På pinebenken: Syke Siri (del 1)

…en føljetong med forbehold om skriveleifer og kjemisk fri for jentete innledning.

En eller annen gang i oktober:
Mamma ringer og forteller at jeg har har fått time på sykehuset for å fjerne mandlene. Dato for undersøkelse: 22/11. Dato for operasjon: 27.11. Supert, jeg bor for tiden i London, og det er bare noen uker før jeg skal begynne å levere inn skolearbeid før juleferien. Jeg har ventet i et par år på operasjonen, så jeg har egentlig ikke anledning til å si nei, med mindre jeg vil begynne ventingen helt på nytt. Mamma bestiller flybillett til meg.

22. november.

00.30: Jeg ankommer Norge og er dritsliten.

07.30: Har sovet et par timer, og kjører nå av sted med min far for å undersøkes ved sykehuset i Kristiansand, drøye 10 mil unna.

08.00: Noen fra Øre/Nese/Hals-avdelingen ringer og spør om jeg har tatt en eller annen prøve. Jeg svarer nei. Min mor var i kontakt med sykehuset før jeg kom, og de sa at jeg kunne ta prøven når jeg kom til undersøkelse. Slira i telefonen er uenig, og sier at de må ta prøven før jeg kommer dit, siden jeg har vært i utlandet mer enn 4 uker. Det kan jo hende at jeg har med meg et skikkelig skummelt britisk virus som de ikke vil ha inn på sykehuset sitt. Vi snur og drar hjem igjen, jeg stikker på legekontoret og tar blodprøve. Undersøkelsen avlyses inntil videre.

14.00: Jeg og pappa drar for å besøke tante i Drammen (drøye to timer unna i motsatt retning). Hun har kreft og skal dø, så det er liksom greit å hilse på mens man har sjansen. Vi blir der over natten.

23. november

10.00: En dame fra sykehuset i Arendal ringer meg. De har mottatt blodprøven, men vet ikke helt hva det er de leter etter. De vet heller ikke hvilken lege som har sendt prøven. Jeg vet da faen heller hva de skal se etter, så jeg gir henne navnet til legen og ber henne ringe dit.

12.00: Telefon fra legen som har tatt blodprøven. Jeg må visst også ta en prøve fra nesen, la oss kalle det en snørrprøve. Kristus, det skal ikke være enkelt å bo i utlandet. Jeg har ikke anledning til å rekke hjem før legekontoret stenger, så legen legger inn en gjør-det-selv-prøve på sjappa ved siden av. Jeg kommer hjem, tar prøven og slenger den i posten. Før klokken 15.00, som anbefalt. Prøven skal tross alt analyseres før jeg skal på sykehuset.

15.30: Telefon fra ØNH-dama. En liten misforståelse bare; jeg kunne visst ta prøvene på sykehuset likevel. Som plaster på såret tilbyr de meg time for undersøkelse 26. november (dagen før operasjon), og overnatting på «pasienthotellet».

Fortsettelse (og action på sykehuset) følger (med mindre man dauer i mellomtida).

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Dette er nesten litt pinlig, for denne delen er skikkelig kjedelig. Lover å komme tilbake med mer action etter hvert.

Er Siri tilbake? :D Halleluja, du har vært savnet, o’geniale kvinde! …God bedring er vel kanskje på sin plass, og lykke til, ikke minst. ;) *smask*

Ja, det må sies. Neste del er ganske mye mer underholdende.

Har noen lova deg is ennå?

Jeg syns denne delen var vittig. Så da gleder jeg meg til den som er mye mer underholdende.

Hadde jeg vært deg hadde jeg googla måter å fjerne mandlene på selv.

Og her synes jeg at vi er heldige som har et helsevesen der vi kan bli så syke vi vil, motta operasjoner vi teknisk sett ikke trenger og bitche om det UTEN AT VI TRENGER Å BETALE EN KRONE FOR DET.

Trenger jeg minne om at ingen som kommenterer i denne tråden ville overlevd en alvorlig sykdom dersom vi hadde hatt et helsesystem à la det amerikanske? Utakknemlige, er dere. Ingenting som sutrete annerledesungdom som ikke veit hvor jævlig heldige de er. Overpriviligierte svinerotter.

Jeg elsker deg likevel, pus.

[…] om skriveleifer og kjemisk fri for jentete oppsummering av hva som har skjedd så langt. Les første del, […]

Erlend: Det er jo ikke noe gøy å ha det bra ;-)

Erlend, Erlend, Erlend.

Hold kjeft, elskling.

[…] fri for jentete oppsummering av hva som har skjedd så langt (og konsistent tidsstempling). Les første del, heller. Og andre […]

Så søte dere er.

[…] har skrevet hele 79% flere ord. Det meste skyldes nok Siris sykehusopphold. Uansett bagrunn, er dette selvsagt en gledelig […]

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.