Når noe festlig feiler

needleDet kan være kjekt å lese dette innlegget før du skummer videre.

Tirsdag kveld kom jeg hjem etter en langhelg i svigerbryllup (hipp, hipp), og fant noe snodig på døra mi. Bildet er klikkbart, men for en ekte Iversen-Experience holder det å se på minibildet – jeg noterte meg nemlig ikkeverktøyet som ligger snøret inn i sløyfa før noen gjorde meg oppmerksom på den dagen etterpå.

«Merkelige greier», tenke en svaksynt Ivers, men rakk ikke å tenke mer over det før det bar inn i gangen – det vil si tre centimeter inn i gangen. Hvorfor det gikk så fort tar vi siden, i avsnittet «alt som gikk galt». Hva som møtte meg etter åpnet dør så omtrent ut som neste bilde, knipset fra den andre siden under prosessen. Hvordan jeg har bilder av de skyldige under aksjonen er kanskje et spørsmål som melder seg; jeg kan opplyse om at skurkene også misbrukte mitt eget digitalkamera på det groveste. Noen av bildene er for sterke for denne kosebloggen.

balloons

Og ja, de ballongene som ligger rundt omkring ble alle presset inn der det allerede ligger en meter fra før av. Hvordan folka kom seg ut fra leiligheten etterpå uten å sprekke en haug med ballonger er sikkert også en fin historie, men den må nesten noen andre fortelle. Jeg var på dette tidspunkt trygt plassert i Svigerland.

Jeg nekter ikke for at en entré stappfull av ballonger er en nydelig practical joke – man er da ingen gretten gubbe heller (jo, jeg er vel det, men syns likevel dette egentlig var ganske artig i utgangspunktet). Imidlertid vil jeg dele ut noen gode råd til andre pranksters som vurderer å prøve på det samme. Det kan nemlig fort gå fryktelig galt…

Klokka 22, tirsdag kveld, kom jeg altså hjem med toget. De siste dagene i Porsgrunn var koselige, men ble litt ødelagt av en del heftige allergiske reaksjoner mot gresspollen. Såpass ille hadde det vært at halsen ga etter, og sammen med all snørra hostet jeg også opp blod. I heisen opp til leiligheten ble det ganske ille, og jeg hastet inn på badet for å pusse nese og få hostet i vasken. Dette kan vi jo kalle den delen av den mislykkede timinga som ingen kunne forutse. Tidspunktet, derimot, var ikke særlig ideelt. Vi har naboer, og alle har spedbarn. I det jeg åpna døra sprakk det fem-seks ballonger, og i det jeg hørte barneskrik fra alle kanter forstod jeg at sjansen for å unngå foreldrenes vrede var omvendt proporsjonalt stor med sjansen for å rømme fort inn i leiligheten. Det sørget naturligvis ballongtettheten for. Dermed sto jeg der da, med blod og snørr i ansiktet og på døra, mens to mødre og en far forklarte at man ikke kunne oppføre seg slik så sent på kvelden. Herlig.

Når jeg endelig fikk kommet meg inn i gangen måtte jeg være forsiktig for ikke å sprekke ballongene. Jeg tok av meg skoene og kjempet meg gjennom fargehavet for å åpne døra inn til stua da jeg kjente at noe ikke var helt som det skulle. Hele gulvet i gangen var dekket av ca halvannen centimeter med vann, og i midten lå fillerya vår pent brettet sammen – søkkvåt. Det var omtrent på dette punktet jeg begynte å bli irritert. Jeg fikk dyttet ballonger rundt omkring i stua og kjøkkenet for senere sprekking, og tørket opp en del av vannet slik at jeg fikk en semi-fri passasje til badet resten av kvelden. Vi har i ettertid konkludert med at vannet må ha vært et resultat av kondensert spytt fra ballongblåsing. Det er far fetched, men det er alt jeg har. Om du er en luring som kan foreslå en løsning som ikke involverer råtne venner (for så ekle er de naturligvis ikke, jeg må nok en gang understreke at dette er et eksempel på noe morsomt som gikk skeis) er det bare å si fra.

