Filmer du kanskje har sett, men uansett bør se en gang til (20. installasjon)

Spoorloos (1988)

sporlosI denne tyvende utgaven av «Filmer du kanskje har sett» gikk hele oppskriften i vasken. Vanligvis innleder jeg jo med et sitat, følger opp med litt småprat og avslutter med enda ett sitat. Det blir trøblete når filmen er nederlandsk – litt tøvete å oversette et sitat fra et språk jeg ikke forstår, liksom. Sitatdelen gikk altså til hekkefjell denne gangen, og det gjenstår å se om den vender tilbake i neste utgave.

Men kommer det flere utgaver (dramatisk musikk)? Tyve er jo et fin, rundt tall…

Dette er en perle av en film som i ettertid ble dratt ganske kraftig gjennom gjørma av amerikanere. Det vil si, visstnok er remaken en ganske kurant film med veldig solide skuespillere (og samme regissør) – men slutten er selvsagt skrevet om. Jeg skal ikke skryte på meg å ha sett the Vanishing (1993), men jeg kan jo levende tenke meg hvor skuffa jeg ville blitt over slutten jeg har sniklest meg til at man har brukt der. Spoorloos slutter nemlig akkurat som den skal. Kurt Russell-filmen Breakdown (1997) leker også med tematikken fra Spoorloos, men lever sitt eget liv og tjener stort på det totalt sett. Sånn i tilfelle du har sett den.

For at en film skal slutte må man først komme i gang, og i den anledning har jeg planer om å dra et lite sammendrag av handlinga nå. Vi får møte det spreke paret Rex og Saskia som er på ferie i Frankrike. Etter litt biltrøbbel og kjekling svinger de innom en bensinstasjon, hvor Rex fyller tanken mens Saskia stikker for å handle brus. Det høres ut som en trivelig bilferie, men så er det altså slutt. For Saskia kommer aldri tilbake med brus. Hun forsvinner helt, og det eneste holdepunktet Rex har er et kornete foto han har knipset av en han mener må være henne på vei mot kassa på bensinstasjonen. Tre år senere møter vi Rex på hjemmebane, fremdeles hjemsøkt av minnene om Saskia og spekulasjoner over hennes skjebne. Snodig nok har han likevel fått seg ny dame, men hun forlater ham. Rexegutt, som jo allerede er besatt av tanken på hva som kan ha skjedd, får nemlig postkort fra Frankrike en dag. Det er filmens skurk (av typen grønnjævlig skummel) som i beste Bond-stil vil leke seg litt til med den nedbrutte karen…

spoorloosDere husker at sitatet helt i starten gikk i vasken? Vel, det ser dårlig ut for den obligatoriske gjennomgangen av de viktigste skuespillerne og regissør også. Nederland er ikke akkurat det landet som har pusha ut flest av mine favorittfilmer, faktisk kommer jeg bare på en til som har falt i smak (les: som jeg husker å ha sett). Den ble produsert samme år som Spoorloos og heter Amsterdamned. Jeg mener, man må jo elske en film med et så fantastisk ordspill i tittelen (Ordet spoorloos klinger jo for øvrig også ganske bra)? En herlig slasher er det også, med et lekkert soundtrack signert Loïs Lane (vi får kalle dette et bonusavsnitt). Amsterdamned handler om frykten som brer seg i byen når en mystisk dykker sniker seg rundt i kanalene og kverker folk både her og der. Typisk NRK2-film en torsdagskveld ved årtusenskiftet, minnes jeg.

Se opp for amerikanske remakes, dritskumle kjemilærere og et par av tidenes mest dysfunksjonelle parforhold.

Saskiaaa..!

Stikkord: , ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Amerikanske remakes suger. Ganske enkelt.

Tja, jeg vet ikke om jeg syns amerikanerne er spesielt ille, men det er vel mest fordi man sjelden ser andre gjøre remakes. :D Til tider kan jo remakes være kule også, for den saks skyld. Jeg skrev litt om dette for en stund siden, om det er av interesse: Gamle filmer blir som nye – eller omvendt? :)

Tja, hvis vi med «amerikanske remakes» begrenser oss til tilfeller hvor amerikanerne tar en populær utenlandsk film, føkker opp handlingen og forandrer alle sterke kvinnelige karakterer til ynkelige dotter, da er det ingen tvil om at de suger.
Men hvis vi tar med endel tilfeller hvor de lager en ny og bedre versjon av en skikkelig hollywood-brøler, da hender det at de ikke suger like mye.

Marina: Jeg foreslår at du røsker opp i dette med et langt blogginnlegg. Til en viss grad er jeg enig i at Hollywood lager ekstremt mye søppel av gode utenlandske filmer, selv om jeg ikke på stående fot kommer på noen kvinneroller som ble svakere. I «Insomnia» var det kanskje stikk motsatt? De gamle brølerne syns jeg ofte blir solide, gjerne bedre enn forgjengerne. Det trøblete er jo når man skal lage remakes av filmer som allerede var knall (Omen, Wicker man osv).

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.