Foreldreskolen (del 5)

I “foreldreskolen” tas det opp saker og ting som vi alle husker fra de unge år. For dårlige foreldre er dette en serie som kommer til å være til stor hjelp, da jeg selv endte opp som et meget vellykket individ. Hva jeg skriver om kan være opp til dere, foreslå neste tema som en kommentar!

I dag: Lus og slikt

I disse skumle tider, hvor Agrippa igjen slenger ut hatske blogginnlegg over en lav støvel og Marianne Skånland gjør stort sett det samme, føler vi her på Iversen Revisited at det er på tide med en mer konstruktiv innfallsvinkel på dette med å være forelder. I dag følger altså en sak om noe som forårsaker mange søvnløse netter for foreldre der ute, og det er ikke barnevernet jeg snakker om. Til saken!

Er det ett ord foreldre frykter mer enn noe annet, så er det lus. Smak litt på det. Lus. Det svir litt helt bakerst i ganen, gjør det ikke? Jo, jeg har definitivt et poeng her. Prøv så å tenke deg at avkommet kommer hjem fra skolen, sprader inn fra vindfanget (du må late som om huset ditt er stort også, så får du ikke bare nedturer på livets landevei) og utbryter «Det klør, og jeg har gråhvit kaviar på fingra! Jeg tror jaggu jeg har fått lus, eller pedikulosis vulgaris som barnelegen sier!» mens han/hun illsint krafser seg bak ørene. Om du ikke allerede ligger i fosterstilling bak sofaen er det bare å la nettleservinduet stå oppe mens du tar deg en tur til stua – Iversen Revisited svikter deg ikke. Det er lov å uttrykke følelser, det oppfordres til og med!

Om du vil kan du også forestille deg følgende scenario: Ditt barn kommer hjem fra skolen og roper «Mamma/Pappa! Jeg har fått 5+ på engelskprøve! Er det ikke kult?» mens han/hun vifter febrilsk med engelskprøva. Føles det litt bedre nå? Fint. Tilbake til lus.

Her følger en lite oversikt over de mest fryktede lustypene og hvordan de bekjempes:

Hodelus:
Hodelusa er det man som oftest snakker om når man sier «lus». Er det snakk om «lusesesong» er det snakk om den tiden på året hvor hodelus florerer på barneskolene, vanligvis på høsten når luene kommer ut fra skapet. Luer er generelt noe forbanna visvas: Gro lange lokker som dekker ørene, la lua ligge. Det er nok det aller beste rådet mot hodelus, også får man stilig sveis i samme slengen! Kort hår er som kjent ikke spesielt stilig. Men om uløkka først er ute gjenkjenner man hodelus ganske enkelt; de sørger for en heftig kløe. Hvis man ser nøye etter i hårmanken til junior kan man få øye på små egg som sitter fast på hårstråene nær hodebunnen. Eggene er ovale og gråhvite, det er verre å få øye på selve lusa. Å kvitte seg med hodelus er ikke alltid like enkelt, men det finnes generelle grunnregler for hvordan man kvitter seg med de lusene som ikke sitter i skalpen, nemlig de rakkerne som har satt seg i klær og møbler:

For å fjerne de lusene som sitter i hodebunnen må man en tur på apoteket. Husk å sjekke hele husstanden før du drar, det kan godt hende du trenger MASSE lusemiddel. Kjøp Prioderm og les på pakka. Spedbarn bør bruke noe annet, men jeg aner ikke hva. Slå det opp. Ellers kan jo dette nettstedet være hendig.

Jentelus:
Om du har en sønn eller flere har du sikkert hørt om jentelus. Jeg anbefaler en kikk på tommelfingerbildet jeg har limt inn her for en innføring i hva slags faenskap den kan stelle i stand. Det er ikke rart menn frykter denne vesle satanbillen, for det er ikke måte på hva den vil ha å si for unge menns forhold til unge kvinner i årene fremover mot pensjonisttilværelsen.

Guttelus:
Disse er helt ufarlige. Faktisk er guttelus fryktelig hendig, da den har bruksområder du sikkert aldri hadde tenkt over at den i det hele tatt kunne ha. Du finner guttelus enklest ved å riste juniors sengetøy og feie opp de små frølignene lusene som faller av. Hell guttelusene i kokende vann og la dem ligge til de har svellet til tredobbel størrelse og flyter opp mot vannskorpa. Skyll de små kulene i kaldt vann og legg dem til tørk i vinduskarmen. I mellomtiden kan du lese Brødrene Karamasov, ikke la deg forvirre av alle de snodige navnene – det er en god bok. Etter åtte-ni dager bør kulene har tørket og skrumpet litt inn. Da skal du knuse dem og finmale i en morter. Pulveret kan nå brukes som gjødsel i potteplanter eller som hevingsmiddel i hveteboller.

Flatlus:
Ok. La oss være ærlige. Selv om ungen fremdeles bor hjemme kan det hende han eller hun fyker rundt og har seg. Man slutter aldri å være forelder, og det er derfor jeg tar med denne i oversikten. Dessuten følte jeg at jeg trengte litt mer tekst. Tekst er kult, og det er visst mest kredibelt å skrive masse når en først skriver. Flatlus er en liten sak som minner mest om en krabbe under forstørrelsesglasset. På engelsk kaller man dem også «the crabs», og disse røverne er det lettest å få via seksuell kontakt. I tillegg til selve lusa kan man også se små hvite egg i hårpryden, for som lus flest er det i hår flatlusa liker seg best. For å kvitte seg md flatlus bør man først gjøre de generelle tingene som også gjelder hodelus, i tillegg kan du stikke på apoteket for å handle en Malation. Åssen du bruker den står på pakka, og når du har tatt hånd om deg selv bør du ringe tidligere seksualpartnere slik at de kan komme og låne restene av Malationen. Avslutningsvis vil jeg bare opplyse om at Dagmara aldri har hatt flatlus (eller hodelus).

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg tar opp dette med lus , for ingen bruker lue i denne varmen? Vel, jeg er neimen ikke sikker sjøl. Peace out!

Dette innlegget er hentet fra Barndomshjemmet, og mangler derfor alle sine kommentarer.

Tre andre innlegg som kan ligne:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.