Bøffelteorien

Når man sitter litt utpå en natt til fredag og bare er halvveis ferdig med en traurig matematikkoppgave som skal leveres om under tretten timer kan det fort hende man finner ut at det kan være ålreit å lese blogger. Om du er som meg hender det en sjelden gang at du leser din egen blogg, og ved alt som er hellig og sant – det skal jeg aldri finne på å gjøre igjen.

Ja. Dette er en oppriktig beklagelse overfor publikum, de siste dagene her har vært ugudelig kjedelige, for ikke å si steindumme. Det er nesten så man sletter hele stasen (de siste innleggene, altså) og starter på nytt. Så slår det meg at å begynne på nytt ville bety en heftig tidsreise, og det har jeg ærlig talt ikke kapasitet til. Hadde jeg vært glup nok til å lage tidsmaskin kunne jeg vel vært glup nok til å få skrevet denne forbanna oppgaven ferdig før det nesten ble for seint, liksom. Jeg skylder på influensa (eller noe lignende) som har lekt med meg noen dager. Den kunne jeg sikkert også reddet verden fra om jeg var smart nok til å lage tidsmaskin. På den annen side, ville jeg egentlig brukt energi på å gjøre verden til et bedre sted om jeg var smart nok til å bygge en tidsmaskin? Ikke faen. Da hadde jeg vel heller bygd en tidsmaskin og tjent meg styggrik på frekke investeringer for femten år siden – eller bare forrige lørdags lottorekke.

Jeg er visst ingen filantrop.

Men nok om mitt menneskehat og min egoisme, la oss snakke om amerikanske komiserier. Cheers husker vi alle, og det er en teori som ble udødeliggjort av Norm i denne serien jeg sitter og er litt ekstra glad i akkurat nå. Den er sikkert kjent under mange andre navn, men jeg holder meg til «Bøffelteorien» (teorien er et vanskelig ord å skrive rett på første forsøk!).

Når et rovdyr er ute for å skaffe seg bøffelbiff, da må de gjerne angripe en hel flokk med bøfler. Dumme som de er, bøflene, går det ikke opp for dem at åttisju bøfler sikkert kunne tatt innersvingen på tre løver. Derfor løper de. Hele gjengen, inn i solnedgangen. Dette resulterer i at den treige bøffelen Henrik, den med litt vondt i knærne og skikkelig tykke briller, blir liggende bakerst i feltet. Henrik er ikke så rask. Henrik blir overfalt av tre løver og servert med rødvin og erter på løvemiddagsbordet. Resten av flokken lever videre og ender opp styrket, for enhver flokk er tjent med at veikingene dør. Darwin, dere. For en kar! Uansett, har du scenariet klart for deg? Du forstår at det er bra at løvene kverka Henrik? Bra. Om du ikke forstår det skal du ikke se bort i fra at du også kan være et alternativt løvemåltid. Trist.

Over til den delen av teorien som handler om øl. Vi snakker altså fremdeles om bøffelteorien. Når du er ute og tar deg en pils, da vet du vel at alkoholen spiser hjernecellene dine? Jada, i hauger og lass. Ikke lar hjerneceller seg reprodusere heller. Det er litt skummelt, for å være helt ærlig. Alkoholen renner rundt og spiser hjerneceller, altså. Men hvilke hjerneceller tror du alkoholen spiser først?

Jeg skal la deg tenke litt.

Joda. Du har selvfølgelig rett. Alkoholen spiser de treige hjernecellene først. De du klarer deg uten, de som har tjukke briller og heter Henrik. Det er derfor du alltid føler deg litt ekstra smart etter fire-fem halvlitere. Hvorfor du alltid føler deg steindum morgenen etter derimot, det er en gåte vi sannsynligvis kommer til å bruke mange hundre år på å komme til bunns i.

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Jeg liker løver, jeg.

Så du har klart å koke Darwins teori om naturlig utvalt ned til «Bøffelteorien»? Nice!

Og i mårra skal det drekkas!

Survival of the fittest! Yeah! De burde utøve litt Darwinisme hos flere avisredaksjoner spør du meg.

Jeg syns Leif hadde vaert et bedre navn paa boeffelen, det finnes tross alt ok folk som heter henrik – de som heter Henrik og er kjipe, kalles gjerne Leif…

Henrik: Fake-henrik!

Ole: Ganske fornøyd sjøl, selv om det var ferdigtenkt.

Ann Merete: Husk søndagsmorgen.

Sam: Jo, det kunne nok vært på sin plass.

Maria: Vi hadde nå en Henrik til der, da….

Veldig morsomt skrevet!
Jeg er fra før av kjent med bøffelteorien og hvordan den lett kan overføres til øl og hjerneceller.
Jeg tror grunnen til at Dumheten råder dagen derpå, rett og slett er et resultat av utslitte bøfler/hjerneceller, som forståelig nok har løpt/jobbet på spreng for å slippe unna ondskapen som tok Henrik & The Nitwit Bunch av dage kvelden før.

[…] Om du tok bøffelteorien til hjertet kan det hende du tar deg en øl nå og da. Det kan jo hende du gjør det uansett, når […]

«de du klarer deg uten, de som har tjukke briller og heter Henrik.»

Godt sagt :-)

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.