Så der satt jeg, med ballonger over hele gulvet i leiligheten vi vasket før vi reiste. Siden jeg bestemte meg for å ikke gi noen tilfredsstillelse ved å ringe og klage min nød fikk jeg pent rydde opp selv også, og jeg kan love deg at våte ballonger ikke er spesielt artige å feie rundt omkring. Heldigvis måtte jeg vente med dette til dagen derpå, av opplagte grunner.

Her er de skyldige, fotografert av en ukjent trikkefører (og forrædersk blomstervanner & dyrepasser). Se som de allerede skammer seg!

skurkene

Moralen er: Gjør dette hjemme, absolutt! Men – vurder timing et par hakk bedre (for eksempel er nok folk mer mottagelige for denne etter en dag på stranda eller skolen enn etter en kjip togtur), blås opp ballongene med pumpe (selv om halve moroa forsvinner) og legg igjen en lapp med lovnader om opprydding. Med fare for å ytterlige øke denne bloggens rykte som altfor jovial; det er ikke noe moro når offeret for en sånn spøk må bruke en time på å blidgjøre naboene (og husdyrene sine) dagen etter, før han spør «men er det ok at jeg sprekker tohundreogfemti ballonger nå, mens dere er våkne?».

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

ha ha ha…

For en genial practical joke :O)

Hehehehe…den var ganske bra, men skjønner at tidspunktet var litt dårlig.
Pluss at søte dyra ble litt redde og.

Det jeg egentlig lurer på er hvorfor de ikke stakk oppom her for å låne ballong-pumpen min. Det er noe alle småbarnsforeldre har. Da hadde du unngått både kondens og klin etterpå (desinfisering?).

I tillegg kunne de selvsagt ha blåst opp mange flere ballonger.

Dette kun til orientering.

:D

250 ballonger er ikke nok for en slik prank. Det må være minst to tusen så hvert skritt eller hver bevegelse sprekker en ballong eller to. Da snakker vi! Men det krever ballongpumpe ja.

føler du at vi klager mye, siden du har bytta navn fra «mølla» til «klageboksen»?

Knut: «Genial» er vel å ta skikkelig hardt i, men den kunne fort blitt artig.

Rutha: Så sant.

Iskwew: Ja, det hadde nok vært best – for det begynner å lukte råte i gangen vår nå. Litt urolig. Innrømmer det.

Sam: Hehe, du får henge med dem og vise hvor skapet skal stå neste gang. :D

Tamara: Nei, jeg syns de aller fleste er fryktelig greie, det var mest ment som en morsomhet. For å unngå videre misforståelser har jeg endret det nå. ;)

Ho ho! Jeg gleder meg til det er Kristins tur, men er veldig spent på om dere klarer å overgå dette og rommet til Ole…

@røverdatter: Muahahaha… Don’t underestimate our sneakiness!

Thomas: Det er notert.

jeg mener det ikke så mye er joken det er noe feil med, som naboene dine. folk må da greie å være litt kule selv om de formerer seg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du måtte smelle ballongene med en gang. Hadde det ikke vært gøy å hatt leiligheten full av ballonger i noen dager?

Ja, jeg er spent på hva Kristin har i vente!! Bare rop ut hvis jeg kan brukes til noe…

(Kan kanskje skaffe til veie ting, eller bidra med annen informasjon som den slektningen jeg er.)

Røvis: Nå begynner det jo å bli et stort problem at vi ikke finner på noe, og at alle forventer å bli lurt. Kanskje et helt utenforstående offer må til?

Thomas: Åh, du har noe på gang? Betryggende. :D

Ørjan: Jeg er til en viss grad enig, men vi bor i en studentblokk forbeholdt par med barn – da blir det litt enklere å forstå reaksjonene. Skarpe smell like etter at bebisene har sovna tror jeg at jeg også hadde blitt litt gretten av. For øvrig har jeg bare godt å si om naboene på egen etasje, men de under oss er noen forbaska suppegjøker. Godt å få det ut.

Sonja: Nei. Ikke gøy. Veldig plagsomt, spesielt når jeg må på do langt på natt og er livredd for å smelle noen av ballongene på veien.

Annikken: Notert! Alltid fint med en insider.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.