Foreldreskolen (del 3)

I “foreldreskolen” tas det opp saker og ting som vi alle husker fra de unge år. For dårlige foreldre er dette en serie som kommer til å være til stor hjelp, da jeg selv endte opp som et meget vellykket individ. Hva jeg skriver om kan være opp til dere, foreslå neste tema som en kommentar!

I dag: Den fornuftige ukelønnspolitikk & Det Store Godterispørsmålet

Noe av det vanskeligste man gjør som forelder er å administrere ukelønn og godteri. Her har mange mye å lære, og vi tar det viktigste først. Ukelønn er skumle greier. Om du er en av de svake sjelene som ikke nyter såpass med respekt at seksåringen ikke måker innkjørselen uten å kreve noe tilbake; da bør du følge med nå.

Det aller beste alternativet er å lære opp barna til å tro at de skylder deg noe. Selv om «jeg bar på deg i ni måneder» og «vi kjøper klærne dine» ikke er gode argumenter i den virkelige verden, så fungerer de fantastisk på småunger. Dårlig samvittighet er din venn. Er du flink nok til å spille dette kortet vil ukelønn være et ikke-tema til langt ut i ungdomsskolen, og det er en stund til Foreldreskolen har nådd dit. Om du derimot ikke får deg til slike råtne metoder, da er utbetaling eneste løsning.

Å bli enige om hva ungen skal gjøre og hva han/hun skal få betalt i uka er en dårlig løsning. Enkelt er nemlig ikke alltid best, selv om Rema1000 tror det. Dette vil bare føre til krangler over at søpla ikke ble tatt ut på tirsdag, også må dere regne ut hvor mye ukelønna skal reduseres den uka. Slitsom i lengden. Det kompliserte (eller litt mindre enkle, ihvertfall) er alltid det beste. Sett dere ned og utarbeid en liste over gjøremål, med oversikt over hvor mye det enkelte gjøremål er verdt i spenn. Sett også begrensning på hvor ofte i uka ett gjøremål kan utføres, slik at for eksempel «rydde rommet» ikke blir misbrukt ved at ungen rydder fem ganger i uka. Å slite litt for pengene er sunt. Etterhvert som de forskjellige gjøremålene blir utført kan barnet krysse av på lista og føre opp dato og klokkeslett, slik forbereder du også barnet ditt på deltidsjobbhelvetet han/hun vil oppleve med årene. Å føre timelister på Rimi er ganske kjipt, det er greit å ha et godt treningsgrunnlag.

Her er et veldig enkelt eksempel (Gjøremål, antall utføringer pr uke, lønn, dato og klokkeslett), sett gjerne opp som et skjema for bedre oversikt:

Rydde rommet (2): 20 kr – Utført __/__ kl __.__
Ta ut søpla (5): 10 kr – Utført __/__ kl __.__
Vaske opp (5):10 kr – Utført __/__ kl __.__
Klippe gresset (2): 30 kr – Utført __/__ kl __.__
Asfaltere innkjørselen (1): 150 kr – Utført __/__ kl __.__

På denne måten er det enkelt å holde oppsikt med hva som blir gjort, og om ungen din er lat blir det få utgifter. Husk at det er lov å hyre naboenes barn for gressklipp, send ut jobben på anbud! Ungen din er sikkert er like pill råtten som deg, under følger et skrekkeksempel.

ukelønn2

Over til godteridelen.

Som voksen og ansvarlig er det først og fremst viktig å stå fram som et forbilde, det er med andre ord lite lurt å sitte med sjokoladen i hånda mens man ber poden ligge unna marsipanen. I mitt barndomshjem var ikke dette et spesielt stort problem, mye fordi min mor er et solid kvinnfolk, litt fordi jeg aldri var så glad i marsipan. Etterhvert som man blir eldre blir søtsaker mindre og mindre spennende, og man lærer seg å gjemme dem bort. Et godt triks er å gjemme sjokoladen bak ting poden(e) ikke liker, eller rett og slett oppbevare alt søtt uten for vertikal rekkevidde. For veldig mange foreldre (utenom dårlige foreldre, som jeg ikke gidder å bruke tid på å skrive om i dag) er dette velkjente knep, det er som kjent ingenting galt med dobbelmoral sålenge barna ikke tar tegninga. Dessuten er sjokolade mer usunt for barna enn for deg, ihvertfall kan vi late som. Her er et par knep til for å holde unga unna det søte:

Å holde barna totalt unna godis er det beste, tannlegen blir dyr med alderen. At barna etterhvert flytter ut er ingen fordel i forhold til dentale utgifter, da studenter koster foreldre mer enn spedbarn, spesielt om de flytter på hybel. Om du vil ta den litt snillere linja kan du dele ut lørdagsgodt, for eksempel selleri med dip. Grønnsaker og rømmedip er en slager i barneselskaper også.

Helt til sist vil jeg dele en tilbakemelding med dere. Mange har ringt eller sendt meg e-post og bedt om min ekspertise i viktige barneoppdragelsesspørsmål de siste ukene, og Rigmor (44) fra Vadsø har sågar sendt meg et postkort (med et pent bilde av Vadsø by night på) med en problemstilling jeg følte at til en viss grad kan være relevant i forhold til ukelønnspolitiske spørsmål. Her er kortet og deler av mitt svar gjengitt i sin halvhet, Rigmor får naturligvis et mer utfyllende svar pr. brevpost:

«Kjære Iversen!

I lang tid har vi slitt med bortskjemte barn her hjemme. Barnas far er særdeles slepphendt med monetære verdier, derfor har jeg gått til det drastiske skritt å hive ham ut på gata. Siden gubben tjente alle pengene våre byr vår nye situasjon på vanskeligheter, siden barna er vant til et forbruk min arbeidsledighetstrygd og barnetrygd ikke kan opprettholde. Yngstemann har også utviklet et avhengighetsforhold til Daimkuler, vaniljesaus og Solo, luksus jeg ikke lenger har lyst til å kjøpe inn hverken lørdag eller ellers. Du er mitt siste håp, Iversen, hvordan får vi til en sunn balanse?

Hilsen Rigmor

<Adresse sensurert>

PS: Jeg elsker deg, foreldreskolen redder liv.»

Kjære Rigmor!

Tusen takk for pent postkort og varme ord. Jeg håper Foreldreskolens del 3 har vært litt til hjelp i situasjonen din, selv om den ikke nødvendigvis passer perfekt i skoen, hva din vanskelige situasjon angår. Ellers må du ha gratulasjoner for å ha kasta ut daukjøttet, selv vokste jeg opp med enslig mor og kom godt ut av det.

Hilsen Iversen

Tre andre innlegg som kan ligne:

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.