre onde Mr-bad-guy-planer, finne ut den virkelie sannheten bak frimurerne, stoppe og ødelegge kokainforsendelser og sånne gøye ting.

Dessuten kunne jeg bli superbad, panlagt onde planer, lede konspiratoriske nettverk, blitt millionær, stjålet fra de rike og gitt til de fattige. Alt etter som jeg følte for fra dag til dag.

usnynlighet er desuten lett å kombinere med hverdagslivet, da du ikke blir oppdaget, og alltid får plass på bussen.

Jeg ville hatt kreftene til Buffy. Rett og slett fordi da hadde jeg vært tøffest og mest badass av alle. Alle skurker der ute hadde fryktet meg som mørket for solen. det er klart jeg (av tidsmessige årsaker) ikke hadde hatt muligheten til å bekjempe kriminalitet over hele verden, men jeg kunne med letthet klart en storby…

Nå er jeg ganske lat av meg, samtidig som jeg har sett Spiderman og vet at «with great power comes great responsibility». Siden jeg åpenbart ikke har lyst til å trekkes ut av køya midt på natta for å redde verden i tide og utide trenger jeg derfor en superevne som er kul, men som ikke er spesielt nyttig hvis f.eks jorden skulle bli invadert av ondsinnede aliens.

Røntgensyn virker bra på papiret inntil man kommer på hvor glad man egentlig er for at folk flest har klær på mesteparten av tiden, hvis man kan bevege seg med supersonisk hastighet har man aldri noen unnskyldning for å komme for sent og tankelesere får vite en hel del ting de sikkert helst ville vært foruten. Alt i alt tror jeg at jeg ville vært fornøyd med evnen til å se cirka tredve sekunder inn i fremtiden, som er nok til at man f.eks unngår at grøten koker over, eller at man blir sprutet ned av biler på fortauskanten, men ikke nok til at det skapes noe forventningspress.

siden du alt har fått «it was way past midnight» får du nå nightshift:

http://www.youtube.com/watch?v=dlsfYDj2HWA

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.